Flyttet fra slum til «slott»

– Endelig, smiler Dorian Andersen (61) og tar imot Dagsavisen i sin nye leilighet. Etter nok et avslag fra Boligkontoret om kommunal bolig kunne han for en uke siden pakke sine få eiendeler og flytte ut fra den forslummede hybelen i Prinsens gate og flytte til det som fortoner seg som et helt nytt liv i underetasjen på en privat enebolig på Prinsdal i Oslo.

– Huseieren hadde leiligheten sin på Finn.no, men så oppslagene i Dagsavisen. De henvendte seg til Boligkontoret og lurte på om ikke leiligheten deres passet for meg, sier Andersen, og det er bare så vidt han ikke må tørke vekke en tåre fra øyekroken.

– Det er altså ikke kommunen jeg kan takke for dette mirakelet, men den fantastiske, pakistanske familien som eier dette huset, og dere i Dagsavisen, sier han glad.

Bakgrunn: Møkka gror, midden klør, naboer skriker, regnet renner inn og vilt fremmede hamrer på døra
og: Nytt håp for Dorian
og: Dorian venter fortsatt

Levde i slum

Dagsavisen har fulgt Dorian Andersens kamp for en ny leilighet i hele høst. Til tross for flere legeerklæringer om skrantende helse, og boforhold som ikke kan kalles annet enn skandaløse har han fått avslag på søknad om tilrettelagt kommunal bolig. Hver gang vi har ringt og spurt hva som skjer, har beskjeden vært den samme: Ingen ting. Men, forrige fredag dumpet en mail ned i undertegnedes innboks:

«Hi friends! Two month after the very first article comes in the newspaper I’m in the end in a new apartment that has a very good standard. Everybody in Dagsavisen thank you very much for your good work and good care about people in need. Best regards and eternal gratitude, Dorian Andersen!»

Nyoppusset

Den tidligere musikeren stråler når han tar imot Dagsavisens utsendte i sitt nye hjem. Nå må han skaffe møbler, men det får komme etter hvert. Han er så glad.

– Det skjedde så fort. Etter at huseieren tok kontakt med Boligkontoret dro de på befaring. Resten er historie, forteller han. Den nye leiligheten er på 55 kvadratmeter, nyoppusset med to rom og kjøkken og et flott bad. Han har tilgang til å bruke hagen og utsikten er mot en grønn dal.

– Å sitte ute i hagen å lese en bok? En velsignelse, smiler han. Og legger til at han pusler litt med å skrive bok selv, om livet sitt. På soverommet henger klærne pent på rekke og rad i store hvite garderobeskap – alle skapdørene er vidåpne.

– Jeg har vasket alle klærne mine 3–4 ganger for å bli kvitt lukten fra den gamle leiligheten. Jeg jobber hard for å bli kvitt den, sier Dorian Andersen. Og legger til at han kan være superpirkete på rot nå som han har et ordentlig sted å bo. – Her i huset skal det være helt strøkent, smiler han.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Tar en sang

Musikerjobben har Dorian Andersen måttet legge på hylla. Men når fotografen tar fram kameraet trekker han fram gitaren og setter seg til å klimpre en glad liten sang midt i den tomme stua.

– Å spille og synge fem timer i strekk slik jeg pleide, greier ikke helsa. Men en liten låt for dere skal jeg jammen klare, sier han fornøyd, og tillater seg en aldri så liten mimrestund også.

– I Romania hadde vi dårlig utvalg av muskk i butikkene da jeg vokste opp, og jeg husker at jeg fant en utgave av Gershwins «Rhapsody in Blue». Jeg hadde ikke penger og rappet den, men fikk så dårlig samvittighet at jeg gikk tilbake dagen etter og betalte, smiler han og legger motvillig fra seg gitaren.

Les også: Så mye tjener Oslos utleiebaroner

Optimist

Så her ender historien om Dorian Andersens kamp for et bedre liv. Og den ender godt. Nå kan han våkne av at solen skinner han i ansiktet, tusle ut på kjøkkenet, lage seg en kopp kaffe og nyte den i hagen.

Møbler til den stua er under planlegging. Han lurer på om ikke interiøret skal gå i svart og rødt. Og så hadde det vært topp å få seg en oppvaskmaskin etter hvert, ellers er kjøkkenet velutstyrt.

– Ja, nå kan jeg kanskje be folk på besøk, om jeg treffer noen jeg kan bli kjent med, smiler han.

– Du kan vel kanskje til og med begynne å date litt nå?

Han smiler.

– Ingen ting er umulig. Ikke nå. Takk Dagsavisen!