Akkurat så surt kan et VIF-tap være

VALLE (Dagsavisen): For VIF-spillerne og publikum var det en usedvanlig brutal avslutning. VIF presset og presset for seiersmålet. Men der Henrik Kjelsrud Johansens gode headinger ble reddet på strek og gikk i tverrliggeren, gikk Ruben Gabrielsens heading rett i mål. Vi var halvannet minutt på overtid. Og RBK-spillerne må ta enda litt poeng for å vinne tittelen. Det gjør de nok. Men det blir først i november.

Molde er en etablert stormakt i norsk fotball, Vålerenga gjør enda et forsøk på å bli det. Denne kampen viser hvordan gode formlag utligner hverandre. Molde kom med fem seire på de seks siste, Vålerenga med liganes største scoringstrøkk. Kampen som helhet var jevn og god. Ikke noe fyverkeri, men to gode fotballag som viste kvaliteter på mange nivåer. Der vinneren ble det laget som har avgjort flest kamper i sluttminuttene denne sesongen. Det er også en egenskap.

Vi treffer en nøktern Ole Gunnar Solskjær etterpå. – Her ville jeg vært fornøyd med uavgjort. Det var det jeg ville sagt til gutta etterpå. Så viser de likevel denne vinnerviljen, sier Solskjær til Dagsavisen. Han står ved siden av Herman Stengel i intervjusonen, som mener han ville hindret scoringen hvis han ikke hade bommet på ballen. Solskjær hadde Stengel på et fotballakademi for mange år siden. Og skamroser gutten som ennå ikke har signert ny VIF-kontrakt. – Det var et ganske annet VIF-lag vi møtte nå enn det vi slo 4-0 i vår, sier Solskjær, som gratulerer Rosenborg med gullet selv om Molde i teorien kan ta dem igjen.

Det var interessant å se hvordan de to sjakkspillerne Ronny Deila (VIF) og Ole Gunnar Solskjær (Molde) svært aktivt ledet sine utvalgte fra sidelinja. Molde rett i strupen på VIF som sendte Fredrik Brustad i fri posisjon. Men da Herman Stengel satte VIFs første sjanse, tok de blå fullstendig over og styrte kampen den neste halvtimen før Molde utlignet. Alle kamper består av spill og motspill, og Molde varierte presshøyden gjennom hele kampen.

Det lønner seg å skyte. Det er en eldgammel sannhet i fotball. Og en av høstens nytente VIF-helter, Herman Stengel, viste hvordan. Da Molde klarerte svakt Ivan Näbergs innlegg, så Stengel den muligheten for få ser. Han dro til og via Vegard Forrens fot satt mål nummer 16 på fire kamper i motstander-nettet. Attpåtil foran Molde-supporterne som inntok den vakre arenaen for første gang.

Nå var det også en manglende klarering som banet veien for Bjørn Bergmann Sigurdarsons utligning. En av ligaens beste spisser fikk den plassen han trengte. Dermed 1-1 i en kamp der storspillet uteble. Begge lag dominerte hver sine perioder, Vålerenga hadde de lengste og hadde fortjent seier etter presset i sluttminuttene.

Les også: Solskjærs sans for Stengel. http://www.dagsavisen.no/oslo/stengel-signerer-ikke-for-vif-ikke-enna-1.1047673

VIF måtte la Christian Grindheim hvile og rytmen på midtbanen ble litt annerledes. Samuel Kari Fridjonsson er erstatteren og løper antagelig enda mer. Men det handler også om å løpe riktig. Da ble det igjen kantspillet som ble VIFs våpen, og Chidera Ejuke viste igjen hvilket potensial han har. Vendingene og fintene hans er blant de heftigste i Eliteserien, så får Ronny Deila jobbe videre med valgene hans når han entrer 16-meteren. Dette er en uslipt, nigeriansk diamant. Han skapte to store muligheter på egenhånd, og på den siste var det bare tilfeldigheter som hindret 2-0-ledelse til VIF.

Toppscorer Simen Juklerød jaktet også hele kampen for å komme i posisjon med sitt vesntrebein, men våkne motstandere er selvsagt klar over så synlige våpen som han har. Men igjen så vi VIF-backene Robert Lundtsrøm og Ivan Näsbergs iver etter å komme på løp og få avgårde innlegg. I mdten lå som vanlig Henrik Kjelsrud Johansen og vant en rekke dueller uten at medspillerne klarte å utnytte nedfallsfrukten.

Og da han endelig fikk en dobbeltsjanse kvarteret før slutt, ble headingene reddet på streken og av tverrliggeren. Kjelsrud Johansen er kanskje den som har hatt marginene mest i mot seg av alle i denne VIF-gjengen. Fire minutter før slutt vant han duellen med to moldespillere, men headingen spratt over. Dette er den nye VIF-spissen som er blitt en slager selv om han svært sjelden scorer. Det er jo også en prestasjon. Muskler og innsats i 90 minutter gjør inntrykk.

Selv om kampen var en nedtur for VIF, var dette lagets første tap siden den famøse annenomgangen på Nadderud 30. september. Laget var ett minutt fra å gå ubeseiret gjennom oktober og har tre oppgaver igjen: Sandefjord borte (kommende fredag), Odd i årets siste hjemmekamp før de avslutter på Fosshaugane mot Sogndal. Innimellom alt dette skal vi ha en ny landslagspause.

Vålerenga vil havne midt på tabellen. Igjen. Det er bedre enn den nedrykksstriden de var en del av for kort tid siden. Men Vålerenga må bare fortsette i den fartsfila de er i. Alle fotballkamper lever sine egne liv, uansett hva som ligger i potten. For Molde er vinnerkultur et begrep. Nå er de åtte poeng bak Rosenborg, de var 24 i fjor. Og vi fikk se hvordan de beste lagene har marginene med seg.

Ronny Deila var ingen slagen mann etterpå. Han ser framgang. Og han ser et lag som jakter seier mot sølvlaget i sluttminuttene.

KAMPFAKTA

Vålerenga – Molde 1-2 (1-1)

Intility arena: 9402 tilskuere

Mål: 1-0 Herman Stengel (8), 1-1 Björn Bergmann Sigurdarson (38), 1-2 Ruben Gabrielsen (90).

Dommer: Svein Oddvar Moen, Haugar.

Gult kort: Ivan Näsberg, Vålerenga.

Lagene:

Vålerenga (4-2-3-1): Adam Larsen Kwarasey – Robert Lundström, Enar Jääger, Jonatan Tollås Nation, Ivan Näsberg – Magnus Lekven, Herman Stengel – Simen Juklerød, Samuel Kari Fridjonsson (Daniel Berntsen fra 68.), Chidera Ejuke (Bård Finne fra 81.) – Henrik Kjelsrud Johansen.

Molde (3-5-2): Andreas Linde – Babacar Sarr, Stian Gregersen, Vegard Forren – Christoffer Remmer, Fredrik Aursnes, Martin Ellingsen, Mattias Moström (Isak Ssewankambo fra 75.), Ruben Gabrielsen – Fredrik Brustad (Erling Braut Håland fra 58.), Björn Bergmann Sigurdarson (Ibrahima Wadji fra 89.).