Annonse
Norske jøder transporteres fra Oslo havn og Akershuskaia, Utstikker 1, med Donau 26. november 1942. Det ikoniske bildet av hendelsen viser tilskuerne som står og ser det tyske skipet legge ut fra kaia, med neste stopp Stettin i Polen.

Den mørkeste natta

Den 26. november 1942 er en av de mørkeste datoene i norsk historie. På denne dagen ble 529 norske jøder samlet på Vippetangen, stuet om bord på transportskipet MS Donau og sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Bare ni kom tilbake.

Annonse
Oslo

 

Av Johanne Bergkvist

Klokka 04.30 om morgenen samlet rundt tre hundre mann fra Statspolitiet, Germanske SS og hirden seg på gårdsplassen til gardekasernen i Kirkeveien 23. 100 drosjer var rekvirert. Målet var å arrestere alle jøder i Oslo og Aker på samme tid.

I 1942 bodde det 2.200 jøder i Norge, flertallet i Oslo. Nedre Grünerløkka og Hausmannskvartalene var hjertet av det jødiske Oslo. Hit ble det ikke bare sendt drosjer, men rekvirert en lastebil. Aksjonen var effektiv. Ved Utstikker I ventet Donau på de arresterte. Hit ble også jødiske menn fraktet, som hadde vært internert i Berg fangeleir i en måned. Det finnes bare to fotografier av hendelsen. Det mest kjente er G.W. Fossums kornete svart/hvitt-bilde, som viser en folkemengde som står og ser det tyske skipet legge ut fra kaia med retning Stettin i Polen. Men tilskuernes blikk fanger ikke fortvilelsen og desperasjonen til de deporterte.

Les også: Hvordan var det å være menneske om bord på «Donau»?

Donau fraktet tyske soldater, utstyr og krigsfanger til Norge. Transporten tilbake til Tyskland brakte politiske fanger, offiserer – og den store deportasjonen av norske jøder. Donau ankom Oslo 24. november med tyske tropper. Skipet la fra kai 26. november, kl. 14.45. Tidligere samme dag hadde Monte Rosa forlatt byen med 26 andre jøder om bord. Totalt ble 773 jøder deportert fra Norge i løpet av krigen. Bare 38 overlevde. Bryggejournalen fra Havnevesenet vitner kort og brutalt om deportasjonen. I samme rubrikk som «loss tropper» 24. november har noen ført inn hvilken last den forlot byen med den 26. november: «last jøder». Kynismen i de skjematiske kildene fra byråkratiet rundt utryddelsen, skaper avstand til ofrene. Men innførselen skiller seg noe fra de andre rubrikkene i protokollen. Håpet er at det er et lite tegn på at byråkratiet ikke gikk sin vante gang, men at noen ønsket at denne grufulle dagen ikke skulle glemmes (Oslo byarkiv, Oslofortellinger, 2017).

Olga Thora Schact var en av de 529 kvinner, menn og barn som ble stuet sammen og ført ut fra Oslo denne dagen. Hun ble hentet i sitt hjem i Gøteborggata 49 på Dælenenga, i ytterkanten av Grünerløkka og Hausmannsområdet, hvor jødisk liv og tilstedeværelse satte sitt preg. Olga var sigarettpakkerske av fag og jobbet i 1942 i tobakksbutikk. Hun arbeidet blant annet i Thora Londins frukt- og tobakkskiosk på St. Olavs plass.

Les også: De nygifte på snublesteinene på Grünerløkka

Olga var født i Litauen og kom til Kristiania i 1910. De norske jødene var en liten minoritet med røtter i shtetl-livet i den russiske delen av Polen og Hviterussland. Her hadde de forlatt pogromer og regelrette forfølgelser for et bedre liv i Norge. I Kristiania fikk Olga de tre sønnene Adolf, Salomon og Harry, som ble transportert sammen med henne på Donau 26. november 1942. Da var hun 50 år gammel og enke. Bare noen dager etter, natta mellom 1. og 2. desember, ble alle kvinner og barn skilt ut, sammen med menn som ikke kunne brukes som arbeidskraft, og sendt rett i gasskammer.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Den systematiske registreringen i Norge startet januar 1942 med J-stempling av alle legitimasjonskort tilhørende jøder. Til forskjell fra andre tysk-okkuperte land ble ikke registreringen foretatt som følge av forordning eller lov, men offentliggjort som en kunngjøring i avisenes annonsebilag. Registreringen var første steg mot arrestasjon og deportasjon. I etterkant av registreringen ble jøder pålagt å fylle ut «Spørreskjema for jøder i Norge». Initiativet kom fra Nasjonal Samlings statistiske kontor. I den kommunale folketellinga for Gøteborggata 49, fra 1. desember 1942 er Olga Schachts navn byttet ut med ett ord: «jøde». Schact-familien ble totalt tilintetgjort.

På fortau over hele byen ligger små minnesmerker over ofrene for Holocaust i Norge, snublesteiner (www.snublestein.no). Jødisk Museum i Oslo planlegger å legge ned snublesteiner for Olga Schacht og sønnene på Dælenenga i 2018.

Les også: Psykisk sykdom berget Mally (99) (Dagsavisen pluss - krever abonnement)

Annonse