Ikke så delt likevel

Gapet øker mellom høye og lave inntekter i Europa. Samtidig lever rike og fattige stadig lenger fra hverandre, noe som igjen kan bli katastrofalt for den sosiale stabiliteten og byenes konkurranseevne mot andre byer.

– Denne geografiske segregeringen kan bli et arnested for misforståelser og sosial uro, sier professor Maarten Vam Ham ved Delft universitetet for teknologi i Nederland.

Han står som hovedforfatter bak studien «Socio-Economic Segregation in European Capital Cities».

Oslo har en historie med økonomiske og sosiale skiller. De med høyere inntekter har ofte bosatt seg på vestkanten og de med lavere inntekter på østkanten. Men i studien om europeiske byer kommer Oslo best ut blant de 13 byene som undersøkes, når forskerne ser på inntekt og sosiale forskjeller.

LES OGSÅ: Her er den blå byen

Professor: – Ikke overrasket

Professor Thomas Hylland Eriksen ved Universitetet i Oslo (UiO) mener det at Norge kommer godt ut i studien, ikke er overraskende. Det er nemlig større mobilitet og kontakt mellom folk i Oslo enn i andre storbyer. Folk bor for eksempel i én del av byen og jobber i en annen.

– Jeg sier til mine besøkende fra utlandet at Oslo er en klassedelt by, men atypisk. Vi har klare ideer om vestkant og østkant, men økonomisk og sosialt er forskjellene mindre enn i andre storbyer, sier Hylland Eriksen.

Dette får stor betydning for sosial mobilitet og utdanning, og det gir en tillit mennesker imellom og til stat og kommune.

En delt by er problematisk på flere vis.

– Dermed blir det ikke ett moralsk fellesskap, men flere, som ikke stoler på hverandre. Dette kan igjen føre til blant annet økt kriminalitet og svekket tillit, sier Hylland Eriksen.

Løsningen er delvis politisk, men utfordringene er sammensatte.

– En aktiv boligpolitikk vil for eksempel være et godt virkemiddel, sier professoren.

LES OGSÅ: Groruddalen var klassedelt lenge før innvandrerne kom

Avstand

Studien sammenligner 2001 med 2011 og viser at sosialt mangfold reduseres i mange områder og byer. Sosiale og økonomiske forskjeller gjør at folk med høye inntekter bor stadig lenger fra dem med lave inntekter.

– De senere tids opptøyer i byer som Paris, London og Stockholm kan ikke ses på løsrevet fra konsentrasjonen av fattigdom i disse byene, sier professor Van Ham.

Studien ser hovedsakelig på inntekt, men også etnisitet vil kunne spille inn i enkelte tilfeller. I Stockholm er det slik, men ser man til baltiske byer som Riga og Vilnius, er det lite skille i disse byene.

Den delte byen kan på sikt bli utarmet om de økonomiske forskjellene fortsetter å øke, ifølge rapporten. Byene blir rett og slett ikke attraktive nok for middelklassen eller investorer, mens kommunen taper skatteinntekter, skolene forfaller og byenes fellesareal kan forvitre.

Professor Van Ham mener investering i utdannelse og sosial mobilitet er løsningen.

– Segregering er delvis et resultat av politiske prioriteringer, og de politiske systemene kan også sørge for å snu dette, skriver Van Ham.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!