Annonse
Larsen restaurant på Majorstuen er kanskje ikke så gammel som skisportens vugge, men tradisjonene sitter fortsatt i veggene. Bokstavelig talt.

Godt utenfor sporet

Noen ganger er det enkelt. Larsen på Majorstuen er et godt eksempel på at de gamle traverne er akkurat det du trenger i en travel hverdag.

Annonse
Oslo

 

4

Larsen Restaurant

Sørkedalsveien 1B

Tlf: 22606492

Mat                    4

Meny                 4

Miljø                  5

Service             4

Prisnivå             5

Det graves, bygges, rehabiliteres og reises nytt. Men noe består også. Blant stillaser og store hull i asfalten på Majorstuen ligger Larsen nesten slik stedet alltid har gjort. Likevel er nok Larsen og andre stolte etablissementer på vestkanten blitt litt glemt på grunn av at lignende steder lenger øst i byen er blitt så patriotisk framsnakket at selv hipsterne nå spiser kokte poteter. Og nettopp derfor er disse stedene verdt å minne om, som levende kulturarv, enten de heter «Valka» eller Larsen.

På sistnevnte er det kanskje ikke lenger lapskausrunden på femmila og kvaliteten på nye treski som diskuteres mellom båsene, slik man kan tenke seg det var da tradisjonsrestauranten var samlingssted for det kjendistunge skimiljøet i Oslo etter åpningen på begynnelsen av 1950-tallet. Nå er det heller Hareide og Lars Lagerbäck som får gjennomgå av skråsikre synsere, som har bestilt «dagens» og en halvliter til sympatisk pris. Noe endrer seg imidlertid aldri på stedet der Ingvar Ambjørnsen – vel å merke i romanen, filmversjonen valgte Valkyrien – serverte Elling og Kjell-Bjarne flesk og duppe. Det kan du fortsatt få, om du bestiller «dagens» på en torsdag. Sannsynligheten er dessuten stor for at klientellet som møtte de litterære gjestene sitter på Larsen fortsatt og takler sine små hverdagsproblemer, slik de gjør når Byløvene stikker innom.

«Der ringer’a. Harru ikke snakka me’a i dag?»

Det ropes i en bås litt lenger inne i lokalet. Stemningen er i ferd med å bli krakilsk på den ene kameratens vegne, en mindre katastrofe er åpenbart under oppseiling.

«Nei, var for full», svarer han som blir oppringt.

«I går da? Du skulle jo ringe’a?»

«Da var jeg dritings».

«Ja, men du må i hveffall ikke ta tel’fon nå. Nei! Nå tok du’n! Si du er opptatt!»

Det ble ikke dagens flesk og duppe på Byløvene, og heller ikke fisken som var dagens dagen i forveien. Likevel fikk vi svaret på hvorfor det alltid er fullt på Larsen, enten man går forbi en travel ettermiddag eller på vei til T-banen fra Colosseum kino på kveldstid. Larsen er det man med litt ærefrykt i stemmen kan kalle et brunt sted, et stamsted for mange, men også et middagssted der kjøkkenet serverer real mat til rimelig pris.

Det dels utskårne treverket som ble skiftet ut for noen år siden er godt innsatt med lakk, så det rent ut glinser av det, mens veggene og interiøret for øvrig er en mellomting mellom rustikk fjellstue, isenkramforretning og premieskapet til en stor skiforening. Dessuten er noen veldig glad i potteplanter.

Servitørene jobber fra baren i hjørnet, med haukeblikk over det folksomme lokalet. Her trenger ingen å vente lenge, verken på et smil, på maten eller på en ny øl, som selges inn fra servitøren i god tid før siste slurk er tatt av den gamle.

– Se, de har snegler med hvitløk, det hadde de sikkert ikke da stedet åpnet, sier Byløven, som gransker en meny med både småretter og et større middagstilbud ved siden av de rettene som er forbeholdt de ulike ukedagene.

– Men rundstykkene kunne de ha spart seg. Dette er halvstekt fra supermarkedet ved siden av.

Det var også den eneste skuffelsen. En rykende porsjon fårikål i en dyp og stor tallerken seiler forbi som en påminnelse om hvilken årstid vi er i, og det allerede før stedet har tatt makrellen av sommermenyen. Vedkommende skal være usedvanlig utsultet om han ikke blir mett av den. Husmannskost i store porsjoner er stikkordet, og det er godt!

– Dette lammet er overraskende mørt og smakfullt, er konklusjonen når en tallerken indrefilet av lam er smakt på. Rødvinssausen er tykk, med et personlig sting som ikke fås kjøpt på pose. De friske grønnsakene er ferske, perfekt tilberedt og har både fargeglans og motstand. Rett og slett godt.

Vinkartet er enkelt og ikke så rent lite inspirert av polets bestselgere, og det er gode valg til sjarmerende priser på rett over tre hundrelapper.

– Prisene kan i hvert fall ingen av de nærliggende hamle opp med, selv om restauranttilbudet i nabolaget har økt betraktelig de siste årene, sier Byløven.

Sushistedene har dukket opp som paddehatter, Billabong ligger like ved som et utpreget studentsted og Kverneriet har som kjent tatt burgerpublikummet med storm. Larsen har imidlertid særpreget, fastslår Byløvene, og legger til at trivselen og den helt unike atmosfæren gjør det til et godt og solid valg om man er i nabolaget.

Dessuten er samtalene over og rundt bordene verdt besøket alene. Hvordan tror du det gikk med han stakkaren som tok den telefonen han ikke burde? Han er i hvert fall borte nå.

Annonse