Annonse
Alek Wikli har klart seg utmerket godt med fremmede menneskers hjelp på Grünerløkka den siste uka.

Forlot leiligheten uten mat og penger for å vise hvor utrolig hyggelige fremmede er

Det viste seg å gå veldig fint for Alek Wikli.

Annonse
Oslo

 

For en uke siden forlot Alek Wikli (35) komforten i leiligheten sin på Grünerløkka for å gå «Løkka meter for meter». Med gode klær, men uten mat, drikke, penger og en bolig å gå til, har han nå trålet utallige kilometer på kryss og tvers på Grünerløkka og i omkringliggende bydeler, mens han har filmet seg selv og har oppdatert verden om prosjektet via Facebook underveis.

Dagsavisen møter ham først ved ballbingen nær siloen som er gjort om til studentboliger like ved Akerselva. Her har trønderen møtt på Øystein Janke Ellingsen. De to er i livlig passiar, med en øl hver i hånda. Ellingsen er en av mange fremmede som har kommet bort for å slå av en prat med Alek i Grünerløkkas kalde desembergater.

LES OGSÅ: Sluttet i jobben og satser alt på å gjøre Grünerløkka til verdens delingshovedstad

Møter med fremmede

Vi tar turen til kafeen Glød på Nedre Grünerløkka, hvor vi begge får litt varme og kaffe i kroppen.

Jeg viser et eksempel på hvor utrolig hyggelige fremmede er, hvor lett det er å snakke med folk og hvor hyggelig det er å snakke med folk, forteller Wikli engasjert.

Hovedmålet med å traske rundt gatelangs på denne måten i vinterkulda, er å skape gode møter mellom mennesker, kan han berette.

Jeg ønsker å senke terskelen for å be andre om hjelp. Målet er å få folk til å tørre å be om hjelp.

Terskelen for å ta kontakt med fremmede kan ofte være veldig høy blant nordmenn, og Wikli har veldig lyst til å senke også den terskelen.

Det handler om å vise at fremmede er hyggelige mennesker, sier han.

Fra Forsvaret til UD til Favrs

Wikli har tidligere vært ansatt ved den norske ambassaden i Nairobi, og før det var han offiser i Forsvaret. Nå har han valgt en helt annen rute i livet. Han har sluttet i jobben, og han er godt i gang med arbeidet med å starte opp delingstjenesten Favrs, som, (for) enkelt fortalt, skal være en plattform hvor man kan gi fra seg ting, tjenester eller kunnskaper man ikke trenger til én og få tilbake noe man har mer nytte av fra noen andre. Målet med Favrs er intet mindre enn en vennligere og mer bærekraftig verden.

Men tilbake til «Løkka meter for meter» i denne omgang.

Målet er å gå rundt og hjelpe så mange som mulig, og hvis ikke de trenger hjelp, så spør jeg dem om de kanskje kan hjelpe meg, forteller Wikli.

Man skulle kanskje ikke tro det er så mange som vil la en fremmed, skjeggete kar overnatte på sofaen, men det er det i høyeste grad, kan Wikli fortelle.

Jeg har ikke trengt å være uteligger. En dag fikk jeg tilbud om ti forskjellige sofaer, og en annen dag fikk jeg tilbud om 20 forskjellige måltider, sier han.

Det som har vært vanskeligere, har vært å finne noen som ønsker hans hjelp til hva enn de måtte trenge hjelp til.

Får mest av dem som har minst

Wikli har gjort seg noen observasjoner underveis om hvem han mener er de mest hjelpsomme menneskene.

Sannsynligheten for å få hjelp, øker nesten omvendt proporsjonalt med ressursene de som hjelper har, sier han og lener seg fram på barkrakken og gestikulerer.

Han forteller om en person som fortalte at hun gjerne ville tilby overnatting, men som var flau over å vise fram hjemmet sitt. Det endte med at han fikk en soveplass på sofaen der.

 De hadde ikke strøm på, det var kaldt i leiligheten, og det var ganske skittent. Jeg har ikke vært i en sånn leilighet før, men det var veldig varme, koselige og åpne mennesker, forteller han.

Mange blir overrasket når han kommer bort til dem på gata.

Folk blir satt ut når jeg spør om å hjelpe og enda mer satt ut når jeg spør dem om å hjelpe meg, forteller han.

Den «vanlige, norske middelklasse» har ikke nødvendigvis vært blant de mest hjelpsomme, ifølge Wikli, som illustrerer dette med en annen episode:

Først møtte jeg flere hvite nordmenn som takket høflig nei til å hjelpe. Så traff jeg en somalier, som ikke snakket norsk, men engelsk, som sa at han selvfølgelig kunne spandere frokost på meg, uten å komme med noen spørsmål om hvorfor.

Du virker veldig positiv til å ha gått rundt ute i gatene i nesten en uke. Er det ikke noe som har vært vanskelig da?

Det har vært litt kaldt, spesielt i litt mer avsidesliggende strøk på Sinsen og Hasle. Jeg har fått litt gnagsår, men det føltes nesten litt godt å ha litt ubehag, svarer han.

Mandag 4. desember klokken 12 er «Løkka meter for meter» over og Alek Wikli kan gå tilfreds tilbake til leiligheten sin på nettopp Løkka, etter å ha klart sju døgn ute i Oslo-gatene med god hjelp fra fremmede. Allerede før han er ferdig, vurderer han å prøve ut samme konsept i en ny bydel. Kanskje Frogner blir neste destinasjon?

Annonse