Nyheter

Forfatter fulgte politiet på Stovner i ett år – fant ingen «svenske tilstander»

Det fins lukkede miljøer, men ingen steder Oslo-politiet ikke kan gjøre jobben sin, sier forfatter Ståle Økland, som har fulgt politiet på Stovner i ett år.

Av Gunnhild Hokholt Bjerve

Boka «Norske tilstander» kommer ut på Gyldendal forlag i september. Tirsdag møter forfatteren Venstre-leder Trine Skei Grande på Stovner. Det er et besøk som ikke tilfeldig sammenfaller med at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) skal besøke politiet i Stockholm og drabantbyen Rinkeby for å se «svenske tilstander» på nært hold. Begrepet bruker hun ofte om hva som kan skje om vi tar imot for mange asylsøkere og flyktninger og ikke lykkes med integreringen.

– Det er ingen steder i Oslo der politiet ikke kan gjøre jobben sin. Det finnes absolutt grupper som er mer lukket enn andre, og vi skal følge med på utviklingen i Norge også. Men det er et stykke mellom det en ser i Norge og i Sverige, sier Økland til NTB.

Økland slår fast at det ikke finnes «no go zones», slik det meldes om i Sverige. Der har politiet definert over 60 såkalte utsatte områder, hvorav 23 ansees å være særskilt utsatt. Rinkeby er ett av dem.

Les også: Uenige om «svenske tilstander»

Fattig og trangbodd

Områdene preges av dårlige levekår, arbeidsledighet, trangboddhet, dårlig helse, skolefrafall og lav tillit til politi. Det er mange kriminelle og gjenger, særlig knyttet til narkotikahandel. Utviklingen har pågått i tiår, særlig i drabantbyene som ble bygget på 1960- og 70-tallet. Politiet har satt inn ekstra ressurser i områdene, særlig for å stanse åpent narkotikasalg, men konkluderer med at det er fort tidlig å vise til noen resultater.

I Groruddalen i Oslo finnes det både yrkeskriminelle gjenger og familier som praktiserer æreskodeks, i tillegg til romfolkmiljøer. Familievold, æresvold og kontroll av jenter er blant problemene politiet møter.

– Hvis noen av de lukkede miljøene får utvikle seg, kan det bli mer alvorlig, advarer Økland.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Østkantens utenforskap

Likevel konkluderer han med at politiet stort sett har stor tillit, og at de aller fleste som bor der ønsker det beste for sitt lokalmiljø.

De problemene som han finner på Stovner kan i stor grad knyttes til utenforskap og fattigdom og kriminalitet, mener Økland. Slike problemer er ikke noe nytt øst i Oslo.

– Det var rimelig røffe kår i Groruddalen på 1970-tallet. Og da var kriminaliteten mye mer synlig i gatebildet, påpeker forfatteren, som mener politiet i dag har god oversikt over miljøene.

Økland sier seg samtidig enig i at problemer i utsatte områder i Sverige har sammenheng med at det har kommet et stort antall innvandrere og flyktninger på kort tid.

– Jeg tror det er bred enighet om at det må være en kontrollert innvandring for at systemet skal fungere og at de føler at de blir tatt vare på når de kommer til Norge, sier Økland.

Bosettingspolitikk

Forsker Jan-Paul Brekke viser til svensk bosettingspolitikk som en faktor som kan ha bidratt til problemene i områder som Rinkeby. På 1990-tallet ble flyktninger og asylsøkere plassert rundt om i landet der det var ledige bosteder. Men det var jo en grunn til at husene sto tomme. Blant annet manglet det jobber. Dermed flyttet mange raskt til byene.

I tillegg fikk asylsøkere lov til å velge om de ville bo på mottak eller finne bosted selv.

– De som finner eget bosted vil ofte bo hos slektninger og venner. Det kan bidra til at folk konsentreres. Det blir fort trangbodd og vanskelig å følge med og sikre at folk har gode betingelser, sier forskeren fra Institutt for samfunnsforskning til NTB.

Han påpeker for øvrig at deler av det praktiske integreringsarbeidet i Norge i sin tid ble laget etter modell fra Sverige. (NTB)

Les også: Ap mener regjeringen har kuttet tiltak som kunne motvirket Oslo-bråk

Mer fra Dagsavisen