Helg

Den store rollen

Alle unge dansere drømmer om en rolle i 
«Nøtteknekkeren». Men verdens mest spilte ballett begynte med en russisk pipekonsert.

Bilde 1 av 5

Se bilder fra forberedelsene til forestillingen i bildeserien over

– Strekk ut, laaaang bevegelse. Folk betaler mange penger for å se denne forestillingen, derfor er detaljene viktige, sier ballettmester Jahn Magnus Johansen. Han studerer hver bevegelse på gulvet der Cina Espejord og Osiel Gouneo øver på et spesielt krevende pardans-parti til «Nøtteknekkeren». Dette er rollen Cina Espejord har drømt om siden hun som 8-åring så «Nøtteknekkeren» for aller første gang. Alt som barn på ballettskolen fikk hun spille rollen som Clara, som i første akt er en liten pike. Når teppet går opp på kveldens premiere på Den Norske Opera er det med Cina som Clara som voksen, sammen med cubanske Osiel Gouneo, som norgesdebuterer som nøtteknekkerprinsen.

– Det er en av de morsomste rollene jeg har danset, med de beste partiene, sier hun og forteller at hun nærmest har levd med forestillingen hele livet.

– Jeg har gått gradene med «Nøtteknekkeren» og har spilt mus, snøfnugg, gjest i selskapet og spansk. Men det var alltid Clara som var drømmerollen fordi han har en fin solodans og syns mye på scenen, sier Cina Espejord, knyter av seg tåspisskoene og masserer føttene før hun stikker dem ned i solide joggesko.

Fram til jul skal hun spille 20 forestillinger, åtte av dem doble. Juleforberedelser blir det så som så med, gavene handler hun på nett.

– Ja, vi lever og ånder «Nøtteknekkeren» nå. Og når du lever som danser kan du aldri gjøre de store utskeielsene, så julebord og den slags blir veldig rolig og forsiktig.

Den store scenedebuten

«Nøtteknekkeren» er en av verdens mest populære balletter som oppføres rundt juletider på teater- og operascener verden over. For veldig mange dansere er det der det begynner, det er dette stykket som får dem til å bestemme seg for å bli dansere og når de begynner på ballettskolen er det en rolle i «Nøtteknekkeren» som blir den store scenedebuten.

I år er det 20. gang «Nøtteknekkeren» spilles på Den Norske Opera. 90 barn og seks forskjellige besetninger til hovedrollene må til for å få logistikken til å gå i hop. Samtidig som det danses i Bjørvika spilles også «Nøtteknekkeren» på flere andre scener rundt om i landet, for mange er det blitt et like fast førjulsinnslag som gløgg, pepperkaker og juleverksted.

Skrevet i Berlin i 1816

«Trolldom under treet» står det på hjemmesidene til Den Norske Opera og ballett. Stykket er basert på eventyret «Nøtteknekkeren og musekongen» eller «Nussknacker und Mausekönig» - som ble skrevet av den tyske eventyrforfatteren E.T.A. Hoffmann i Berlin i 1816. Handlingen foregår på julaften hjemme hos den rike familien Stahlbaum. En av middagsgjestene er den litt mystiske herr Drosselmeyer som lurer barna ved å gjøre lekene deres levende, blant annet nøtteknekkerdukken og sukkerfedukken som lille Clara har fått.

Om natten drømmer Clara at alle søtsakene og lekene de har fått i gave blir levende, både spanske vifter, en gullslede, en trompet, en tromme, en diger marsipangris og dukker fra Kina og Russland begynner å danse. Plutselig blir både Clara og lekene angrepet av mus som river fra henne sukkerfedukken og dermed er kampen i gang: Nøtteknekkerprinsen går i gang med å redde Sukkerfeen fra Musekongens klør.

Nesten hundre år etter at Hoffmann skrev eventyret fikk Peter Tsjajkovskij i oppdrag å omgjøre stykket til ballett. Komponisten skal ikke ha vært rasende begeistret, kanskje syns han det var å lage et slags kunstens nugatti. Men han tro til likevel, og med Marius Petipas koreo­grafi ble balletten uroppført i 1892 av Den Keiserlige Ballett på Mariinskijteateret i St. Petersburg. Det ble pipekonsert.

