Eva Joly avviser nye lovendringer etter terrorangrepet i Paris

PARIS (Dagsavisen): – Vi hadde et grusomt angrep i januar, og vi visste at truslene var høye. Vi føler jo at de verste spådommene ble oppfylt.

Mindre enn en uke er gått. Paris er fortsatt rystet av terrorangrepene fredag kveld, de mest blodige i landets historie. Utenfor bistroen La Belle Equipe i Rue Charonne, konserthallen Bataclan, og de andre stedene der terroristene skjøt ned uskyldige kafegjester og konsertgjengere, vokser fortsatt havene av blomster. Time for time.

I Boulevard Richard Lenoir, like ved der redaksjonen i Charlie Hebdo hadde sine lokaler, i 11e arrondissement, Rive Droite, legges det også ned friske blomster til minne for ofrene for terroren i januar, mot Charlie Hebdo og en jødisk forretning.

Eva Joly kjente flere av de som ble drept under terroren i januar. Da terroren nok en gang rammet Paris var Joly i byen. Hun spiste middag med venner denne fredagskvelden.

LES OGSÅ: Frankrike: – Vi har avverget et terrorangrep

Hollandes tale

Frankrike preges av «stor angst og et stort raseri», sier Joly til Dagsavisen torsdag formiddag. Og dessuten «en stor vilje til å bekjempe terrorismen».

Joly er ingen hvem som helst i fransk offentlighet. Hun er tidligere presidentkandidat for De Grønne i landet, og i dag medlem av EU-parlamentet for samme parti. Det er likevel som jurist hun er mest kjent. Som forhørsdommer og korrupsjonsjeger.

Nå følger hun debatten om hvordan Frankrike skal svare på terroren.

Mandag holdt president Francois Hollande en tale for den franske nasjonalforsamlingen, samlet i Versailles, der han startet med ordene «Frankrike er i krig».

Presidenten ba om at unntaktstilstanden ble forlenget til tre måneder. Og han presenterte en rekke sikkerhetspolitiske tiltak han vil ha på plass så snart som råd.

Hollande vil også endre unntakslovene fra 1955, i Algerie-krigens dager. Og han vil endre grunnloven. Flere av de tiltakene Hollande vil ha på plass har tidligere vært fremmet av fransk høyreside, og i går gikk landets tidligere konservative president Nicolas Sarkozy i et intervju i Le Monde til frontalangrep på Hollande.

Tiltakene burde ha kommet tidligere, mener Sarkozy. Samme dag svarer 84 prosent i en meningsmåling gjort for Le Figaro og RTL at de aksepterer «en viss begrensning av sine friheter» for å «bedre garantere for sikkerheten».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Avviser lovendringer

Fra Joly er tonen en annen. Hun avviser at det er behov for lovendringer.

– Våre institusjoner fungerer utmerket, sier Joly og viser til hvordan politiet grep inn hurtig, folk ble brakt til sykehus og i sikkerhet.

Det er ikke juridiske midler som mangler, mener Joly.

– Vi har også i vårt lovverk unntakstilstand, som gjør det mulig å gå til husransakelser til alle tider på døgnet, sier hun og legger til at «det er klart vi må ta inn over oss at det kriminelle bildet er endret».

– Og alle viser altså vilje til å gjøre en stor innsats for å bekjempe terroristene. Men å gå fra dette til å si at vi er i krig er retorisk, det er overdrevet. Alle som husker tilbake på andre verdenskrig, og det er det fortsatt en del som gjør, vet at det var noe annet. Den gang ble byen bombet, det var tusenvis av mennesker på landeveiene som flyktet fra byen. Det vi ser nå er noe annet. Dette er ny form for gerilja, sier Joly.

Joly understreker at krigen har sine egne regler, et internasjonalt lovverk.

– Det tror jeg ikke er tilpasset denne situasjonen, sier hun.

LES OGSÅ: Frankrike forlenger unntakstilstanden

Har midler

Denne diskusjonen er likevel en detalj, mener Joly.

– Det viktige nå er at alle er enige om at vi må bekjempe terroristene, med de midlene vi har. Og de er altså gode, sier hun.

Joly advarer mot en politikk der man skal overvåke alle hele tiden.

– Det må være målrettet, mot dem man har grunn til å mistenke for å tilhøre terroristmiljøet. Det har noe med rettssamfunnet vårt å gjøre. At vi opprettholder demokratiet. Så ønsker vi heller ikke at redselen skal ta overhånd. Vi skal stoppe opp og si at lovverket og institusjonene fungerer. Vi trenger ikke nye lovendringer, vi trenger ikke å endre grunnloven, sier Joly.

Hun viser også til at Frankrike også har en ny etterretningslov fra juni, som er vidtgående.

– Og vi vet fra amerikanske erfaringer at å overvåke alle, kidnappe mennesker, sette dem i fengsel og torturere dem, det har ikke gitt noe når det gjelder å forebygge terrorisme.

– Det er feil å tro at man erstatte intelligent etterretning med algoritmer, legger Joly til og advarer mot «en teknologisk drøm om at man kan overvåke alle».