Nyheter

Atom-frykten vekket Oslo

Norge har aldri hatt atomvåpen, og ingen tar i dag til orde for at vi skal få det. Likevel finnes det steder i Oslo som er nært knyttet til atomvåpen og kampen mot disse.

Bilde 1 av 5

– Jeg gleder meg til denne dagen. For meg som ordfører og vert blir det en ekstra travel dag, sier Marianne Borgen (SV) til Dagsavisen.

Når Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (ICAN) denne helgen mottar Nobels fredspris, skal Oslos ordfører blant annet ta imot overlevende etter atombomben som ble sluppet over Hiroshima 6. august 1945. Borgen (66) har vært opptatt av atomspørsmålet mesteparten av livet.

Les også: – Skam at Norge ikke er med på forbudet mot atomvåpen, sier Erling Borgen

Presset fra USA

Etter andre verdenskrig, fryktet USA at Norge kunne utvikle egne atomvåpen, og la press på Norge for å hindre det. Årsaken blant annet tilgang til tungtvann.

Dette kom fram i en artikkel forskningssjef ved Det Norske Nobelinstitutt, Olav Njølstad skrev i 2011.

På 50-tallet skal Norge ha forberedt seg på å ta imot atomvåpen, og på 60-tallet skal Norge ha bygd sju lagre, flere av dem på Østlandet (Asker, Våler, Trøgstad og Nes), som skulle ta imot atomvåpen i tilfelle krig. Det kommer fram i boken «Fryktens likevekt» fra 2001, av forskerne Rolf Tamnes og Kjetil Skogrand.

Men offisielt har det aldri vært atomvåpen på norsk jord.

Et flertall på Stortinget med SV, Ap, Sp, KrF og Venstre er nå blitt enige om å be regjeringen utrede konsekvensene av et atomvåpenforbud for Norge.

Forslaget vil bli behandlet i utenriks- og forsvarskomiteen 13. desember og vil bli stemt over i Stortinget over nyttår.

I september var ikke Norge med da 122 statsledere over hele verden i FN vedtok tre resolusjoner mot atomvåpen.

Les også: – Forvaltningen av fredsprisen en skandale

Atomtur

Tirsdag tok ordføreren med Dagsavisen på en rundtur i Oslo sentrum for å vise steder, og kunstverk som har betydd mye i Oslos kamp mot atomvåpen.

– Da den kalde krigen raste, var vi reelt opptatt av og bekymret for atomkrig. De siste årene har frykten og bekymringene vært borte. Men har blusset litt opp igjen med Nord-Koreas prøveoppskytinger av raketter. Den stemningen vi nå ser mellom Nord Korea og USA skaper utrygghet i verden. Jeg tror mange føler og kjenner litt på det, sier ordføreren.

– Dette er en diskusjon og politisk sak som absolutt har fått en økt betydning. Derfor synes jeg det er veldig bra at ICAN har fått fredsprisen, sier Borgen.

I 1985 la de amerikanske hangarskipet USS Iowa til kai rett nedenfor festningen.

Det førte til massive demonstrasjoner, sier Arun Ghosh til Dagsavisen.

Han var til stede under demonstrasjonen i 1985.

– Jeg var aktiv i SU (Sosialistisk Ungdom) på den tida, og aktiv i kampen mot atomvåpen. Da jeg og noen kamerater hørte om flåtebesøket, og at skipet kanskje hadde atomvåpen om bord, fylte vi bilen, og dro fra Bø i Telemark og inn til hovedstanden. Den gangen gikk all trafikken over Rådhusplassen, og vi ble sittende i kø. Alle unntatt sjåføren hoppet ut, og løp bort hvor demonstrasjonen var, sier Arun Ghosh til Dagsavisen.

– Den gangen var det Willy Haugli, eller «Jern Willy» som var politimester i Oslo. Og det var en utstrakt bruk av hester og batonger mot demonstranter. Da noen satte fyr på det amerikanske flagget, grep politiet inn. Av 500 demonstranter ble 30 anholdt. Men det paradoksale var, at etter demonstrasjonen var det åpent skip. Og noen av oss var freidige nok å få en omvisning på skipet av mannskapet, sier han.

