Annonse
Det er absolutt mulig å get lucky her på Lucky Bird, mener Byløvene.

Det smaker av fugl

Ikke alt som kommer fra USA om dagen er uspiselig. Lucky Bird byr på mat for både kropp og sjel.

Annonse
Oslo

 

5

Lucky Bird

Bogstadveien 20

Tlf: 23898404

Mat             5

Meny          4

Miljø            4

Service       4

Prisnivå       5

– Er det dette de kaller soulfood?

Byløvene har benket seg på Lucky Bird, ikke den opprinnelige ved Mathallen på Vulkan, men restauranten noen drøye lassokast lenger vest, i travle Bogstadveien, vegg i vegg med hotellet noen av oss fortsatt bare kaller Gyldenløve. Skjønt restaurant, selv bruker de betegnelsen «Chicken Shack», altså ikke musikkbandet, men den folkelige betegnelsen på små amerikanske gatekjøkken som i hovedsak serverer fritert kylling. Lucky Bird er imidlertid så langt fra en viss Kentucky-kjede som du kan komme. Lokalet er «snekret» sammen av pastellfarget og grov plank, gamle bilskilt, fødevarerelatert emballasje og annet nostalgisk «americana» utgjør dekoren, mens barhyllene er fylt til trengsel av bourbon og annet for den som ønsker cocktailparty. Denne kvelden er det imidlertid mer fres i frityren og grillen enn i baren.

– Ribs og føggel, enklere blir det ikke. Knapt bedre heller, om stedet holder det de lover, sier Byløven som studerer menykartet – et enkelt oppsett i A3-format lik det man kjenner fra utallige gastropuber. Dette er en amerikansk versjon hvor man kan senke skuldrene, hvor bestikket står i en kopp på bordet og hvor det er lov å slikke fingrene for «gravy» mens man spiser av plast- og blikktallerkener. Lucky Bird er som en pastellversjon av William Faulkners småkårsbeskrivelser.

Menyen åpner ikke for valgets største kvaler. I bunn og grunn er det to hovedretter, «Deep Fried Chicken» og «Spareribs», alstå kylling og svin. I tillegg mange «sideorders» som ikke lar oss glemme at dette er sørstatsmat med store innslag av kreol: folkelig, rustikt og kaloririkt. Noen av siderettene kan passere som vegetar, men kun en salat kan kalles noe i nærheten av et alternativ til hovedrett – sorte bønner med tomat og avokado. Det eneste man må ta høyde for er at man bestiller volum ut fra kategoriene. Spareribsen leveres fra Idsøe i Stavanger, fås i hel eller halv porsjon og smaken bestemmes ut fra styrken på glaseringen. Bordvennen skal definitivt ha ribs, og lurer på hvor stor en hel porsjon er. Servitøren svarer smilende stumt som om hun har vært på fisketur ved å holde håndflatene langt fra hverandre som for å illustrere størrelsen på fisken hun mistet. Siden sulten gnager kommer det et anerkjennende nikk. Det blir en hel porsjon (278 kroner).

Stange-kyllingen kommer i tre porsjonsstørrelser. To, fire eller seks biter, eller fra 200 til 600 gram. Den største porsjonen kunne sikkert mettet halve Texas, og illustrerer at alt på Lucky Bird er «American size».

– Jeg tenker at fire biter er et måltid, to høres litt puslete ut.

Men puslete er det ikke i det hele tatt. De fire bitene til 268 kroner servert med Smokey Pinapple-saus er et berg med mat, og i tillegg fristet et par av siderettene.

– Dessverre har vi ikke Creamed Corn i dag, melder servitøren.

– Men hva med Southern Chicken Croquettes, spør han som har bestilt ribs, men som innrømmer at han lengter etter smaken av fugl.

– Dessverre har vi heller ikke Southern Chicken Croquettes, sier servitøren og smiler litt oppgitt. – Men prøv «Hillbilly Slaw», kålsalaten, den er virkelig god.

Hun noterer det på blokka sammen med Dirty Rice, ris med biter av kyllinglever og chili. Snart kommer hun balanserende med et gedigent brett mat. Og ikke bare bestillingen. I tillegg lemper hun over søtpotetfries, en bønnesalat og på toppen av det hele søtpotetgrateng.

– Har vi bestilt alt dette?

Byløven hvisker, nærmest forferdet over tanken på at alt som står på bordet skal spises av bare to personer, og ikke et helt regiment. Servitøren kommer så brått tilbake og beklager at det er blitt noen feil, de er bare to på jobb denne kvelden og den ene må stå i baren. Hun smiler og ønsker god appetitt. Det kan sannelig trengs.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

Alt blir smakt på, men det å spise opp er en umulighet, selv om det er fristende. For dette er god, solid og det man med litt patos kan kalle ærlig og ujålete mat. Dirty Rice og kålsalaten er definitivt de beste sidevalgene. Spareribsen er førsteklasses kjøtt, tilberedt langsomt på svak varme, smaksrikt, mørt og dryppende av BBQ-glasur. Bokstavelig talt et førsteklasses grisete måltid. Og servitøren tok ikke for hardt angående størrelsen, et regelrett trekkspilltastatur av noen kjøttbein.

Kyllingen er ikke noe dårligere valg. Saften renner av det hvite kjøttet når man slår hull på den gylne og sprø skorpen, litt i tørreste laget men god på smak, uten plagsom oljestenk. Ananasbasen i sausen som følger med har et lite røykteppe som følge, som balanserer smaken og gjør at den ikke slår kyllingen om kull. Alt i alt en solid matopplevelse på et hyggelig og enkelt sted.

– Dette frister absolutt til gjentakelse, men vi får jo for de ansattes skyld håpe at det tilhører unntakene at de bare er to på jobb i tilnærmet full restaurant, avslutter Byløven.

Annonse