Nyheter

En tur i skjosken eller kiosken?

18-åringene Elisabeth og Maja uttaler konsekvent kj-lyden feil. Det synes både de selv, rektor og logoped er ok.

Se videoen over!

Den siste tiden har snakket gått om feil uttale av ord som kiosk og kylling, der man blander skj-lyd og kj-lyd. Ved Fyrstikkalleen skole i Oslo kan rektor Erlend Skåltveit bekrefte at de opplever flere elever som bytter lyder, men at skolen ikke ser på det som noe problem.

– Vi gjør ingen grep i den forbindelse, sier rektor Skåltveit.

– Jeg tror alle vil snakke sånn etter hvert.

Andreklassingene Elisabeth Bruu (18) og Maja Aarsæther (18) er begge klar over at de «snakker feil», som de selv sier det.

Dagsavisen ber elevene si kjøtt, sjokolade og kiosk. Og ja, de har en kj-lyd som minner veldig om skj-lyd.

– Jeg tror alle vil snakke sånn etter hvert, sier Maja.

– Jeg tenker ikke noe på det, sier Maja.

– Egentlig er jeg bevisst på det. Men muntlig, så sier man det bare, sier Elisabeth.

– Jeg tror det er flere i klassen som sier feil enn som ikke gjør det, mener Maja.

– Men jeg skriver jo riktig, slår Elisabeth fast.

Dog har ingen av dem har hørt voksne snakke med «feil» uttale.

– Nei. Egentlig ikke. Jeg har bare blitt retta på av dem, sier Maja.

– Ja, samme, skyter Elisabeth inn.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Utvikling

Logoped og nestleder i Norsk Logopedlag, Katrine Kvisgaard, mener at sammenblandingen av skj- og kj-lyden i hovedsak er knyttet til alder. Den yngre generasjonen er ikke opptatt av dette.

På sikt vil nok skj-lyden overta for kj-lydene. Skj-lyden er enklere å uttale enn kj-lyden, det skjer derfor en forenkling. Dessuten er det færre ord med kj- enn skj-lyden, sier Kvisgaard.

– Det er en del av språkutviklingen, om vi vil eller ikke. Det blir som en sosiolekt, en ny talemåte, sier Kvisgaard.

Skjosk

I skolegården på Fyrstikkalleen treffer vi en gjeng som spiller fotball i storefri.

Vadushan Vasanthan (19), Andreas Fink Nicolaysen (18) og Rohes Emmanuel (18) er alle klar over at kj og skj ikke uttales likt. De skriver ned en lapp med ordene kylling, kiosk og kjøtt.

– Tilbake til første klasse, sier Vadusahn og leser.

– Første ord er skjylling. Andre ord er skjosk. Siste ord er skjøtt, leser Vadushan til latter og vennskapelig humring fra kompisene.

Men heller ikke de snakker helt rent, kan vi høre.

– Jeg skal til skjosken for å skjøpe sjokolade, sier Vadushan da kompisene ber han om å bruke ordene i en setning.

Les også: – Ja, vi vil sove lenger

Kan bli feil

Logoped Kvisgaard peker på at feil uttale kan skape problemer i rettskrivning.

– Skjede og kjede for eksempel. Når elever lærer å skrive, må de jo lære å skille mellom lydene. Det er en del ord du ikke hører hvordan skrives. Du får litt hjelp om du kan uttale lyden korrekt, sier logopeden som kan fortelle om en klient som ikke fikk jobb etter et jobbintervju i media, fordi han hadde vansker med å uttale enkelte språklyder.

– Det er veldig delte meninger om dette. Ungdommen er ikke særlig opptatt av dette. Endringer av lyder er en del av språkutviklingen. Vi har også andre forenklinger i språket, som for eksempel «har’n», i stedet for «har den», samt påvirkning fra engelsk, sier Kvisgaard.

Les også: – En av tre elever passer ikke inn

Mer fra Dagsavisen