– Det var ingen umiddelbar suksess, folk var egentlig ganske lunkne til hele oppsetningen, sier ballettsjef Ingrid Lorentzen.

– Det er egentlig de siste 50 år at nøtteknekkerfeberen har spredt seg, og blitt juletradisjonen for alt som kan krype og gå av store og små ballettkompanier. I USA finnes det flere kompanier som oppstår bare for å sette opp «Nøtteknekkeren», forteller Lorentzen.

Dinna Bjørn som Clara

På hjemmesidene til Den Kongelige Ballet i København står det følgende: «I år byder vi hele familien inden for på Gamle Scene til den magiske historie om pigen der julenatt drømmer om at Nøddeknækkerprinsen tar hende med til Slaraffenland. Koreografien er av George Balanchines.» En som spilte Clara-rollen på nettopp denne scenen i mange år er Dinna Bjørn. Rollen, som etter hvert ble hennes signaturopptreden, ble spesialskrevet av daværende ballettsjef Flemming Flint.

– Jeg spilte både den lille og den store Clara, for i hans oppsetning var hun ikke barn i første akt. Jeg spilte faktisk Clara helt til jeg var 35 år gammel! smiler Dinna Bjørn. Selv laget hun sin egen fornorskede utgave av stykket i 1994 da hun var ballettsjef på Den Norske Opera og Ballett.

Bjørn var ikke den første til å sette opp «Nøtteknekkeren» i Oslo. Stykket var allerede blitt koreografert for Den Norske Opera av den britiske danseren og koreo­grafen Walter Gore i 1965. Ni år senere satt ballettmester Viktor Ronas opp sin utgave med Ellen Kjellberg som Clara, en tolkning hun mottok Kritikerprisen for. Men i dag er det altså Dinna Bjørns koreo­grafi som møter publikum.

– Den har forandret seg opp gjennom årene fordi jeg har hatt mulighet til komme tilbake og stadig gjøre den bedre. En sånn mulighet er det sjelden man har som koreograf, sier Dinna Bjørn.

– Den har levd og lever stadig. Nå har den til og med flyttet inn i et nytt hus, den ble jo opprinnelig laget til det gamle operahuset på Youngstorget.

En av de største utfordringene var juletreet som skal vokse og bli kjempestort i Claras magiske drøm.

– I det gamle huset løste vi det enkelt med å trekke treet opp gjennom et hull i gulvet. Men det kunne vi ikke gjøre her, så da laget vi en trekkspillaktig konstruksjon som vi kan trekke ut slik at det ser ut som om treet vokser, forklarer Dinna Bjørn.

Musikken er selve nøkkelen

Ifølge Lorentzen er det en blanding av overraskelser, logistikk, nedtelling, nerver og rutine som preger nøtteknekkerperioden på operaen. «Men når orkesteret spiller opp og salen er full av forventning, da oppstår det magi», skrev ballettsjefen selv i boka Juritzen forlag har gitt ut med Hoffmanns klassiske eventyr, illustrert med bilder fra operaens forestilling. Hun tror mye av populariteten skyldes at folk har sett stykket som barn og nå vil viderebringe det til sine egne barn.

– Men det er Tsjajkovskijs musikk som er selve nøkkelen til stykkets voldsomme popularitet, og den er alltid den samme uansett hva slags bakteppe som brukes for å fortelle historien.

Det er ikke bare for de unge danserne at «Nøtteknekkeren» er viktig, den er også viktig for Operaen, både kunstnerisk og kommersielt. Årets oppsetning er allerede utsolgt fram til jul. Over 27.000 publikummere har sikret seg billett til årets forestillinger. Og i år som i fjor vises balletten direkte på et stort utvalg av kinoer rundt i landet.

– Selv om vi gjør mye nytt stoff så er vi det eneste klassiske kompaniet i Norge. Så vi har et stort ansvar for å bringe folk klassisk ballett og gjøre det stadig bedre. Et så sammensatt repertoar tiltrekker seg gode dansere nettopp fordi de får en fin balanse mellom det klassiske og det nyskapte. De trenger ikke ofre det ene for å danse det andre, sier Ingrid Lorentzen.

