Fem hindringer for klimaavtale

Av: Erik Martiniussen

1. Tap og skade

Hvem skal betale når stormen setter inn? Med sterkere klimaendringer, vil stormer, tørke og ekstremvær ramme oftere. Fattige land, som ikke har gjort noe for å forårsake problemet, mener de må få erstatning fra industrialiserte land for skadene klimaendringene gir. Stiger temperaturen på jorden med to grader, kan flere stillehavsøyer forsvinne i havet. Bangladesh trues av oversvømmelse. Hvem skal betale for oppryddingen etter superstormene? U-land mener de ikke kan betale kostnadene alene. USA har lenge vært helt mot at klimaskade skal forankres i en Paris-avtale. Spesielt viktig for dem, er det at de ikke skal kunne holdes juridisk ansvarlig for klimaskader.

2. Finansiering

Fattige land trenger penger til å tilpasse seg et varmere klima. Jordbruket må omstilles, diker må bygges. I tillegg trengs det penger til å bygge ut fornybar energi. Vestlige industrialiserte land har lovet å reise 20 milliarder dollar i årlig støtte til slike tiltak. Men det er stor uenighet om industrilandene har gjort som lovet. Det finnes ingen enighet om hvilke penger som skal tas med i regnestykket. Er vanlig u-hjelp en del av finansieringspakken? Mange i-land mener ja, mange u-land mener nei. En OECD-rapport viser at i-land har reist 62 milliarder kroner. Men FNs grønne klimafond, som er opprettet for å håndtere slike penger, har så langt bare mottatt 10 milliarder dollar.

3. Differensiering

Landene har ulikt ansvar for klimakrisen. De som har forurenset mest har også størst ansvar for å løse problemet, står det i Klimakonvensjonen. Samtidig er rike land bedre rustet til å omstille seg fra fossil energi til fornybar energi, mener u-land. Men i den nye klimaavtalen skal alle land, fra fattige Djibouti til rike Norge, har egne klimamål. Spørsmålet er om Djiboutis klimamål skal være like bindende som Norge sitt? Og hvordan skal ulike land rapportere om progresjon? Dette er det uenighet om.

4. Juridisk bindende?

Dette er en nøtt. Kyoto-avtalen er juridisk bindende. EU har hele tiden sloss for at en ny avtale også må være det. Men USA vil ikke signere en avtale som er gir juridisk forpliktende utslippskutt. En slik avtale vil aldri gå igjennom i Kongressen. USA ønsker heller en avtale med frivillige utslippskutt. I dag snakker man om at avtalen skal ha form av «en protokoll, et juridisk instrument, eller et utkomme med juridisk kraft».

5. Evalueringer

EU og Norge presser på for at den nye avtalen skal gjennomgås og oppdateres minst hvert femte år. Hensikten er å legge press på land, slik at utslippsforpliktelser kan skjerpes underveis. En ønsker også transparens i forpliktelsene, slik at man kan kikke Kina og India i kortene. Kina har lenge holdt utslippstallene sine hemmelige og er lite interessert i full åpenhet på dette området.