Nyheter

Den største VIF-kampen på Ullevaal

Det offisielle tilskuertallet var 23.591. Det vi kaller stinn brakke. Vålerenga mot Stabæk en vibrerende oktoberkveld i 2004 ble den heftigste seriekampen Vålerenga spilte på Ullevaal.

Bilde 1 av 3

For når Vålerenga tar avskjed med Ullevaal mandag kveld mot Tromsø, blir det ikke i samme format, selv om kampen er viktig nok. Men det er naturlig å plukke ut kampen over alle kamper i en lang rekke minneverdige opplevelser. Vi husker det var tema på pressetribunen den kvelden for tretten år siden også: Er dette den største kampen VIF har spilt her?

Svaret var ja fordi forutsetningene var så spesielle. Vålerenga kunne ta seriegullet fra Rosenborg. Rosenborg møtte Lyn på Lerkendal samtidig. Vålerenga måtte vinne med ett mål mer enn hva Rosenborg klarte på Lerkendal. Samtidig ville Stabæk rykke ned med tap på Ullevaal. De kunne klare seg med uavgjort. Det er sjelden en norsk enkeltkamp har så mye i potten. Publikum skjønte det. Og fylte Ullevaal med et langt større publikum enn hva det blir plass til på den nye arenaen.

Dette var en høst med sjelden fotballfeber i Oslo. Lyn var lenge i gull- og medaljekampen. Vålerenga og Kjetil Rekdal hadde satt sammen et lag som spilte ligaens kanskje mest attraktive fotball. Rosenborg ble slått 4-1 på Lerkendal tidligere på høsten. Smak på den. Og en måned før serieavslutningen mot Stabæk var nettopp mandagens motstander Tromsø på Ullevaal. Over 23.000 tilskuere møtte opp for å se Vålerenga feie videre inn i gullkampen. Det endte 1-1. To viktige poeng gikk tapt.

Også byderbyene mot Lyn samlet rundt 20.000 tilskuere på begynnelsen av 2000-tallet. Lørdag tapte Lyn 0-3 for Eidsvold Turn og kjemper for å rykke opp fra 3. divisjon....Det blir lenge til neste derby i seriekamp i landets hovedstad dessverre.

Men det var altså fortsatt en gullsjanse i aller siste serierunde tilbake i 2004. Kampene på Ullevaal og Lerkendal gik parallellt. Det vibrerte begge steder. Vålerenga scoret først. Av alle, Kjetil Wæhler. 1-0 til VIF, 0-0 på Lerkendal ved pause. VIF kunne ta noe så sjeldent som et seriemesterskap på Ullevaal. Det hadde aldri skjedd før. Men så scoret Rosenborg. Av alle: Daniel Braaten. Så enda et mål ved Frode Johnsen før Jan Derek Sørensen reduserte for Lyn.

Det nærmet seg sluttminuttene og det var kaotisk på begge arenaer. Meldingene som gikk mellom de to arenaene var litt utydelige. Folk på Ullevaal satt ytterst på stolene da Vålerenga jaktet flere mål. Ni minutter før slutt: 2-0 ved Erik Hagen. Ullevaal var i ferd med å lette. Men Frode Johnsen fortsatte å score på Lerkendal. VIF svarte umiddelbart: 3-0 ved innbytter Daniel Fredheim Holm. Sju minutter igjen. Og nå hadde man ikke oversikt over noe som helst lenger. Daværende Stabæk-kaptein Martin Andresen måtte se laget litt synke, lykkelig uvitende om at han senere skule bli en omstridt trener for nettopp Vålerenga.

Den slu VIF-treneren Kjetil Rekdal hadde bevisst trukket ut pausen maksimalt slik at han håpet kampen på Lerkendal kunne bli ferdig før dramaet på Ullevaal. Det lyktes han med. Men Frode Johnsen scoret igjen, hans tredje for kvelden. Det sto 4-1 på Lerkedal. Da måtte VIF vinne 4-0 for å gå forbi.

Morten Berre glemmer det selvsagt aldri. Plutselig er han alene igjennom, han er frispilt mot Stabæk-keeper Jon Knudsen og kan sette kveldens fjerde og helt avgjørende scoring. Ingen sitter på Ullevaal lengre. Det er tid til å fange øyeblikket og skjønne hva som skjer. Det er bare Berre, ballen og Jon Knudsen det handler om. Berre velger å avslutte tidlig, sikter på hjørnet, men Knudsen ligger der. Og sekundene renner ut. Rosenborg og Vålerenga havner likt i poeng, 48. Og likt i målforskjell, pluss 18. Men Rosenborg scoret 52 ganger, Vålerenga bare 40 denne sesongen. Det ble avgjørende. Men året etter fikk VIF sin revansje da de tok det eneste seriegullet i dette årstusenet, men avgjørelsen falt i Skien, ikke på Ullevaal.

Mandag 14. august 2017 spiller Vålerenga sin siste seriekamp på Ullevaal stadion. Det er her de har holdt til på 2000-tallet. De har vunnet cupfinalene her i 2002 og 2008. Det kan de fortsatt gjøre i 2017 også. Men da er Ullevaal i såfall en finalearena, ikke hjemmebane lenger for klubben som etter 104 år endelig lander der de hører hjemme. Øst for elva.

PS. (For nerdene:)

Og da tar vi like godt lagoppstillingene fra 2004:

VIF: Arni Gautur Arason - David Brocken, Erik Hagen, Kjetil Wæhler, Tom Henning Hovi - Morten Berre, Thomas Holm, Jørgen Jalland, Freddy dos Santos - Ardian Gashi - Steffen Iversen.

På benken: Øivind Bolthof, Ragnar Klavan, Kjetil Rekdal, Per Egil Swift (inn 74), Tor Henning Hamre, Lars Øvrebø, Daniel Fredheim Holm (inn 61)

(Av disse spilte Kjetil Wæhler eliteserie for Sogndal fredag, Morten Berre kom inn som innbytter for Skeid i 2. divisjon søndag og Daniel Fredheim Holm spiller fortsatt for VIFs A-lag).

STABÆK: Jon Knudsen - Morten Morisbak Skjønsberg, Mike Kjølø, Andre Muri, Inge Andre Olsen - Stian Ohr, Mads Clausen, Christian Holter, Mads Jørgensen - Martin Andresen, Thomas Finstad.

Benken: Espen Isaksen, Bjørnar Holmvik, Tom Stenvoll, Henning Hauger (inn 64), Samuel Wowoah (inn 46), Veigar Pall Gunnarsson, Tommy Stenersen.

Av disse spiller Morten Morisbak Skjønsberg fortsatt på Stabæks A-lag, Henning Hauger for Strømsgodset. Inge Andre Olsen er klubbens sportssjef.

Mer fra Dagsavisen