Årets beste norske fotballkamp. Som VIF burde vunnet.

ULLEVAAL STADION (Dagsavisen): Før kampen hadde vi satt opp fire krav vi ønsket oss fra Vålerenga denne kvelden. Etter de første 20 minuttene var alle innfridd. Vålerenga hadde energi, laget vant duellene, laget skjøt og kom til avslutninger og Vålerenga ville bestemme på hjemmebane. Det eneste vi ikke forlangte var scoringer. For de kommer som regel som resultat av de fire første. Den kom sent, men godt. Og fullt fortjent. For man vinner ikke fotballkamper etter 20 minutter. Men etter 90 minutter var VIF nesten like friske.

Mot Rosenborg leverte Vålerenga rett og slett sesongens beste kamp, men endte altså uten seier. Hvorfor? Fordi RBK-keeper Andre Hansen viste hvorfor han står der han står, så kan man diskutere om Marcus Sandberg burde tatt Milan Jevtovic scoring rett før pause. Andre Hansen kunne i hvert fall ikke ta Herman Stengels kraftfulle avslutning seks minutter før slutt. Strake vristskudd som presses ned er vakkert. Og ikke glem den matchvinnende duellen Henrik Kjelsrud Johansen vant i forkant.

Vi stusset litt over lagoppstillingen. Hvorfor ikke Herman Stengel fra start, kanskje vårens beste VIF-spiller? Fordi Ronny Deila ville ha muskler og rutine. Og valgene av Daniel Fredheim Holm og Magnus Lekven er vanskelige å kritisere. Fredheim Holm viste detaljer som viser at han er på god vei tilbake, han mangler bare litt tempo i avslutningene. Lekven er en grovarbeider som ikke er så synlig på tv. Men han sto bak mage brudd denne kvelden.

Men det viktigste å få på plass for Ronny Deila var energien, viljen og troen på seg selv. Denne kvelden hadde også Ronny Deila gjort som Skippern. Spist spinat. Han var synlig tilstede i kampledelsen. Man går ikke i strupen på Rosenborg hvis man ikke tror på det. VIF har til nå vært preget av for saktegående ballbesittelse uten trøkk i avslutningene. Denne gang kom første avslutningsforsøk etter 15 sekunder (Fredheim Holm) og vi noterte flotte langskudd av Bård Finne og Christian Grindheim. Alt dette før Ghayas Zahid burde sendt VIF i ledesen da Pål Andre Helland leverte sitt eneste synlige bidrag før pause: En grov feilpasning. Men igjen viste Andre Hansen hvorfor Rosenborg er det laget som slipper inn færrest mål.

Trøkket i kampen var etterlengtet. Rosenborg spilte seg til store sjanser, men mangler rytmen fra glansdagene. Nicklas Bendtner er som gjedda i sivet, han ligger der, og han kan hugge til. Han var nære på ved to anledninger. Men denne kvelden ble Rosenborg rett og slett kjempet ut av stilen. Det er lenge siden "Rosenborg er rævva" har runget kraftigere på Ullevaal. Og uavgjort mot Rosenborg ble nesten feiret som seier av Klanen. Fordi scoringen kom sent, og Vålerenga jaget mål i nitti minutter. Det er dette som har vært etterlyst i hele år. Nå er utfordringen å gjenskape prestasjonen og ha selvtillit nopk til å gå i strupen på alle motstandere. De kan starte mot Ørn Horten i cupen kommende onsdag.

KAMPFAKTA

Vålerenga – Rosenborg 1-1 (0-1)

Ullevaal stadion: 13.827 tilskuere

Mål: 0-1 Milan Jevtovic (45), 1-1 Herman Stengel (84).

Dommer: Kai E. Steen, Gneist.

Gult kort: Marius Lundemo, Birger Meling, Nicklas Bendtner, Mike Jensen, Rosenborg, Christian Grindheim, Marcus Sandberg, Vålerenga.

Lagene:

Vålerenga (4-2-3-1): Marcus Sandberg – Robert Lundström, Jonatan Tollås Nation, Enar Jääger, Rasmus Lindkvist – Magnus Lekven (Herman Stengel fra 57.), Christian Grindheim – Daniel Fredheim Holm (Ernest Agyiri fra 66.), Ghayas Zahid, Bård Finne – Mohammed Abdellaoue (Henrik Kjelsrud Johansen fra 77.).

Rosenborg (4-3-3): André Hansen – Vegar Eggen Hedenstad, Tore Reginiussen, Jørgen Skjelvik (Johan Lædre Bjørdal fra 36.), Birger Meling – Mike Jensen, Anders Konradsen (Marius Lundemo fra 36.), Fredrik Midtsjø – Pål André Helland, Nicklas Bendtner, Milan Jevtovic (Mushaga Bakenga fra 67.).