Helt på joret

3

Jor

Torggata 18

[ www.jor.no ]

Mat           2

Meny         3

Miljø          5

Service       4

Prisnivå      3

I Oslos nykonstruerte hipsterstrøk Torggata har en grønn spire presset seg fram på hjørnet mot Bernt Ankers gate. Sesongens nye skudd har fått navnet Jor. Ideen er å servere grønn, økologisk og kortreist mat, og målet oppleves å være at Jor skal vise oss hvor overraskende godt det helt naturlige er.

Vi var oppriktig spent på hva de kunne få til. Åpne til sinns satt vi oss til bords i de nydelige lokalene. Åpent kjøkken, tunge gråtoner og en vegg med grønne planter preger det lille, intime lokalet, og sammen med de enorme vinduene, er rammene for opplevelsen veldig gode. Så tett på gata er man at en nesten får følelsen av å sitte i fred og ro midt ute i den heseblesende desemberettermiddagen. Mørket innbyr til rødvin, og vi tar i blinde to husets rødvin. Completo, en i overkant saftig og pregløs Barbera fra Piemonte. Biodynamisk, selvfølgelig. Det var et omen om det som skulle komme.

LES OGSÅ: Lar tvilen komme Justisen til gode

Menyen er ikke helt intuitiv og det krever litt tid og bistand for helt å knekke koden. Men Jor tilbyr småretter og en liten hovedrett med 100 gram kjøtt, fisk eller skalldyr – og vegetar. Samt en «stor smak av jor», en seksrettersmeny. Ok, vi plukker med oss fra det grønne fatet hver vår jordskokk og blokålkjernepuré, med rot-chips og tørket fenalår. Det i overkant enkle valget «kålhode» fristet ikke. Men jordskokk er alltid godt. Vi var fortsatt i den tro, i hvert fall. Rødbeter og gulbeter med erter og blåmuggost og langtidsbakte gresskar med yoghurt, sitronskall og sylta løk. Som hovedrett tok løvinnen and, med svartkål og rosiner, løven fersk torsk fra Ålesund med karamellisert løk. Også må vi ha brød, ropte vi nesten i kor. Brødets rykte har nådd oss på byen. Fra den økologisk/biodynamisk-dominerte vinlista velger vi den hvite, greske perlen fra Santorini, Assyrtiko Wild Ferment. Klassevin.

– Er dette brødet stekt? Forfjamset bryter løvinnen brødet av dalahvete og emmer. Nei, det var det ikke. Rått, var det. Og resten av brød-garnityret var heller ikke veldig imponerende: En smakløs rødkålskrem og kål- og reddik-pickles som ikke hadde rukket å bli pickles. For dedikerte karboholikere var forsmaken nedslående. – Triste greier, eller? Løven og løvinnen kikket engstelig på hverandre.

– Babygrøt! snerret løven. Fra deig var det bare én vei: opp. Trodde vi. Men nedturen fortsatte. Den imøtesette jordskokkpureen kom med deilig garnityr, men når det var borte, satt man igjen med en svært raus porsjon helt smakløs og helt ubalansert grøt. – Det både ser ut og smaker som babygrøt, ja. Dette orker jeg ikke spise opp – og jeg som elsker jordskokk, survet løvinnen.

De to andre forrettene, rødbeter og gresskar, var heller ingen bomber av smak, men like fullt bedre enn vassgrøten av en puré. Det hjalp selvsagt ikke på aromaene at rettene kom kjøleskapskalde på bordet. Uforståelig av alle andre grunner enn logistikk, men det er jo synd å bli belemret med som gjest. Rødbetene hadde god struktur og konsistens, og det falt i smak hos løven. Løvinnen var ikke imponert over beteanretningen, men var derimot svært lykkelig over langtidsbakt gresskar med yoghurt, honning og syltet sitronskall. – Dette var nydelig! Perfekt balanse mellom smakene. Den hittil beste opplevelsen.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Det var klart for hovedrett. Hennes and kom vraltende i fint tempo, mens hans fisk var forsvunnet i kålen på kjøkkenet og blitt forvandlet til dagens vegetar. Fra kjøkkenet smalt det: – No! He said fish.

And fra Holte gård, med svartkål med artisjokk og sultan- og appelsinsjy. Artisjokken var umerkelig og anda helt gjennomsnittlig, og kombinasjonen av sultanrosiner, svartkål og en sinnssvakt syrlig, syltet rødløk overdøvet den eventuelle smaken av kjøttet. Tilbehøret hadde en altfor fet konsistens til å supplere anda, og det var brukt rikelig med salt. Den lille etsende løkbiten måtte kommenteres til vår unge, tatoverte kelner, fordi løkkonsistensen var forsvunnet i syrebadet. Hans svar var ikke betryggende: – Hvor fant du den?

Mens løvinnen rev og slet i anda, måtte partneren vente en god stund på at vegetar skulle bli til fisk. Og da det pyttlille fiskestykket endelig kom, og løvinnen nesten var ferdigspist, så var det ikke helt gjennomtrukket. Fisken skulle fått litt mer tid. Men vi ville ikke spist middag sammen om den skulle vært sendt ut igjen. Men: Fiskeretten med karamellisert løk, timian og hvitløk var strålende, og med masse smak. Og grekeren? En perfekt følgesvenn.

Ut og spise? Les flere restaurantanmeldelser her!

Dessert: Ok, det grønne skiftet må komme, men må det gjelde dessertene også? Sjokoladebiter med bringebær og chips av gul bete, på løvinnen, mens løven var tøff og valgte bakt søtpotet med smeltet geitost og is på kondensert melk. Nei og nei. Sjokoladen trist, betene smakløse og på feil sted til feil tid. Og søtpoteter har ingenting i en dessert å gjøre. Kvalmende, råtten smak og ubehagelig konsistens, for denne magen.

Med den skuffende desserten i kroppen forlot de det grønne eksperimentet, skjønt enige om at Jor var en gedigen skuffelse. – Keiserens nye klær? Absolutt.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!