Nyheter

De er vinneren og taperen i Oslos nye fordelingsmodell for skolen

Rektoren på Haugenstua skole jubler for mer penger. Rektoren på Kringsjå skole får mindre penger. Begge prioriterer lærere.

Av 127 grunnskoler i Oslo er det Haugenstua skole som får økt pengepotten mest.

– Det jeg ser med en gang er at vi får større mulighet til å gi elevene våre enda bedre tilpasset opplæring – både de svakeste elevene og de sterkeste, sier rektor Tone S. Nordstrøm på Haugenstua skole i Stovner bydel i Oslo.

En ny ressursfordelingsmodell for hovedstadens 127 grunnskoler skal sørge for det største omfordelingsløftet som er gjort i Osloskolen i nyere tid. Totalt skal en av fem milliard kroner til grunnskolen brukes målrettet for å utjevne forskjeller.

I praksis betyr det at typiske østkantbydeler i Groruddalen og Søndre Nordstrand, med store sosioøkonomiske utfordringer, får mer, mens skoler i vest, nordvest og indre by, får mindre.

For Haugenstuas del betyr det at skolens budsjett øker med 6,4 prosent, tilsvarende vel 2,2 millioner kroner.

Se hva hver enkelt skole får per elev: Lager skolebudsjett etter Robin Hood-metoden

Trenger flere pedagoger

– Jeg trenger flere pedagoger og flere spesialpedagoger. De friske midlene skal brukes til ekstra voksenressurser, forsikrer rektor Tone S. Nordstrøm.

Hun forteller at svært mange av skolens 700 elever, spesielt på 1. og 2. trinn, trenger særskilt norskopplæring etter at språkferdighetene deres er kartlagt.

– Erfaringen er at der vi går målrettet inn med ekstra lærerressurser gir det resultater. Både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Derfor vil alle trinn få en styrking av lærerressursene, lover rektoren.

Fram til våren 2017 hadde skolen fire statlige lærerstillinger ekstra på ungdomstrinnet gjennom et prøveprosjekt fra den rødgrønne regjeringen, Stoltenberg II.

Haugenstua-rektoren forteller at elevene savner dem veldig.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Språk- og begrepstrening

– De gjorde virkelig en forskjell for elevene. Lærerne så også en bedring i elevenes matteprestasjoner, forteller Nordstrøm.

Hun forklarer sammenhengen:

– Vi ser at elever som sliter med svake norskspråklige ferdigheter får problemer når fagene blir vanskeligere på ungdomstrinnet. De trenger eksempelvis språk- og begrepstrening for å tolke en vanskelig matteoppgave.

– Med ekstra ressurser får vi mulighet til å dele klassen inn i grupper etter behov, påpeker Tone S. Nordstrøm.

Hun forsikrer at også barn som gjør det spesielt bra skal få utfordringer.

– Hos oss skal det være mulig å gå ut med beste karakter i alle fag hvis eleven har forutsetning for det, sier hun.

Nordstrøm legger likevel ikke skjul på at mange elever sliter med lav sosial kompetanse etter kort fartstid i barnehagen og manglende språk. Noe som igjen kan gi seg utslag i uro, utagering og isolasjon.

– Barna kan bli sinte og frustrerte når de ikke klarer å uttrykke seg og ikke mestrer de sosiale kodene. Dette er det utrolig viktig at vi hjelper dem med så tidlig som mulig så de ikke drar det med seg videre i skoleløpet, sier rektor Tone S. Nordstrøm på Haugenstua skole.

Henger ikke med hodet

Rektoren på Kringsjå skole mister en like stor andel av skolens pengepott som rektoren på Haugenstua får. Likevel henger ikke rektor Jannicke Eriksdatter Argren med hodet.

– Dette er et varslet budsjettkutt som vi har kunnet ta høyde for og planlegge i forkant. Samtidig er et budsjettkutt på 6,1 prosent selvsagt noe vi gjerne skulle vært foruten, sier hun.

Argren startet som rektor på Kringsjå skole 1. august. Hun mener det gjorde at hun startet med blanke ark, der premisset med trangere økonomiske rammer allerede var gitt.

19 prosent under snittet

– Noen ganger kan det kanskje være en fordel å være ny i jobben. Nå skal skolens ledelse, sammen med driftsstyret, sette seg ned og se på hvordan den nye økonomiske situasjonen skal få minst mulig negativ effekt for elevene, forteller rektor Jannicke Eriksdatter Argren.

Skolen hennes hører til i bydel Nordre Aker, som med den nye fordelingsmodellen for grunnskolene i Oslo vil ligge 19 prosent under oslosnittet for tildeling per elev på nær 78.000 kroner årlig.

En oversikt Dagsavisen sitter med viser at noen skoler får over dobbelt så mye penger for en elev som andre.

Mens Svarttjern skole i bydel Grorud nå får nær 124.000 kroner per elev, får Nordseter skole i bydel Nordstrand i underkant av 50.000 kroner.

Ifølge skolebyråd Tone Tellevik Dahl er dette kjernen i «positiv forskjellsbehandling» som skal virke utjevnende og hindre økte forskjeller i Osloskolen.

Les også: Bruker 15 millioner på åtte skoler som sliter

Lærertetthet viktig

Rektoren på Kringsjå skole forteller at skolen nå vil gjøre en klar prioritering:

– Det å beholde lærertettheten er noe vi vil prioritere svært høyt. Dette er spesielt viktig på de laveste trinnene for å lykkes med tidlig innsats. På 1. og 2. trinn er vi mellom 14 og 17 elever på hver gruppe. Det ønsker vi å fortsette med, sier Argren, som ser en klar gevinst:

– Det betyr at vi kan være ekstra tett på dem og oppdage eventuelle utfordringer så tidlig som mulig. Det gjør det enklere å hjelpe dem, slik at problemene ikke følger elevene gjennom skoleløpet, sier hun.

Argren peker også på at skolen var tidlig ute med iPad til alle elever, bort sett fra 7. trinn der de fortsatt har PC.

– IKT-løftet er gjennomført, så vi får mindre utgifter der. Dermed kan disse ressursene brukes til å kompensere for en del av budsjettkuttet, sier rektor Jannicke Eriksdatter Argren på Kringsjå skole.

Vinnere og tapere blant Oslos bydeler

Tallene viser budsjett pr elev og endring i prosent.

Gjennomsnitt for hele Oslo  77 913          -
Gamle Oslo                             91 245       17 %
Grünerløkka                           79 305          2 %
Sagene                                    81 484          5 %
St. Hanshaugen                      83 713         7 %
Frogner                                   65 226      – 16 %
Ullern                                      60 657      – 22 %

Vestre Aker                             63 456      – 19 %
Nordre Aker                            63 294      – 19 %
Bjerke                                      79 014           1 %
Grorud                                     98 852         27 %
Stovner                                    81 636           5 %
Alna                                          88 927         14 %
Østensjø                                  71 767         – 8 %
Nordstrand                              66 005      – 15 %
Søndre Nordstrand                 92 160         18 %

Mer fra Dagsavisen