Nyheter

– Undervurderer behovet

Utdanningsetaten feilvurderer hvor mange nye elevplasser Osloskolen vil trenge de nærmeste årene, mener flere bydelspolitikere.

Bilde 1 av 2

Nå vedgår skolebyråd Anniken Hauglie (H) at kritikken mot prognosene kan ha noe for seg:

– Det kan være at noen av prognosene folk reagerer på faktisk er feil. For eksempel sier tallene at Oslo indre vest har hatt en eleveksplosjon – uten at vi helt skjønner hvorfor, sier Hauglie.

Ifølge skoleetatens nyeste beregninger vil Oslo trenge 10.000 nye elevplasser i grunnskolen og 1.500 plasser i videregående skole de neste ti årene. Basert på høringssvarene til «Skolebehovsplan 2016–2026» fra bydelsutvalgene, mener mange bydelspolitikere at anslagene er altfor lave.

Flere forhold trekkes fram:

  • Feil og mangler i tallgrunnlaget for elevframskriving og skolebehov de kommende årene.
  • Bekymring for at Utdanningsetaten undervurderer behovet for framtidige skoleplasser og ikke har tatt innover seg at Oslo vil vokse med over 200.000 innbyggere de neste 20 årene.
  • Frykt for at sprengte klasserom og urimelig elevplassering på andre skoler enn nærskolen, blir et økende problem i årene framover.
  • Mangelfull utveksling av informasjon om planer for boligutbygging mellom utdanningsetaten og plan- og bygningsetaten.

LES OGSÅ: Seksåringer skilles av bommen

Leter etter feil

Skolebyråden understreker at skolebehovsplanen er fagetatens vurdering, og ikke noe det er tatt stilling til politisk.

Ifølge Hauglie er finansavdelingen, som har ansvar for prognosene sammen med byrådsavdeling for kultur og utdanning, i gang med å ettergå tallene.

– Utslagene på skolekretsnivå spriker veldig fra fjorårets tall. Per nå vet vi ikke om de er korrekte, fastslår Hauglie.

Ferskvare

Skolebyråden mener samtidig at det er vanskelig å forutse hvor mange barnefamilier som vil flytte til et område og bli boende der til barna starter på skolen – særlig når Oslo vokser så hurtig som den gjør.

– Skolekretsene er blitt ferskvare; de endrer seg ofte og ganske mye. Ideelt sett skulle vi ønske de var stabile, men i utbyggingsområder må man regne med at det kan bli store endringer, sier skolebyråd Anniken Hauglie, som forstår at mange synes det er vanskelig å forholde seg til.

Nestleder i kultur- og utdanningskomiteen, Andreas Halse (Ap), mener mye av kritikken er berettiget:

– Det har gjennom flere år vært en sterk motvilje fra høyresida i Oslo mot strategisk tomtekjøp for framtidig skoleutbygging. Storebrand-tomta i Bjørneveien i bydel Vestre Aker er ett eksempel.

– Her ble bygging av ny barneskole diskutert allerede for seks – sju år siden. Vi ivret for dette. Høyresida sa nei. Det vi nå ender opp med, er brakkebygg og overfylte skoler, sier Halse.

LES OGSÅ: Oslo, en delt skoleby

På gjerdet

Ap-politikeren vedgår at det kan være vanskelig å spå hvor folk vil bosette seg, og ikke minst holde tritt med befolkningsutviklingen.

– Samtidig er det ingen tvil om at dagens Høyre-byråd prøver å balansere mellom å bygge nok skoleplasser og spare nok penger. Dette har ført til at prosjekter utsettes og i noen tilfeller trolig blir dyrere enn de hadde trengt å bli, mener Andreas Halse.

Det er en kritikk Anniken Hauglie ikke kjenner seg igjen i:

– Strategisk tomtekjøp er en risikovurdering, og ikke så enkelt som Halse fremstiller det.

– Er det noe vi virkelig har greid å få til de senere årene, så er det skoleutbygging. Hele 40 prosent av veksten i barnebefolkningen skjer i Oslo, påpeker Hauglie.

Undervisningsbygg er i dag en av landets største byggherrer. De neste fire årene vil Oslo ruste opp og bygge skoler for ti milliarder kroner.

– Bare i år bruker vi 2,7 milliarder kroner, sier skolebyråden.

Ifølge Halse er problemet ikke nødvendigvis hvor mye, men hvordan pengene brukes:

– Både Ensjø og Kværnerbyen er eksempler som viser at kommunen har kommet skikkelig bakpå – uten at det hadde trengt å være slik. Det skaper mye uro, og skyldes at politikerne har sittet for lenge på gjerdet istedenfor å bestemme hvor det skulle bygges ny skole.

LES OGSÅ: Vil tvinge fram radikale Raymond

– Krever tøffe forhandlinger

– Byutvikling har både strategiske og langsiktige utfordringer som krever langsiktig politisk styring for at utviklingen skal bli forutsigbar. Politikerne må tørre å trekke opp linjene, ta beslutninger og holde seg til det de har bestemt – og i alle fall ikke sitte på gjerdet, sier forsker Hege Hofstad ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Semmen med to kolleger har Hofstad nettopp gitt ut boka «Kompakt byutvikling – muligheter og utfordringer».

Ifølge Hofstad er skole et av de områdene der det er aller viktigst med god planlegging. Selv om flere byer står overfor store utfordringer, mener hun Oslo står i en særstilling når det gjelder koordinering av store utbyggingsprosjekter:

– Sterke bydeler er tettest på den lokale utviklingen, men har relativt lite innflytelse. Det skaper et spenningsforhold mot byadministrasjonen. Det er også et generelt problem at kommunene ikke er flinke nok til å samkjøre arbeidet mellom ulike etater som er inne i planleggingen, sier Hofstad.

Hun mener dagens byutvikling er langt mer krevende enn før:

– I dag legges det ut lite «jomfruelig mark» der du kan starte med blanke ark. En masse forutsetninger ligger på bordet allerede i form av ulike grunneiere, infrastruktur, aktiviteter og interesser.

– Godt planarbeid krever tøffe forhandlinger med mange aktører og er svært komplisert. Kommunene selv opplever at de ikke behersker dette godt nok, sier Hege Hofstad ved NIBR.

LES OGSÅ: Oslo er Norges mest delte by

Mer fra Dagsavisen