Dette er en seter

På Losæter i Bjørvika vokser det fram en grønn lunge. Prosjekt byseter startet for fire år siden. I februar er det imidlertid kun noen enslige hestehover som springer opp blant parsellhagene i Bjørvika. Bondelaget utlyste stillingen som bybonde på Losæter tidligere i år. Valget falt på Andreas Capjon fra Nesodden. Han forteller at han har store ambisjoner for den urbane gården.

– Innen juli skal det bugne her. Målet er å skape en allmenning som er attraktiv for alle, forteller Capjon.

Les også: Skal være en seter for byfolk

Kanin og høns i Bjørvika

I tillegg til parsellhagene som allerede er der, vil det dyrkes forskjellige typer grønnsaker og korn. Det bygges også et bakehus, hvor det skal bakes brød av lokale kornsorter, og på sikt åpnes for kurs og konferanser for offentligheten. I tillegg håper Capjon å få høns og kaniner på seteren, for å tiltrekke seg barnefamilier.

– Vi vil vise grokraften i lokale kretsløp. Hvordan man kan bake brød med gamle, norske kornsorter, som for eksempel svedjerug. Dyrking i byen krever kunnskap om jord og planter, men også kreativitet i bruken av plass. Det er jo en knapp ressurs i urbant miljø. Vi håper å kunne spre kunnskap og inspirasjon fra Losæter, forteller bybonden.

Urbant landbruk i vinden

En av instansene bak Losæter, Bjørvika Utvikling AS, forteller at de lot seg inspirere av Munchs Oslo da ideen kom.

– Da Munch så utover byen fra utsikten sin på Ekeberg, så han jorder. Bjørvika bugnet, forteller prosjektleder for kunst i Bjørvika Utvikling, Anne Beate Hovind.

Hun forteller at engasjementet allerede har vist seg i befolkningen.

– Da vi tilbød 100 parsellhager på setra, fikk vi 4.000 søkere. Økologi, kortreist mat og interessen for å dyrke selv, er inne i tida. Verden blir mer og mer urbanisert, så dette er også en global sak. Vi må lære oss å dyrke der vi er, sier Hovind.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Mat i retur

– Det er en kort vekstsesong i Norge, vedkjenner Andreas Capjon.

– Jeg har lyst til å eksperimentere med å utvide vekstsesongen ved hjelp av hestemøkk. Komposteringen gir varme, og hvis vi klarer å fange den varmen i en varmbenk, kan vi få høsteklare vekster i mars, forteller han.

Det er bare en av få ideer han har for bysetra, som han ønsker skal ha litt «edge». En annen ambisjon er å kunne servere kontorene i nærheten mat som er så kortreist som det får blitt.

– Tenk så kult om vi fikk matavfall fra kantiner i barcode, bruke det som gjødsel, og til slutt tilby finansfolket friske grønnsaker dyrket på kraften av eget avfall, spekulerer bybonden, som tiltrer offisielt 1. april.

Les også: Vil lokke geiter til by’n