Gir strykkarakter

Slik reagerer SV-leder Audun Lysbakken på beslutningen til statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) om å avvikle forsøksordningen med 600 flere lærere i ungdomsskolen. Ordningen ble vedtatt av den rødgrønne regjeringen høsten 2012.

Dagsavisen omtalte saken både torsdag og fredag.

– Kunnskapsministeren burde av alle være interessert i kunnskap. I stedet har han vist total mangel på interesse for et prosjekt til 1,5 milliarder kroner, sier Lysbakken.

Han mener det minste Røe Isaksen burde ha sørget for, er en følgeevaluering av forsøksordningen før han fattet beslutningen om å avvikle den.

– Alt annet er useriøst, sier Lysbakken.

LES OGSÅ: «Sier opp» 600 lærere – skylder på de rødgrønne

– Pinlig retrett

Da SV-lederen tok opp saken i Stortinget torsdag, med bakgrunn i Dagsavisens oppslag, svarte Røe Isaksen blant annet på følgende måte:

«Hvis man skal drive god følgeforskning, kan man ikke gjøre det to eller tre år ut i et prosjekt, da må man fra første øyeblikk rigge følgeforskningen, slik at man kan dokumentere eventuelle positive effekter av det. Det ble ikke gjort. Da var det heller ikke mulig å gjøre noe med det i etterkant.»

– Røe Isaksen svarte med å angripe den rødgrønne regjeringen, men det er han selv som har latt være å gjøre noe, påpeker Lysbakken.

– I statsbudsjettet for 2013 står det at det skal være følgeforskning knyttet til prosjektet.

Dette ble også Røe Isaksen klar over i løpet av debatten.

«Det var ikke riktig at det ikke var knyttet følgeforskning til det i utgangspunktet, men det er riktig at det ikke ble fulgt opp med følgeforskning. Rett skal være rett, også i opphetede debatter», måtte han etter hvert erkjenne.

– En pinlig retrett, kommenterer Lysbakken.

– Kunnskapsministeren har ikke gjort jobben sin. Først torsdag oppdaget han det.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

LES OGSÅ: Regjeringen «sier opp» 600 lærere

– Trenger stillingene

Lysbakkens engasjement for saken er ikke overaskende, etter som det var nettopp SV ved daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen, som sørget for at ungdomsskolen ble styrket med 600 lærerstillinger over en fireårsperiode.

– Helst skulle vi da ha sett at disse stillingene ble permanente, men det fikk vi ikke til, forteller Lysbakken.

– Hvordan vet du at det er riktig å videreføre disse stillingene, før en evaluering som den du selv etterlyser, er gjennomført?

– Tilbakemeldingene jeg har fått fra skoler og lærere er at det har vært et veldig sterkt behov for ekstra ressurser. Med disse lærerne er det mulig med undervisning i mindre grupper, eller også flere lærere i større grupper. Muligheten for å følge opp hver enkelt og de som sakker akterut blir også større, svarer Lysbakken.

– Høyre er ikke tilhenger av å øke lærertettheten. De var motstander av de 600 stillingene da vedtaket ble fattet, tilføyer han.

Sjekk om dine barn rammes: Her er hele listen over skoler som mister lærere