Derfor er Vålerenga elsket og hatet

Vålerenga har som formål å bli «Oslos stolthet», men det er lettere sagt enn gjort. De siste dagers raseri fra Skeid-supporterne (Dagsavisen pluss - krever abonnement) viser en flik av den spenningen som ligger rundt Vålerenga som Oslos fotball-lokomotiv. Slagordet "elsket og hatet" er helt reelt. Det vil neppe skje at en klubb i denne byen klarer å erobre alle i det mangfoldet Oslo representerer.

Lyn skulle også bli Oslos stolthet for noen år siden. Nå kaver de i 3. divisjon, men har relle sjanser til opprykk etter bare ett tap på de ni første kampene. Skeid har aldri sagt at de vil bli byens stolthet, men de vil opp på øverste nivå igjen. Problemet er at de ikke har økonomiske muskler til å klare det i uoverskuelig framtid. KFUM? De har sin svært definerte tilhemngerskare. Akkurat nå er Grorud nest best i Oslo.

Det var VIF-stempelet på sist helgs Skeid-mønstring på Nordre Åsen som gjorde at styrelederen i Skeid, Erling-Geir Iversen, måtte ut og forklare sammenhengen for frustrerte Skeid-supportere. Uten koblingen til Eliteserien ville TV-kampen på Nordre Åsen aldri blitt noe av, skrev han. I Vålerenga oppfatter man Skeid som en samarbeidsklubb. Det bildet deles ikke av Skeids tilhengerskare. Der kan man fortsatt nyte øyeblikket da Skeid slo Vålerenga ut av cupen i kvartfinalen i 2003. Men det er altså fjorten år siden. Også Klanen skjønner Skeid-supporternes frustrasjon. Hadde VIF satt pris på Lyn-vimpler på en fotballmønstring på Valle?

Fra andre deler av byen har det vært årelang irritasjon over det man oppfatter som særbehandling av VIF. Nå er inntrykket skapt av at de får både ny fotballstadion og ny hockeyarena i gave fra Oslo kommune. Ja, tomtesalget for en krone tilbake i 2008 kan sees på som en gave, men det har skjedd mye etterpå. Om en drøy måned åpner Valle Hovin videregående skole i den nye arenaen.

Det har vært store økonomiske utfordringer rundt utbyggingen og arenaen er nedskalert i forhold til hva den kunne blitt. En ekstraregning på 40 millioner kroner kom på grunn av uforutsette forurensninger i grunnen i fjor sommer. Og all infrastruktur rundt Valle-området, der det er mange byggeprosjekter på gang, kan ikke belastes et idrettslag der frivilligheten tross alt fortsatt er drivkraften.

Nå vil VIF omregulere en liten del av området til tomter for å få inn flere penger. Er det etisk riktig når tomten er gitt for å utvikle idrettsanlegg? Og en ekstraregning på 20 millioner kroner for en vei betaler også kommunen for slik at den nye skolen kan åpne som planlagt. Forsinkelsen av denne veien skyldes utbyggingen av Brynstunnelen og kan ikke belastes VIF mente flertallet i bystyret. Alle deler ikke det synet.

Jordal amfi? Bygges og eies av Oslo kommune. Og kommer det opp andre gode hockeylag i Oslo, kan også de få spille der. Som eksempelvis Skeid gjorde den gang de også var på øverste nivå med kølle og puck tilbake på 70-tallet.

Sport, og særlig lagidrett, er følelser. Og Oslo er ikke som Bergen (Brann) og Trondheim (Rosenborg). Oslos drøm må være å bli som Stockholm og ha minst tre lag som kjemper om hegemoniet. Av klubbene Djurgården, AIK og Hammarby er den den sportslige svakeste av dem som ofte har det største publikummet (Hammarby). Det er den rivaliseringen som kler en storby.

Senest i 2005 kjempet Vålerenga og Lyn om seriegullet i Norge. Så gikk Lyn konkurs. På 90-tallet var Skeid glimtvis på øverste nivå. Vi må tilbake til det uskyldige 60-tallet da vi kunne ha fire Oslolag i tetkampen i det som nå heter Eliteserien, Lyn, Skeid, VIF og Frigg.

I dag har Oslo bare ett lag på øverste nivå, ingen på nest øverste, mens røkla kjemper på nivå tre. I den posisjonen er Vålerenga alene på haugen. Kritikerne mener det skyldes en investor i London og velvilje fra Oslo kommune. Begge deler er rett. Kommunen vil hjelpe alle, også Lyn og Skeid. Og til og med Vålerenga vil hjelpe andre Osloklubber. Men vil de ta i mot noen hjelp? Elsket og hatet. Det er sentralt begrep i alle fotballmiljøer.