Nyheter

De døde og levendes park

Om sommeren soler folk seg på gresset der andre før lå seks fot under. Om vinteren vandrer folk på kryss og tvers over den frosne marken.

Bilde 1 av 3
Gammel gravplass: Sofienbergparken ved Grunerløkka.

Gammel gravplass: Sofienbergparken ved Grunerløkka. (Hilde Unosen)

Av ALF FOLMER , dagsavisen.no

(Forfatteren ga i fjor ut boka «Gutten fra sjokoladefabrikken (erindringer om liv og lukter på Grünerløkka)». Historien du kan lese her er et kapittel som ikke kom med i boken, gjengitt med tillatelse fra SpreDet Forlag. Den er den siste av fire slike kortere tekster fra Alf Folmers hånd, som Dagsavisen har publisere i desember.)

Les de tre foregående tekstene:
1. «Halvt svimeslått fulgte jeg gutten inn i fiendens land»
2. Slik ble Alf en rød speider
3. Lillebroren til keeper'n

I 1931 var det ikke mer plass på Sofienberg kirkegård. Siden 1858 var det blitt begravet seksti tusen borgere der. Fattige, rike, unge og gamle – som skulle hvile for å gjenoppstå på den ytterste dag.

De hvilende ble flyttet til Nordre gravlund (mellom Ullevål sykehus og Sagene), som ble den nye gravplassen for folk på Løkka.

Del av grunnmur: Carl Jeppesens gravstein, funnet i Fjellgata. Han har, for ordens skyld, også et minnesmerke som står på Vestre Gravlund i dag, reist av Oslo arbeidersamfunn. Her er også kona Hulda Jeppesen inngravert.

Del av grunnmur: Carl Jeppesens gravstein, funnet i Fjellgata. Han har, for ordens skyld, også et minnesmerke som står på Vestre Gravlund i dag, reist av Oslo arbeidersamfunn. Her er også kona Hulda Jeppesen inngravert. (Alf Folmer)

Del av grunnmur: Carl Jeppesens gravstein, funnet i Langgata. Han har, for orden skyld, et minnesmerke som står på Vestre Gravlund i dag, reist av Oslo arbeidersamfunn, her er også kona Hulda Jeppesen inngravert. Foto: Alf Folmer

Gravsteiner på avveie

Under arbeidet kom gravsteiner på avveie. De som bygde trehus i Fjellgata og Langgata trengte stein til fundamentene. Folk så ikke noe galt i det, det var en del av livets syklus. Hvis du leter kan du fortsatt se brukne steiner i grunnmurene med deler av inskripsjoner: «Vår elskede ... født ... savnet av …»

En gang på 60-tallet ble et hus revet for å bygges om. I restene av grunnmuren fant jeg gravsteinen til Carl Jeppesen, en av Arbeiderpartiets og Arbeiderbladets grunnleggere. Man kan undres om han ville synes det var respektløst, eller om det for ham var greit å være del av grunnmuren til et arbeiderhus. Jeg tok et bilde.

REDAKTØREN: Carl Christian Jeppesen var daværende Social-Demokratens (som i dag er Dagsavisen) redaktør fra 1887 til 1891 og igjen fra 1906 til 1912. Han var også ordfører i Oslo og formann i Arbeiderpartiet.

REDAKTØREN: Carl Christian Jeppesen var daværende Social-Demokratens (som i dag er Dagsavisen) redaktør fra 1887 til 1891 og igjen fra 1906 til 1912. Han var også ordfører i Oslo og formann i Arbeiderpartiet. (Wikipedia)

REDAKTØREN: Carl Christian Jeppesen var daværende Social-Demokratens (som i dag er Dagsavisen) redaktør fra 1887 til 1891 og igjen fra 1906 til 1912. Han var også ordfører i Oslo og formann i Arbeiderpartiet. Foto: Wikipedia    

Livet går videre

Den gamle kirkegården er det som i dag kalles Sofienbergparken. Om sommeren soler folk seg på gresset der andre før lå seks fot under. De sover, spiser, drikker, elsker og leser på det som en gang var en hellig gravplass. Livet går videre. Om vinteren vandrer folk på kryss og tvers over den frosne marken. På turer, eller om de er på vei til et sted.

Mer fra Dagsavisen