Annonse
Alf Folmer tilbake på gamle trakter på Rodeløkka. Kameraet er med, slik det har vært bestandig.

Da Løkka luktet sjokolade og kadaver

Da guttungen Alf sprang ned trappene fra leiligheten i 4. etasje på Bergene sjokoladefabrikk på Dælenenga på 1920-tallet, slo en luktblanding av sjokolade, tobakk, lomper, blåsyre og kadaver imot han.

Annonse
Oslo

Se video med Alf Folmer øverst i saken!

Alf Folmer var tre år gammel da han flyttet inn i Københavngata 11 sammen med mor og far, Ellen og Edvin Folmer. Året var 1924. Leiligheten lå i samme bygg som Bergene sjokoladefabrikk.

– Jeg våknet til lukta av sjokolade, og sovnet til lukta av sjokolade.

Men ute på gata var det ikke lenger bare den søte sjokoladelukta som trengte inn i neseborene. Rodeløkka på tidlig 1900-tall hadde tiltrukket seg noen av de mest luktsterke virksomhetene i byen. Det var Bergene og Freia («Freia luktet bedre enn Bergene»), NKL Tobakksfabrikk, et lompebakeri, kaffebrenneri og Hillestad Kemiske Renseri som brukte bensin og blåsyre som rensemiddel.

Les også: Visste du at Grünerløkka en gang i tiden ble kalt Ny York?

Liklukt

I Malmøgata lå Ben og Fett a/s. De tok imot skrotter og kjøttavfall fra hele byen. Kadaverhaugene, som ble liggende på gårdsplassen å råtne, fylte halve byen med liklukt.

– Lukta fikk magen til å vrenge seg.

I boka forteller Alf om mengder av svarte spyfluer som brukte kjøtthaugene som klekkested. Da haugene ble spylt av arbeiderne ble lufta mørk av irriterte fluer. En dag på vei til skolen på Sofienberg ble han innhentet av svermen.

– Jeg veivet med armene og falt om i gaten. Opp kom alt jeg hadde i magen av småsjokolade og brunostskiver. En arbeider hjalp Alf på beina.

– I dag lukter det fælt.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Bernhard Byllemann

Det var ikke bare luktene som var tøffere før i tida. Løkka var full av byoriginaler, og en av dem var byllemannen.

– Han var et monster som alle barna var redde for, forteller Alf. Byllemannen, som egentlig var en harmløs mann, men med et skremmende utseende, bodde i Langgata.

– Han hadde byller og rødlilla poser overalt. Når han gikk slang posene fram og tilbake. Det så ut som de kunne sprekke når som helst.

Det ble sagt om mannen at han hadde solgt sitt hode til Rikshospitalet for vitenskapen og at han tjente godt på det. Hvordan han da kunne gå rundt på gata i levende live var vanskelig for unge Alf å forstå.

– I voksen alder har jeg kontaktet Rikshospitalet og spurt om de noen gang fant ut av sykdommen. Jeg har aldri fått svar.

Les også: Slik gikk det med frøken Fougner

Metalfixmannen

Ut fra vinduet kunne Alf se utover Dælenenga idrettsplass. Der så han stjerner som Sonja Henie og den norske bokseren Otto von Porat. Men det han husker aller best er metalfixmannen. En autogyro, datidens helikopter, fløy over idrettsplassen med en mann hengende i tau under. Tauet var kuttet i to og limt sammen med metalfix, et superlim, for å demonstrere hvor sterkt det var. Utsikten fra vinduet var perfekt. Alf ropte til moren sin på kjøkkenet.

– Nå må du komme og se! Hun skyndte seg til vinduet. Der var autogyroen. Men hvor var mannen? Under helikopteret var det nå kun et tau som blåste fram og tilbake i vinden.

– Tauet hadde røket, og mannen døde. Det er mitt aller sterkeste minne fra barndommen.

 

PS. Som «DJ Alf (95)» spiller Alf Folmer plater fra 30-tallet på retropuben Ryes i dag kl 17. I morgen blir det både platespilling og lysbildeforedrag på Hytta Bar kl 18. I tillegg er det boksignering bl.a. på Oslo Bymuseum kl 14–16.

Annonse