«Festidal» for åttende gang

– Jeg er litt nervøs. Men det er vel slik det skal være, sier Biramitha Sribasgaran (15) til Dagsavisen.

Totalt skal de ha fem forestillinger, hvorav to er for et betalende publikum. Den siste av dem er torsdag kveld.

Hun skal synge under forestillingen. Medelevene Hannah Bacolod (12), Lana Ahmad (15) (drama) og Harry Jeyandra (15) (teknikk) gleder seg til at salen fylles med over 200 forventningsfulle elever fra 1. til 4. klasse.

– Vi hadde generalprøve mandag, og det gikk ganske greit, sier Harry Jeyandra.

Vel vitende om at en dårlig generalprøve gir en god premiere.

«Se meg, da»

I år er forestillingen laget med bildet «Til Stalheim» av J.C. Dahl som utgangspunkt. Skolen samarbeider med Nasjonalmuseet og Høyskolen i Oslo og Akershus om nettopp det å bruke et bilde som utgangspunkt for arbeidet med å lage en forestilling. Det er etter en modell brukt i England ved National Gallery i London.

Årets forestilling heter «Se meg, da!» og handler om identitet og livets store spørsmål. Hvem er jeg? Hvor går jeg? Hva vil jeg? Og det handler om å se dem man har rundt seg og å bli sett av andre for den man er. Dette har elevene forsøkt å sette søkelyset på gjennom forestillingen som er laget.

– Det er litt antimobbing i denne forestillingen. Det handler om at alle skal være med, sier Lana Ahmad.

Motivasjon og mestring

– Det er mye humor i forestillingen, men også en alvorlig tone. Det er kombinasjonen å ikke bli sett for den du er, og at alle fortjener å bli sett. Men også det presset alle unge har ved å være pålogget sosiale medier 24/7. Hvordan blir vi sett der? Der framstiller de kanskje en gal versjon av seg selv, sier undervisningsinspektør Cathrine Torsvik Thingnes.

– Det er alltid en kombinasjon av alvor og humor, sier hun.

– I media snakkes det mye om testing og resultater i skolen. Samtidig prater man om elever som dropper ut av skolen og om stort press på de unge. Dette er vårt positive svar på alle disse problemene. Vi tror kunst og kultur i opplæringen gir motivasjon, selvtillit, mestring… og bedre resultater, sier Thingnes.

– Alle sangene, dansene og skuespillet er plukket ut slik at det passer med teamet i forestillingen, sier Biramitha Sribasgaran.

For elevene er Linderudfestidalen årets høydepunkt. Det er rift om å få være med.

– Vi som står på scenen, har vært igjennom en audition for å få lov til å synge eller danse, sier Lana Ahmad.

Kaos

Halvtimen før teppet går opp for den aller første forestillingen hersker det kaos i salen.

– Jeg burde brukt den siste halvtimen til å sjekke at all musikken er på plass og at lyden er slik den skal være. Så egentlig har jeg ikke tid til å snakke med deg, sier Harry Jeyandra med et smil.

Linderudfestidalen er en årlig forestilling skolen har hatt siden 2008. Ca 200 elever fra 5.–10. trinn på Linderud skole lager forestillingen sammen. På skolen er det elever fra over 50 ulike land og skolens motto er «Linderud – en skole for alle».

Elevene synger, danser, spiller drama, kjører lyd og lys, spiller i band, driver PR, lager kafé, kostymer og kulisser.

– Når det gjelder musikken, bruker vi kjente sanger, mens elevene har skrevet mye av de andre tekstene vi bruker i forstillingen i samarbeid med lærerne, sier de fire elevene.

Da de 200 småklassingene endelig hadde funnet sine plasser, kunne lyset slukkes og teppet gå opp for premieren.

De var ikke langt inn i første nummer før applausen runget i aulaen, og tonen var for alvor satt.

En forestilling til terningkast seks.

PS! Linderud skole ble i 2012 tildelt Gullsekken – en pris på 100 000 kr - for sitt arbeid med kunst og kultur.