Fløy høyt over Øya

Karakter: 5

KONSERT

Laura Marling

Amfiet

Øyafestivalen

Med «Once I Was An Eagle» og «Short Movie» har Laura Marling laget noen av de fineste platene de siste årene. Fortsatt bare 25 år gammel, men med en selvsikkerhet og stil som høres ut som hun har opplevd litt av hvert. Øya-konserten begynte med den sammenhengende sekvensen «Take the Night Off»/«I Was An Eagle»/«You Know», rett fra åpningen av førstnevnte album. Den varte i over ti minutter, en dristig introduksjon for et stort publikum, med en fri strøm av tanker, både musikalsk og poetisk. «I’m not a victim of romance», sang hun selvsikkert. Vi er klare over faren for lettvinte assosiasjoner, men så lenge Joni Mitchell neppe kommer til Øya, er Laura Marling en utmerket arvtaker. De to høres ikke like ut, men det er noe med holdningen i sangene.

Laura Marling hadde med seg et band med tre mann, som for det meste holdt seg kledelig diskret i bakgrunnen av sangene. Men i «False Hope» feiet de gulvet med de tøffeste rockerne. Igjen ble tre kvarter for snaut for en artist med så mye på hjertet, men i den intense solsteiken var det kanskje greit nok. Varmere har det ikke vært foran hovedscenen på Øya noen gang. Det lille området med skygge rett foran scenen var trangt befolket, og ellers lå folk henslengt i gresset over hele parken og hørte på. For dette var perfekt ettermiddagsmusikk for en festival, luftig, klar og like lyseblå som himmelen over Oslo.