WHO om ikke-smittsomme sykdommer: Katastrofe i sakte film

41 millioner dødsfall i verden hvert år skyldes ikke-smittsomme sykdommer, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO). Det tilsvarer 71 prosent av alle dødsfall globalt.

Flere enn tre firedeler av disse dødsfallene, 32 millioner, er blant mennesker i lav- og mellominntektsland.

Det er fire hovedgrupper av ikke-smittsomme sykdommer som dreper flest, ifølge WHOs tall fra 2018:

* Hjerte- og karsykdommer (17,9 millioner mennesker årlig)

* Kreft (9 millioner)

* Luftveissykdommer (3,9 millioner)

* Diabetes (1,9 millioner).

Norsk strategi

Til tross for en jevn økning i antall tilfeller globalt; kun mellom 1 og 2 prosent av verdens totale helsebistand går til å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer.

Fredag lanserte utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF), sammen med blant andre helseminister Bent Høie (H), regjeringens nye strategi på feltet.

– Vi får ikke utryddet fattigdommen i verden innen 2030 uten bedre helse. Nå lanserer Norge som første land i verden en strategi for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer i utviklingsland, sa Ulstein i en pressemelding.

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein, her avbildet tidligere i år da han snakket med ungdom på Elvebakken videregående skole om klimautfordringene. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Strategien går under navnet «Bedre helse, bedre liv» (se faktaboks nederst på siden for mer). I statsbudsjettet er det bevilget 200 millioner kroner til innsatsen, en sum som skal trappes opp.

Les også: – Her vil fattigdomskampen stå

Liten aktør

Et av de overordnede målene er «å bidra til å redusere antallet for tidlige dødsfall fra ikke-smittsomme sykdommer i lavinntektsland med en tredjedel innen 2030». Norge samarbeider med Verdens helseorganisasjon (WHO) om innsatsen.

– Alle må jobbe mer med dette. Norge er en liten aktør, men jeg tror vi kan være med på å dreie den globale helseinnsatsen, sier Ulstein til Dagsavisen.

Det handler blant annet om å jobbe mer forebyggende, med alt fra beskatning til regulering av helseskadelige produkter som alkohol og tobakk, men også mot universell helsedekning, fortsetter utviklingsministeren.

Les også: Vi spiser mindre sukker enn noensinne, men fortsatt for mye salt og fett

Sakte film

«Ikke-smittsomme sykdommer: Katastrofen i sakte film» er tittelen på et kapittel i en rapport fra WHO.

– Av alle de store helsetruslene som har dukket opp siden starten av dette århundret, har ingen utfordret selve fundamentet i folkehelsa i så stor grad som økningen i kroniske ikke-smittsomme sykdommer, skriver FN-organet.

Tobakksblader samles inn i Colombia. Tobakk bidrar til sykdom og dødsfall, særlig i lavinntektsland, ifølge WHO. Foto: Juan Barreto/NTB scanpix

Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kroniske luftveissykdommer er nå blitt global, heter det i rapporten fra 2017.

Lære av erfaring

Utviklingsministeren sier alle innbyggere må sikres tilgang til helsetilbud. Styrking av primærhelsetjenesten i flere land, med bedre forebygging, diagnostisering og behandling, er sentralt i den norske innsatsen.

Deling og tilgang på helsedata og forskning er også en viktig del av strategien.

– Her tror jeg vi kan ha en viktig rolle, sier Ulstein.

Noen ikke-smittsomme sykdommer er mindre behandlet i enkelte land. Det kan være mangel på tilstrekkelig tilbud innen psykisk helse noen steder, mens i andre land er luftkvalitet en større utfordring, fortsetter han.

– Det trengs lokale tilpasninger, sier Ulstein.

Barn i Pakistan beskytter seg fra luftforurensing. Luftforurensing er en sentral del av Norges nye strategi. Foto: Arif Ali/NTB scanpix

De siste ukene har luftforurensing ført til en rekke problemer for innbyggerne i land som India, Pakistan og Iran. WHO har anslått at om lag 7 millioner mennesker dør hvert år etter å ha pustet inn luftpartikler som kan føre til slag, hjertesykdommer, lungekreft og lungebetennelse.