Dansestilen har utviklet seg mye siden Dinna Bjørn danset Clara i København. Den gang hadde de ikke de skoene dansere har i dag, og selve uttrykket i bevegelsene har endret seg ganske mye. Men fortsatt går folk mann av huse for å se tåspissframstillingen av et naivt lite eventyr med borgerlige undertoner fra en svunnen tid. Og mye skyldes fin musikk, men også eventyrlige kostymer. Når Cina Espejord og resten av ensemblet danser ut på operascenen i kveld er mange av de praktfulle kostymene de originale som ble kreert til premieren i 1994 av Nadine Baylies. Alt er sydd på operaens systue og farget i eget fargeri. Parykkene er laget av Tom Aarø mens modistene Ellen Haugane og Gunn Rosnes står for musemasker og tiaraer.

– Disse er helt autentiske, sier kostymeskredder Lisbeth Lunke Berg og holder fram en kjole med strutteskjørt som illuderer en dansende sjokoladepike. Et annet stativ huser alle musedraktene, og blomsterkjolene der hver kjole representerer hver sin blomst. I en hylle på veggen ligger snøfnuggenes strutteskjørt - såkalte tutuer - stablet.

– Noen av kostymene har måttet repareres eller sys på nytt fordi de er blitt for slitt, men alt ser ut nøyaktig som det gjorde i 1995 da Dinna Bjørns koreografi hadde premiere.

Rundt 17 meter tyll og 30 arbeidstimer går med til å sy ett ballettskjørt.

– Men jeg koser meg når jeg vet at jeg skal sy en ny tutu, det er den artigste jobben jeg vet om, Britt Lønaas.

Audition

For unge dansere er «Nøtteknekkeren» en forestilling der det er mulig å debutere i store roller. Hver høst er det audition på operaens ballettskole og alle får en rolle. Så gjelder det bare å krysse fingrene for at man får noe man ønsker seg. Men det er bare én Clara-rolle, så de fleste må nøye seg med å spille mus, snøfnugg og små søtsaker.

I en av de store øvingssalene på operaen er det stint av barn og voksne. De øver på den store snøscenen og selskapsscenen. Emilie (11), Andrea (9) og Lina (9) er iført rosa trikot, som signaliserer at de er litt øvet og ikke helt ferske, slik som jentene i hvitt. Når vi spør hvilken rolle de kunne tenkt seg roper de i kor:

– Clara!

– Men Snødronning og Sukkerfe hadde også vært gøy, legger Emilie til.

Imens småtripper 11-år gamle Hege Skjøtskift over gulvet og holder hendene som små muselabber foran haken. Fire ettermiddager i uka drar hun og mamma helt fra Kongsberg slik at hun kan gå på operaens ballettskole og samtidig øve på «Nøtteknekkeren».

– I år debuterer hun som mus, forteller mamma stolt. Og akkurat da smeller døra opp, og inn strener - ikke musesersjanten - men selveste kulturministeren, sammen med operasjef Tom Remlov og et kobbel av assistenter og sekretærer. Alle vil tydeligvis ha en bit av «Nøtteknekkeren» og kikke på dansernes forberedelser.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sukkerfeen

Om jenter drømmer om Clara er det Sukkerfeen som er den store rollen. Og The Sugarplum Fairy er ikke noen doplanger som i Lou Reeds «Walk On The Wild Side», selv om hele balletten litt ut i handlingen havner skikkelig på sukkerkjøret. Sukkerfeen danses i år av rolledebutant Grete Sofie Borud Nybakken.

– Sukkerfeen er selve ballerinarollen, det er hun som danser den store grand pas med prinsen. I tillegg har hun et stort, krevende soloparti litt ute i stykket. Det er et utakknemlig tidspunkt ettersom mange av barna i salen da er blitt slitne og ikke har lyst til å sitte så mye stille og se på lenger, sier Lorentzen, og legger til:

– Men for barna er det rollen som Clara som er den gjeveste ettersom hun danses både som barn og voksen og har mye scenetid.

I en dokumentar laget av NRK Super møter vi Anna som drømmer om å få rollen som Clara, men må oppleve å se at den går til bestevenninnen isteden. Hun greier ikke helt å skjule skuffelsen, men velger å gjøre rollen som musesersjant så godt som mulig. Sånn er scenelivet, det er kun én hovedrolle, og det må man takle. Det er jo alltids en neste gang?

