Nyheter

Annelis sanger ble for små

Uten det storslåtte orkestrale ble Anneli Dreckers nye sanger litt for små, på Øya-festivalens første dag.

Av Bernt Erik Pedersen

Karakter: 3

Anneli Drecker

Sirkus, Øyafestivalen

Publikum: Ca 1500

Anneli Drecker var første artist ut på Øyafestivalens teltscene Sirkus, en scene som fungerer fint for å lokke folk ut av sola og inn i halvmørket, til artister som gjør seg best under tak. Anneli Drecker har tidligere opptrådt på Øyas hovedscene sammen med Røyksopp, i år har hun tatt opp igjen solokarrieren med det godt mottatte albumet «Rocks & Straws», med nye tonsettinger av Arvid Hanssens lyrikk, oversatt til engelsk.

Den knapt timeslange konserten på Øya var hovedsakelig basert på materiale herfra. Men sanger som er storslått symfoniske på plate lot seg ikke uten videre overføre til bandformat. Jeg var skeptisk til om det ble smurt for tjukt på med strykere på plata, men uten henfalt dette til litt slapp kulturhus-rock, med trommis som egentlig vil spille jazz. En til dels veldig slitsom rock-gitarist tok stor plass i lydbildet og overdøvet nyanser i låtmaterialet. Det beste med konserten var samsangen mellom Drecker og koristen Jane Kelly, som på sitt beste sang hverandre opp til Cocteau Twins-aktige høyder.

Som første artist ut på denne scenen, på festivalens første dag, slet Anneli Drecker og bandet med lydproblemer, både på og ut fra scenen. Det skapte tydelig irritasjon, gjorde at bandet tydeligvis ikke hang helt sammen, og medførte at i alle fall første del av konserten fremsto noe nølende. Så oppsto det noen øyeblikk der Anneli Dreckers fantastiske stemme bare slapp seg løs og svevde over pianotonene, høyt der oppe under Sirkustaket, gjerne når hun satt alene med pianoet. Høydepunktet ble likevel da hun hentet fram «All I Know» fra "Tundra»-albumet hennes (2000), introdusert som «en sang om kjærlighetssorg jeg skrev da jeg var 19». Den har noe direkte og gripende ved seg som treffer på en annen måte enn Arvid Hanssen-materialet, som jeg synes er noe svakt gjendiktet. Men også denne låten ble ødelagt av en fæl gitarsolo. Mye av det beste Anneli Drecker har gjort er knyttet opp mot elektronisk musikk, så jeg savnet noen flere datamaskiner, jeg.

Mer fra Dagsavisen