Den nye norske strategien kommer ikke med midler som er øremerket klimatiltak. Enkelttiltak, blant annet mot nettopp luftforurensning, vil likevel bidra til å redusere klimagassutslipp, sier Ulstein.

Les også: Indisk høyesterett krever handling for bedre luft

Økning i krefttilfeller

Verdens helseorganisasjons kreftforskningsorgan IARC overvåker krefttilfeller i 185 land. Ifølge forskerne peker den overordnede utviklingen på at antall tilfeller og kreftrelaterte dødsfall har steget år for år, skrev BBC i fjor.

Kommunikasjon- og samfunnssjef Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen sier den norske satsingen er et stort skritt i riktig retning.

De mener det er tre måter pengene best kan brukes på.

– Det første er å arbeide mot risikofaktorene som tobakk, alkohol, usunn mat og luftforurensning. Det andre er å bruke de helsetjeneste som allerede er bygget opp i arbeidet mot smittsomme sykdommer til å også jobbe mot ikke smittsomme-sykdommer, sier Ross til Dagsavisen.

Avdelingssjef kommunikasjon og samfunn i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross. Foto: Ingvild Vaale Arnesen/Kreftforeningen

– Det siste er å satse på frivillig sektor, for det er de som vet hvor skoen trykker, fortsetter hun, og legger til at det er ekstremt viktig å redusere risikofaktorene.

– Ta tobakk som et eksempel. Hvis alle nordmenn slutter å røyke i dag, så vil 95.000 mennesker unngå å få kreft fram til år 2045, fortsetter hun.

Rundt en tredel av krefttilfellene har sammenheng med risikofaktorene, sier Ross, og fortsetter:

– Da er det viktig å ha gode helsetjenester som både kan oppdage kreftsykdommen på et tidlig tidspunkt, og kunne tilby god behandling.

Les også: Seks av ti unge kvinner takket ja til HPV-vaksine

Risiko i sårbare land

Det vil være krevende finne måter å målbære om den norske strategien virker, erkjenner Ulstein:

– Det er lett å måle hvor mange som får vaksiner og hvor mange som ikke dør. Her blir det en helt annen måte å måle på, det kommer vi ikke unna.

Han understreker likevel betydningen av å trappe opp kampen mot ikke-smittsomme sykdommer.

– Jeg tror vi vil se resultatene på dødsraten, men også på besparelser på lokale budsjetter, fortsetter statsråden.

På spørsmål om hvordan de skal sikre at tiltakene kommer mennesker til gode også i land som er preget av uro eller væpnede konflikter, svarer han at regjeringen legger vekt på å redusere risiko og bidra til «inkluderende styresett preget av integritet, åpenhet og ansvarlighet» i samarbeid med land.

– Samtidig må vi være klar over at å bidra i sårbare land for å nå de aller svakeste alltid vil innebære en viss risiko, sier Ulstein.

Les også: Ekstremtørke i én del av landet – flom i en annen

Ikke-smittsomme sykdommer og Norges nye strategi

* Over 70 prosent av dødsfallene i verden skyldes ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer. kreft, luftveissykdommer, diabetes og psykiske lidelser.

* Om lag en tredel av alle kreftdødsfall kunne blitt forhindret ved å gjøre endringer eller unngå de største risikofaktorene, ifølge Verdens helse­organisasjon.

* Blant risikofaktorene er tobakk, skadelig bruk av alkohol, usunt kosthold og lite fysisk aktivitet.

* Antall kreftdødsfall på verdensbasis stiger jevnt.

* De fleste dødsfallene finner sted i lav- og mellom­inntektsland.

* Strategien «Bedre helse, bedre liv», en innsats for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer i norsk utviklingspolitikk 2020-2024, er nå lansert.

* 200 millioner kroner er allerede bevilget over statsbudsjettet for neste år.

* Risikoen for å dø mellom 30 og 70 år av hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes, kreft eller astma er fire ganger høyere i de fleste land i Afrika enn i Norge, sier WHO.
(Kilde: Regjeringen, WHO)