Nyheter

Gir miljøgevinst

I stedet for å kjøpe småis, fyller vi fryseren med isbokser og store pakninger. Det er bra for miljøet.

Selv om varmen for fullt har slått inn i Osloområdet, har forsommeren vært relativt kjølig.

Det har gitt utslag på småissalget.

Les også: Diplom-Is-dronninga

Kald

– Sommeren i år har vært kald sammenlignet med i fjor, og dermed har salget av småis sunket med 1,5 prosent. Heldigvis har vi klart å utjevne dette ved å satse på multipakker med blant annet kroneis, sier John Kjellesvik, salgsdirektør i Hennig-Olsen i en pressemelding.

– Det har også gått mye kuleis og softis, blant annet til cateringmarkedet, forklarer han.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Gevinst

Grunnen til at mindre salg av småis, og mer salg av isbokser og storpakninger gir en miljøgevinst er enkel:

Kartongen som følger med multipakkene, og ikke minst plastboksene som kuleisen kommer i, er avfall som enkelt lar seg materialgjenvunne.

– Det er lett å skylle en isboks og legge den sammen med annen plastemballasje i kommunens innsamlingsordning. Dermed stiger gjenvinningsgraden og flere ressurser går tilbake til kretsløpet der de brukes til å lage nye produkter. Dette gjør at bruken av jomfruelig plast kan reduseres, noe som legger til rette for mer bærekraftig produksjon og forbruk, sier Kari-Lill Ljøstad, kommunikasjonssjef i Grønt Punkt Norge til Dagsavisen.

– Emballasjen fra en småis havner i beste fall i restsøpla, sier hun.

Seks av ti

I en landsdekkende måling foretatt av TNS Gallup forteller over seks av ti nordmenn at de pleier å levere inn plastboksene som isen kommer i med plastgjenvinningen. Én av fire kaster boksene i restavfallet.

– Det er positivt at de fleste husstander kildesorterer denne emballasjen, men undersøkelsen vår antyder at enkelte har en vei å gå, sier Ljøstad.

Grønt punkt

Gjennom avtalene med miljømyndighetene har Grønt Punkt påtatt seg å redusere miljøbelastningene emballasje medfører. Denne forpliktelsene har de forvaltet i mer enn 20 år.

Grønt Punkt Norge drifter i dag også returordninger for plastemballasje, kartong og drikkekartong (Plastretur AS og Norsk Returkartong AS).

– Generelt sett er folk blitt flinkere til å kildesortere nå enn hva vi gjorde for 20 år siden da vi startet opp. Kildesortering er blitt vanen til folk, og for mange føles det unaturlig å ikke gjøre det, sier Ljøstad.

– For dem som ikke har det «inne», handler det om å gjøre det enkelt for seg selv når man sorterer avfallet, sier hun.

Om lag hver tredje husstand bruker plastboksene til oppbevaring av andre ting etter at de er tomme, som til skruer og muttere.

Mer fra Dagsavisen