Nyheter

Hverdag på Valle

APEROPET: Med nytt stadion på Valle har det åpnet seg muligheter for Vålerenga. Nå gjelder det at alle – spillere, supportere, klubb – jobber for å gjøre mest mulig ut av mulighetene. For så langt har resultatene uteblitt.

Åpningshelga 9.–10. september ble en real fest for Vålerenga på det nye stadionet på Valle. Resultatene var det både òg med (damene vant, herrene og rekruttene tapte), men Vålerengas supportere og fans, tilskuere og flanører skapte en ekstatisk stemning.

I deler av helgen framsto supportertribunen som Den Blå Veggen som det var håpet at den skulle bli, og resten av stadion heiv seg på. De ropte, hylte og sang. Og fortsatt er det forbedringspotensial. Men først og fremst må vi få inn over oss at åpningsfestkvelden er over.

Nå er det hverdag på Valle. Og alle vet at med hverdagen kommer jobben som må gjøres. «Idrett er ikke det samme som underholdning», lyder en innstendig formaning fra Nils Henrik Smith i det seneste nummeret av det eminente norske fotballbladet Josimar. Selv om idretten kan være underholdende, så vil det for min del som VIF-supporter være en mye bedre kamp til helgen om Vålerenga vinner 1–0 etter et sleivspark enn om tilreisende Brann vinner 10–9 etter perlescoringer begge veier i en kamp som svinger fram og tilbake.

Den iboende tanken bak fotball er å vinne. Også her er det hverdag på Valle. Og alle vet at med hverdagen så kommer jobben som må gjøres.

For supporteren handler hverdagen om å synge litt bedre selv om det går i motbakke, delta på den sangen du syns er tung, dra til en ekstra runde for å kanskje kunne få sidemannen til å bidra litt også. Fordi – selv om det ikke alltid virker slik – så merker laget at det er stemning. Og laget presterer basert på det. Men hverdagen som supporter er også å gå på den ekstra kampen med det andre laget som trenger hjelp.

Derfor er ikke denne helgen bare herrenes oppgjør mot Brann søndag klokka 20, men også Vålerenga-damenes kamp i morgen klokka 14 mot Avaldsnes’ og Vålerengas rekrutter mot Brumunddal mandag klokka 18.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Den nye storstua kler festdager ekstremt godt. Med dette enorme privilegiet følger det også forpliktelser. Dét er hverdagene. Regnværsdagene. Høstdagene med frost. Noen vil opplagt ta disse forpliktelsene, men også vi andre skal bidra til at Vålerenga Kultur- og Idrettspark skal bli et fort, en fryktet hjemmearena på ulike nivåer. At hverdagen for de andre lagene skal bli tung når de vet at det er Vålerenga borte som venter.

For spillerne i Vålerenga handler hverdagen om å jobbe litt ekstra hardt, stå igjen etter trening og øve på mottak og medtak, avslutninger og dødballer. Om å gjøre jobben. Ryktene går om at det langt fra er alle som er villige til å ta den ekstra jobben, men også om de få som er så profesjonelle i sin innstilling at det ikke er vanskelig å blinke seg ut et forbilde man etteraper eller i det minste streber etter å være.

Men hverdagen i Vålerenga skal også for spillerne handle om å «være Vålerenga», altså å representere klubben når man er ute, men også å se nytten, gleden og behovet av å skrive autografer når noen ber om det. Vi i bloggkollektivet på aperopet.no forventer ikke at alle som signerer kontrakt for å spille på Valle umiddelbart vet hvem Tuben og Tippen er, eller husker antallet kamper Lorenzo Caroprese har på A-laget, men vi tror at man blir en bedre Vålerenga-spiller om man har gått veien fra Kjerka til Stadion og kjenner til at klubben har sine røtter i trehusbebyggelsen.

Les også: Om å komme hjem

Som en del av denne utdannelsen er det viktig at spillerne tar seg en tur, eller i hvert fall blir forklart at det er mulig å ta seg en tur på de andre Vålerenga-lagene sine kamper. Som ung rekrutt er det utrolig motiverende å vite at en klubblegende som Moa, Daniel Fredheim Holm eller Christian Grindheim er blant de 200 som er for å se på deg en sur mandagskveld.

Etter onsdagens semifinaletap mot Sarpsborg i cupen er det igjen hverdag på Valle. Det er et helt år å trene på å bli best i landet i cup. Vi skal ikke spille flere kamper på Ullevaal i år, og kan i stedet tenne adventslysene hjemme. Men med hverdagen så kommer jobben som må gjøres.

Vålerenga-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen, Trond Erik Sandgren og Kjell Henning Thon skriver i Dagsavisen hver fredag, under vignetten Aperopet.

Mer fra Dagsavisen