– Frihet frarøves muslimske kvinner

Ishaq og Aden kommer fra to ulike muslimske grupperinger i Norge, den pakistanske og den somaliske. Ofte blir de stilt opp mot hverandre i debatter, men nå vil de sammen rope varsku om det de mener er en vekst i hatytringer og fremmedfiendtlighet som rammer muslimske kvinner og barn.

– Det vi har sett til nå er at hatet først og fremst er blitt rettet mot talspersoner som oss, og asylinstitusjoner og moskeer. Men alarmen går når vanlige mennesker er redde for å gå ut, sier Ishaq til Dagsavisen.

LES OGSÅ: «Jeg vil ikke la meg kneble»

«Liker ikke flyktninger»

Aden kommer til intervjuet etter å ha besøkt fire skoler i Oslo hvor hun har holdt foredrag. I fjor holdt hun 150 foredrag, og Aden merker nå et skarpt stemningsskifte. Hun forteller med intensitet om de sterkeste opplevelsene fra skoleturneen.

– Jeg kommer inn i et auditorium med 16-17-åringer. Det er bare to med en annen bakgrunn. Én var fra Syria, én var fra Afghanistan. Resten var fra Norge. Så sier en 16 år gammel gutt: «Jeg liker ikke flyktninger». Jeg prøver å diskutere med ham for å forstå årsaken. Så sier han: «fordi de er muslimer». Deretter sier han i et fullsatt auditorium at han heller så at de døde i Middelhavet enn at de kom til Norge. Der sitter det en gutt fra Syria. Selv om han ikke kunne så mye norsk, så skjønte han det der med å dø, sier Aden.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Kritikk, men ikke hat

– Jeg er for religionskritikk, men hat er noe annet enn kritikk. Når barn forteller meg at de blir kvalme hver dag de skal på skolen, og kaster opp på skoleveien, så har det ingenting med ytringsfriheten å gjøre, sier Aden.

I frustrasjon over utviklingen ringte hun Bushra Ishaq, som også ser på det økende hatet med sterk bekymring.

Aden frykter også at mobbingen og isolasjonen mange ungdommer opplever gjør at de står i fare for å bli radikalisert.

– Du trenger ikke være forsker for å forstå det. Når jeg foreleser ser jeg det i ansiktene deres. Hos noen av dem ser jeg at tårene renner. Spesielt små steder på bygda i Norge der de føler seg veldig alene, sier Aden.

– Redd for å gå ut

De har begge snakket med en rekke muslimske kvinner som nå kvier seg for å bevege seg ut i samfunnet med sin sanne identitet.

– Jeg kjenner selv en ung jente på 22 år som har ambisjoner om en karriere i det norske arbeidslivet. Hun møter hatet allerede på T-banestasjonen hvor folk ikke vil sette seg ved siden av henne, og har kalt henne muslimterrorist. I tillegg aksepterte ikke arbeidsgiver at hun bar skaut, så nå har hun tatt det av. Det er et tap for demokratiet. Hvis vi skal være likestilte så må muslimske kvinner få lov til å være ute i det frie samfunnet uten å bli møtt med hat, sier Ishaq.

Aden forteller også om flere rapporter fra kvinner som tar av seg hodeplagget etter å ha blitt kalt «jævla muslim» på gata.

– Jeg er veldig opptatt av at både den kvinnen som velger å ikke gå med hijab skal få ha sin frihet, og de kvinnene som velger å gå med hijab må få gå i fred, sier Aden.

De to hever nå stemmen fordi de mener hatet undergraver det beste av norske verdier; ytringsfriheten, religionsfriheten, bevegelsesfriheten og kvinners rettigheter.

– Vi er veldig glad i landet vårt, og det er med lojalitet til norske verdier at vi tar opp dette, sier Ishaq.

LES KOMMENTAR: Da godhet ble tyranni

En sunnere samtale

De to mener alle autoriteter fra våre øverste tillitsvalgte i Stortinget til foreldre rundt middagsbordet må være bevisste på språket sitt.

– Avhumaniserende og polariserende retorikk er med på å ødelegge vår felles fremtid, sier Ishaq.

Hun spør også hvor forskerne er i samfunnsdebatten.

– Vi må mobilisere flere krefter i samfunnet for å få en sunnere samtale, sier Ishaq.

LES OGSÅ: Mener det er håp i ungdommen