Men noen bekreftelse på om det var atomvåpen ombord eller ikke ble aldri gitt.

– Jeg jobbet hos Barneombudet den gangen, mens hadde svangerskapspermisjon. Men jeg husker at vi fikk mange henvendelser fra barn som virkelig fryktet en atomkrig, sier Marianne Borgen.

Les også: USA: Slik så det ut da «alle bombers mor» falt

– Ole Kopreitan har betydd mye

På Nasjonalgalleriet har museets ledelse hentet «Atom-minne» fra museets magasin, og plassert den prominent i første salen i Nasjonalgalleriets 2. etasje.

– Den ble lagd av kunstneren Jone Kvie i 2001, og var hans reaksjon på bruken av atomvåpen. I anledning Fredsprisen og at trusselen av atomkrig igjen er blitt et tema, har vi funnet den fram på oppfordring fra ordføreren, og vil ha den utstilt til over fredsprisutdelingen, sier avdelingsdirektør for samtidskunst ved Nasjonalmuseet, Sabrina van der Ley til Dagsavisen.

På Egertorget sto freds- og miljøaktivist, og daglig leder for Nei til atomvåpen, Ole Kopreitan i mange år med sin barnevogn full av buttons, plakater og jakkemerker, som han solgte til støtte for blant annet «Nei til Atomvåpen».

– Ole Kopreitan har betydd mye for bevisstgjøringen av atomvåpen, sier Marianne Borgen, som kjente Kopreitan godt.

– Jeg husker ham som en skarp kritiker og en sterk debattant. Vi slo ofte av en prat her på Egertorget. Vi var jo også på samme side i politikken, sier hun.

Etter oppussing av Youngstorget i 1990-årene ble det utplassert en bauta for fred på torget. Bautaen er utført av Hagbart Solløs og har inskripsjonen «Fred – Solidaritet – Rettferdighet. Aldri mer Hiroshima». Et minne fra Hiroshima ligger nedfelt i glass og stein fra 0-punktet i Hiroshima, i front av bautaen.

Anne Marte Skaland, var inntil nylig daglig leder i ICAN Norge, og var eneste norske ansatt da ICAN fikk Fredsprisen. I dag jobber hun for Kirkens Nødhjelp.

– Jeg visste at det var en teoretisk mulighet for at ICAN kunne få fredsprisen, men jeg trodde ikke at det faktisk kunne skje, så utdelingen kom som et sjokk og en veldig god overraskelse, sier hun med et smil.

Søndag er hun en naturlig gjest på selve seremonien i Rådhuset.

– Hvert år sjette august arrangerer Nei til atomvåpen en minnemarkering her, hvor vi også legger ned en lenke med papirtraner, sier hun til Dagsavisen.

Historien om papirtranene kommer fra en japansk jente, Sadako, som overlevde Hiroshima-bomben da hun var to år gammel. Hun fikk etter hvert leukemi, og i Japan er det en tradisjon som sier at hvis du bretter 1.000 «papirtraner», får du oppfylt et ønske.

Les også: – Hvem trenger egentlig Norge, når resten av verden er med?

Papirtraner

Men da hun ble sykere og uten håp om å bli frisk, bestemte hun seg for at hennes ønske var at dette aldri mer skulle skje igjen. Ingen andre barn skulle oppleve atombomben igjen. Historien om henne sier at hun selv greide å brette 644 papir-traner før hun døde 12 år gammel. De resterende fikk hun hjelp av venner til å brette, og tranelenken ble gravlagt sammen med henne.

– I Japan har brettingen av «traner» blitt en sterk tradisjon, og barn over hele Japan sender lenker med traner til statsoverhoder over hele verden. Her i Oslo legger vi også ned en lenke på monumentet hvert år den sjette august for å minnes, og gjøre alt vi kan for at atomvåpen aldri skal bli brukt igjen, sier Anne Marte Skaland.

Les også: Hun vokste opp i det de trodde var en idyll. Så fikk de vite hva fabrikken i nabolaget produserte.

Mer fra Dagsavisen