Nyheter

Bytter ikke ratt med styre

Bilister lar seg bare i liten grad lokke til å bli syklister. Likevel har byråd Guri Melby (V) klok­ker­tro på mindre bilbruk i Oslo.

Bilde 1 av 2

En vesentlig reduksjon i biltrafikken må til for at luftkvaliteten skal kunne bli bedre i Oslo, og for at hovedstaden skal kunne nå sitt mål om 50 prosent reduksjon i utslippene av klimagasser innen 2030.

Fra buss til sykkel

Oslo sentrum, en gjennomsnittlig tirsdag: Biler over alt! Syklister? Knapt nok å se. Syklister som før var bilister? Lykke til med letingen etter nåla i høystakken!
For det er nemlig svært få som bytter fra ratt til styre, ifølge en ny rapport fra ECF, Den europeiske sykkelføderasjonen.
Da brukere av bysykler i London ble spurt om hva som var deres forrige transportmiddel, var det ingen der som svarte privatbil. I seks andre byer, Barcelona, Berlin, Brussel, Lyon, Paris og Stuttgart, var det bare mellom 4 og 10 prosent som svarte at de holdt i et ratt før de grep styret.
Men hvem er så bysyklistene hvis de i så liten grad kommer fra et førersete? Jo, mellom 20 og 65 prosent i de nevnte byene, svarte at de reiste kollektivt før de tok i bruk bysykkelen. Mellom 20 og 37 prosent gikk til fots.
Guri Melby, som er byråd for samferdsel og miljø, lar seg ikke avskrekke av disse tallene. Hun vil fortsette å satse tungt på sykkelen for å gjøre Oslo til en by med bedre luft og mindre utslipp av klimagasser.
– For eksempel skal vi doble antallet bysykler fra 1.500 til 3.000. Vi jobber også videre med systematisk oppmerking for syklister i kryss, og flere røde sykkelfelt, nevner hun.
– Men vil det krympe den store bilbruken?
– Bilbruken er allerede på vei ned, parerer Melby, og viser til den nye nasjonale reisevaneundersøkelsen til Transportøkonomisk institutt.
Av den går det fram at 37 prosent av alle daglige reiser i Oslo ble gjennomført med bil i 2013, mot 43 prosent i 2005.

Flere reiser kollektivt  

- Men undersøkelsen viser også at sykkelandelen har holdt seg stabil på 5 prosent. Hva gjør så de som ikke lenger kjører bil, hvis de ikke har byttet til sykkel?
– Den viktigste grunnen til at bilandelen går ned er nok den massive satsingen på kollektivtrafikken siden midten av 2000-tallet, som jeg mener Venstre har en stor del av æren for, sier Melby.
26 prosent av alle daglige reiser i Oslo var kollektivreiser i 2013, mot 21 prosent i 2005. 32 prosent av alle dagligreiser ble gjennomført til fots, mot 30 prosent i 2005.
Samtidig er også sykkelandelen økende, ifølge nye undersøkelser.  
Da Oslo kommune gjennomførte sin egen reisevaneundersøkelse på tampen av 2013, fant man ut at 8 prosent av alle dagligreiser ble gjennomført med sykkel. Siden har tellinger utført av Statens vegvesen, vist en sterk vekst i vintersyklingen.

Dansk forvirring

Tilbake til Oslo sentrum. En enslig syklist kommer ned Torggata, bremser opp og presenterer seg.
– Poul Kjeldgaard, fra København.
– Kjører du bil?
– Jeg har ikke førerkort. I stedet sykler jeg hele tida, eller reiser kollektivt. Dette er min egen sykkel. Jeg hadde den med meg på ferja.
– Hva skal til for å få flere til å sykle i Oslo, tror du?
– Oslo er merkelig å sykle i. Jeg vet ikke hvor jeg skal sykle, om det er i gata eller på fortauet. Det virker litt primitivt her. I København er det ikke spørsmål om det skal være sykkelfelt, men om hvor brede de skal være. Der føler syklistene seg trygge. Der sykler alle fra de er tre-fire år gamle.
– Hva synes du om denne kritikken, Guri Melby?
– I stor grad er jeg enig. Vi vet av egne undersøkelser at det viktigste for å få flere til å sykle er å øke tryggheten. Oslo har en lang vei å gå før vi blir som København, men København var heller ikke som København er nå for 30 år siden.
– Er du greit med en bilandel på 37 prosent?
– Det er mulig å krympe den videre. Jeg tror mange ennå ikke har skjønt hvor bra kollektivtilbudet vårt er. Samtidig er det mange unge som velger å ikke skaffe seg førerkort, og det er allerede en tredel i Oslo som ikke har bil. Hvis vi fortsetter å bygge byen tettere, vil vi greie å få bilandelen ytterligere ned.
– Hva med restriktive tiltak rettet mot privatbilene?
– Vi strammer inn litt hvert år med flere rene kollektivgater, fjerning av parkeringsplasser, lavere fartsgrenser, flere fartsdumper, beboerparkering ... Noen prøver å skape et bilde av at vi ikke gjør noe for å få ned biltrafikken, men det stemmer ikke.
tor.sandberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen