Nyheter

Dette trenger Tøyen

Den ferske rapporten «Stedsanalyse for Tøyen» har klare anbefalinger til hva som må skje for at Tøyen blir et enda bedre sted å bo. – De fattige er fortsatt fattige selv om det kommer hippe kafeer, sier forsker.

Bilde 1 av 3
Det er liten tvil om at det er ekstra utfordrende å få til et velfungerende lokalsamfunn på Tøyen, slår den ferske rapporten «Stedsanalyse for Tøyen» fast. Forskerne ved Arbeidsforskningsinsituttet og Storbyprogrammet ved Høgskolen i Oslo og Akershus har jobbet med analysen i to år etter at Tøyenløftet ble banket gjennom av oslopolitikerne.

Årsaken til at det er vanskelig å skape et stabilt lokalsamfunn med følelse av tilhørighet på Tøyen er at bydelen er sentrumsnær. Det betyr at mange flytter etter å ha bodd her noen år i tillegg til at mange beboere har ulik bakgrunn. Men: Det er likevel måter man kan løfte Tøyen og gjøre det interessant for barnefamilier å bli boende. Men tøyenfolket har fått til mye allerede.

– Vårt inntrykk er at beboerne her trives veldig godt. Flere av dem som sliter med økonomien velger heller en mindre bolig her i Gamle Oslo enn å flytte ut av sentrum og få mer plass. Men det er også en skyggeside med den omfattende barnefattigdommen. Familier i de kommunale boligene bor trangt og har dårlig økonomi, og ungdommen har et for dårlig tilbud på fritida, sier prosjektleder Ingar Brattbakk til Dagsavisen.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Rekordmange barn i første på Tøyen skole

Grønt, trygt og aktivt

Forskerne mener at noe av det viktigste er å forsøke å få barnefamilier som investerer i nærmiljøet til å bli boende. I tillegg anbefaler de blant annet:

  • Gjøre Tøyen til et grønnere sted med veksthus ved Botanisk hage, etablere parsellhage, solcelle-panel på hustak, trygge sykkelveier for barn og verksted for nærmiljøet i aktivitetshuset Kolstadgata 1.

  • Styrke bomiljøet i de kommunale boligene ikke selge flere. Boligbygg må komme mer på banen. Å ikkeopprette flere rus- og psykiatritilbud på Tøyen, vel og merke de tilbudene som retter seg mot folk utenfor området. Enhetene som allerede er etablert på Tøyen må få støtte til å gjøre det med full kraft. Områdeløftet bør også utvides til Vahl skolekrets.

  • Gjøre Tøyen til et aktivt sted med en innendørs flerbrukshall. Fotballbanen på Caltexløkka bør beholdes og flere baner til ulike idretter og aktiviteter bør etableres i Tøyenpark-området.  Det anbefales også at idrettslaget Frigo får styrke tilbudet på Vahl, at barn som vokser opp på Tøyen får gratis medlemskap i lokale sportsklubber og at en byttesentral etableres, der brukte sportsklær og utstyr kan få nye eiere. I tillegg trekkes det fram at det bør, som Dagsavisen har skrevet om tidligere, bli etablert en stor, avansert lekeplass for eldre barn som kan bli Tøyen-barnas stolthet. 

  • Tøyen må bli tryggere. Ungdommen har få steder å møtes. Derfor foreslås det i rapporten å ha en kveldsåpen ungdomsklubb for elever på 5.-7.trinn og et tilbud for ungdom opp til 18 år.

  • Og de frivillige bør få slippe mer til.

– Vi ser et klart behov for at det offentlige sørger for aktivitetstilbud for ungdom og lokale møteplasser. Jeg tror også man må se mer på organiseringen og prøve å slippe de lokale kreftene mer til. Internt i kommunen er det også ansatte som ønsker seg større frihet i arbeidet med å bedre livssituasjonen til beboere, sier Ingar Brattbakk som legger til at det har vært et mysterium å finne ut hvem som har ansvaret for ulike gater og områder. For to år etter områdeløftet ble satt i gang er det fortsatt stor mangel på søppelkasser, bedre gatebelysning og møteplasser.

– Det er behov for bedre koordinering som kan gjøre det mulig for folk å melde fra om ting – rett og slett.

LES OGSÅ: Lager bibliotek for «tweens»

Område med mye potensiale

Ingar Brattbakk mener Tøyen er et sted med mye potensiale samtidig og peker på at gentrifiseringen som nå er i gang ikke bør overskygge arbeidet mot barnefattigdom.

– De fattige er fortsatt fattige selv om det kommer hippe kafeer. 

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

Forfatteren Bjarte Breiteig er en av beboerne som startet Tøyenaksjonen for noen år siden. Han mener den ferske analysen ikke gir noen grunn til pessimisme.

– For i løpet av de siste årene har det skjedd store positive forandringer på Tøyen, og dette vil fortsette. Mange velger nå Tøyen skole. Det bidrar til at flere blir boende lengre. Det er blitt mer kontakt og samhold på tvers av kulturer, sier Bjarte Breiteig og legger til at utfordringene som skisseres i rapporten er alvorlige.

– Men de er samtidig velkjente for oss. Vi har også selv vært med på å spille dem inn. Dette er jo grunnene til at vi trengte et områdeløft. Rapporten viser hvor nødvendig satsningen er, og vi mener den bør strekke seg  ut over de fem årene som hittil er blitt lovt.

For Tøyenkampanjen er det blant annet viktig at barna som vokser opp på Tøyen får verdige forhold.

– De må kunne ta heisen uten å være redd for sine egne naboer. De må ha et ringeanlegg som virker, sånn at de kan få kontakt med sine egne foreldre når de vil inn fra gata. De må få leke på et uteområde fritt for knust glass og søppel. Dette er dessverre slett ingen selvfølge i dag, sier Breiteig.

Stedsanalysen viser også til at det blir feil å bruke ord som ressurssterke og ressursvake grupper.

«Da er det gjerne nybosatte innvandrere og personer som har rus- og/eller psykiske problemer som omtales som ressurssvake, mens de fleste majoritetsnordmenn automatisk regnes som ressurssterke. Vi ser hvordan denne talemåten bidrar til å usynliggjøre folks faktiske ressurser.» 

For Tøyennkampanjen har det vært viktig å bygge bru mellom de ulike beboergruppene. 

– Mange av beboerne i de kommunale boligene er en ressurs for nabolaget. Jeg kjenner flere familier som er aktivt med og støtter opp om det som skjer lokalt, enten de bidrar gjennom fotballaget eller gatefester eller annet. En kan selvsagt diskutere hvor smart det er å ha en så stor konsentrasjon av kommunale boliger på et så lite område. Men vi vil fokusere på å gjøre nabolaget så bra som mulig for de som bor her nå. Alle er med, sånn er det med den saken, sier Breiteig.

Mer fra Dagsavisen