Frigjørende teater i 30 år

Cliff Moustache kom til Norge i 1978 for å besøke en venn etter endt scenekunst- og kunstutdannelse i England. I Bergen drev han et gateteaterkompani i tre år før han kom til Oslo i 1981. Her var han med på å starte Immigrantradioen, og sammen med sangeren og den antirasistiske aktivisten, Ruth Reese, drev han Artists for Liberation som satte opp flere teaterstykker. Da Ruth Reese døde på scenen på Slurpen da hun mottok SOS Rasismes ærespris i 1990 etterlot hun seg et tomrom som gjorde det vanskelig å drive Artists for Liberation videre uten henne. Hun ble en viktig katalysator for opprettelsen av Nordic Black Theatre.

Egen scene

Skuespillere, musikere og aspiranter med ikke-vestlig bakgrunn ønsket å være en del av teater-Norge. Løsningen ble å etablere sin egen scene. Gjennom antirasistisk arbeid møttes Cliff Moustache og Jarl Solberg, og sammen søkte de Kulturrådet om tilskudd til et flerårig teaterprosjekt, noe de fikk. I februar 1992 så Nordic Black Theatre dagens lys. På Grünerløkka lå de gamle lokalene til Parkteateret kino tomme, og leia var dertil billig. Gruppa pusset opp selv, og høsten 1992 kunne de vise sin første forestilling her: Mr. Bojangles. Stykket var basert på Cliff Moustaches forestillinger da han som barn hørte den klassiske sangen «Mr. Bojangles» av Jerry Jeff Walker, utgitt i 1968 og sunget av en rekke artister senere:

I knew a man Bojangles and he’d dance for you in worn out shoes

Silver hair, ragged shirt and baggy pants, that old soft shoe

He’d jump so high, he’d jump so high, will he likely touch down?

Mr. Bojangles, Mr. Bojangles, dance.

Store kunstneriske visjoner

Sangen handler om en mann som gjennom sitt musikalske talent trosser fattigdom og rasisme. Cliff Moustache mente de var viktig å bryte den konvensjonelle måten å tenke på, og ga den afro-amerikanske kvinnelige skuespilleren og musikeren Zainab McCoy hovedrollen. Skuespillerne hadde bakgrunn fra Ghana, Eritrea, Norge, Iran, USA, det tidligere Tsjekkoslovakia, Chile, Uganda og Gambia. Slik ga forestillingen en viktig beskjed til samfunnet om at Norge ikke var et etnisk og kulturelt homogent land og at talentene måtte slippes fram.

Målet var profesjonelt teater med store kunstneriske visjoner. Oppsetningene besto av alt fra klassiske stykker av Shakespeare med egen vri til egenproduserte oppsetninger, slik som «Bob Marley-Uprising in Babylon by Bus» og årets jubileumsforestilling om Ruth Reese «Give Me a Crown».

Teaterutdanning

Teateret holdt til på Parkteateret i Olaf Ryes plass 11 på Grünerløkka i ti år. Her startet også arbeidet med teater for ungdom i 1993. Teaterutdanningen fikk i 2002 navnet Nordic Black Express og drives fortsatt som et toårig løp med åtte-ti studenter som får stipend gjennom Nordic Black Theatre. Mange av teaterelevene har tatt videreutdanning i England og USA og jobber i dag profesjonelt.

I 2001 kjøpte Nordic Black Theatre kulturbåten MS Innvik av Sogn og Fjordane Teater, Hordaland Teater og Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. I Oslo fikk Innvik fast plass ved Langkaia i Bjørvika. Her var det teatersal for 150 mennesker og kafé og gjestelugarer til bed & breakfast. Båten Innvik ble solgt videre i 2010, og i 2013 sank båten og siste seilas gikk til Danmark for opphugging.

Nå holder Nordic Black Theatre til på Caféteatret i Hollendergata 8 på Grønland som de eier og driver selv. Bygget fra 1895 ble oppført som kirke for Kampens metodistmenighet og er nå totalrenovert og innredet som teater og forsamlingslokale. Arkivet finnes hos Oslo byarkiv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Kilder

• Aftenposten 29.5.1992
• Per Olav Bøyum, Kulturbåten Innvik, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane/Kulturhistorisk leksikon
• Klassekampen 7.8.1992
• Deise Nunes, «Bojangles - Nordic Black Theatres første forestilling», Oslofortellinger, Oslo byarkiv, 2017
• Nordic Black Theatre og Cliff Moustache
• Oslo byarkiv, Arkiv etter Nordic Black Theatre
• Ellen Røsjø, «Teater med historisk framtid», Spor etter oss. Oslos multikulturelle arkiver, Oslo byarkiv, 2007
• VG 9.6.1992, 12.10.1992

---