Men nei da, når vi kommer inn i øvingssalen får vi straks øye på Anna. Hun har ikke fått Clara-rolle i år heller, men går tydelig inn for oppgavene hun er blitt tildelt. Casting er tøffe greier. Når rollene er fordelt henges rollelistene opp på veggen på skolen slik at folk kan sjekke hva de er blitt tildelt.

– Hvis det er store overraskelser av negativ art så strekker jeg meg langt for å få til å ha den lille ekstra samtalen før det kommer opp på veggen, så folk slipper å stå der helt uforberedt. Men så finnes det jo folk som bærer på drømmer man ikke vet om, og de kan også bli overrasket, sier Ingrid Lorentzen.

Men noen ganger blir man bare skuffet. Da kan det være greit å trøste seg med at ikke engang Ingrid Lorentzen fikk spille Clara.

– Men det er kanskje den enste rollen jeg ikke har gjort, ler hun.

– Jeg debuterte som Snødronning, så jeg har ikke gått gradene. Men jeg har vært sukkerfe, snøfnugg, blomst, spansk og arabisk. Og jeg husker godt spenningen før hver forestilling, nervene og den kvalmen, sier hun og grøsser.

På selveste premieredagen får ungene kjenne hvordan det er å være en del av et helt stort maskineri som en oppsetning i operaen er. De får stå på scenen i full sminke og kostyme sammen med noen av sine største helter og være med på ordentlig.

– Jeg tror alle vi som følger med bak scenen kjenner igjen den siste følelsen, den spenningen og rødkinnede opphisselsen før alt starter, sier Ingrid Lorentzen.

Rocka versjon

Som enhver god klassiker kan nøtta brukes til så mangt. Og i år har blant annet Bailey‘s sjokoladelikør laget en moderne, rocka miniversjon av stykket i en kort reklamefilm. Her møter Clara og hennes venninner prinsen på fest, men så dukker musekongen opp, en skikkelig badboy med tatoveringer og skinnjakke og da blir det bråk. Clara og jentegjengen bryr seg null om slåsskampen, de snur ryggen til og tar seg et glass. Moralen er: når du slites mellom to menn, ta deg en dram!

På operaen syns de det er morsomt med reklamen. Det er nemlig lov til å leke med klassikere og når det gjelder «Nøtteknekkeren» så er det åpent for tolkninger.

– Og det finnes vanvittig mange versjoner av stykket, alt fra Matthew Bournes Oliver Twist-aktige oppsetning som foregår på et barnehjem til Jo Strømgrens wieneroppsetning med en joggende svenske i bakgrunnen og en fakir som danser arabisk dans på spikermatte, forteller Ingrid Lorentzen.

– Selv hovedkarakteren Clara heter for eksempel Marie i enkelte oppsetninger. Og i Sverige har de gjort Petter og Lottas jul og brukt Elsa Beskows historie for å fortelle eventyret. Der er det husholdersken som blir til Sukkerfeen.

Familieforestilling

Er «Nøtteknekkeren» først og fremst barnas forestilling? Og - lar barn som vokser opp med TV-spill og filmer med fantastiske, digitale spesialeffekter seg egentlig imponere av klassisk ballett?

– Ja, det er det levende, det bringer med seg en annen dimensjon og det tror jeg barn liker. Men man må begynne tidlig, ta dem med på forestillinger fra de er ganske små. I tenåringsalderen tror jeg det kan være litt mer vanskelig å få dem til å være med på premissene en teater- eller ballettforestilling gir, sier Dinna Bjørn.

– Men «Nøtteknekkeren» er absolutt ikke noen barneforestilling selv om det er mange barn med. Jeg vil heller kalle det en familieforestilling og nettopp det tror jeg er en av grunnene til at stykket er blitt så populært. Den er en klassiker som tiltrekker seg folk som ikke går og ser ballett ellers, sier Ingrid Lorentzen.

– Jeg tror det er mange som kommer og ser «Nøtteknekkeren» fordi det er blitt en del av juleforberedelsene og tradisjonen. For noen blir det et hyggelig avbrekk mellom pepperkakebaking og gløgg, mens for andre blir det en livsbesettelse, sier Ingrid Lorentzen.

– Tanken på at det kan være noen i salen som får nettopp den følelsen gjør deg både glad og forventningsfull, For en gang satt også vi i salen og så noe som gjorde at vi ble hekta på dans for livstid. Det er der alt starter.

Mer fra Dagsavisen