Krever klare kvinnemål

INTERVJUET

Hvem: Phumzile Mlambo-Ngcuka og Helen Clark.

Hva: Leder i FNs kvinneorganisasjon UN Women (Mlambo-Ngcuka) og leder av FNs utviklingsprogram UNDP (Clark).

Hvorfor: Deltok på kvinnekonferansen Women, Power and Politics i Oslo, som ble avsluttet i går.

Hundretusener av kvinner voldtas eller mishandles hvert eneste år verden over - ofte uten store konsekvenser. Men det siste året har grove voldtektssaker skapt opprør, først og fremst i India, men også i form av protester i land som Kenya og Sør-Afrika (se faksimile). Et godt tegn, mener Phumzile Mlambo-Ngcuka, som er nyvalgt leder av UN Women.

Hun er selv er fra Sør-Afrika, et av landene i verden med verst statistikk på vold mot kvinner.

- Det er så mye straffrihet. Det er godt å se at disse overgrepene utløser et moralsk sinne, og det øker presset for å behandle dette problemet for det det er. I så mange land er det slik at menn ikke oppfatter voldtekt som en alvorlig forbrytelse, og dette er holdninger som man ofte finner i politi og rettsvesen også, sier Mlambo-Ngcuka, som er tidligere visepresident i Sør-Afrika.

Les også: Reiser seg mot voldtekt

Sterkere mål

Før fristen for tusenårsmålene mot fattigdom går ut i 2015, skal nye mål lages. Denne gang må målene være langt sterkere på kampen for kvinnerettigheter, mener Mlambo-Ngcuka. I målene fram til nå har likhet og styrking av kvinner vært et eget mål, men målet har vært for lite konkret, mener kritikerne. Mlambo-Ngcuka vil ha langt klarere mål i kampen mot vold mot kvinner.

- Kampen mot kjønnsbasert vold bør være en del av et selvstendig mål om bedring av kvinners kår. Det bør absolutt være detaljert formulert, og det bør aller helst være et målbart mål, som at man skal redusere kjønnsbasert vold med en gitt andel, sier Mlambo-Ngcuka.

En av tre kvinner kommer til å oppleve seksuell eller fysisk vold i løpet av livet. Phumzile Mlambo-Ngcuka mener problemet med kjønnsbasert vold er knyttet til andre utfordringer som kvinner møter, og at det ikke går an å isolere det fra andre felt.

- Vi må gå til årsakene til at det oppstår. Blant annet gjør økonomisk avhengighet kvinner mer sårbare: en kvinne som blir mishandlet i hjemmet vil ikke forlate sin forsørger dersom hun er økonomisk avhengig av ham.

Men det mest kontroversielle punktet rundt kvinners rettigheter dreier seg kanskje om såkalt reproduktiv helse. Dette området innbefatter blant annet retten til abort og prevensjon, og kampen mot barneekteskap, som fører til svangerskap blant svært små jenter. Mlambo-Ngcuka påpeker at det har vært flere tilbakeslag på dette området de siste årene.

- Vi har sett at religiøse krefter som arbeider mot dette, har styrket seg og blitt bedre organisert. Blant annet har muslimske og kristne grupper funnet sammen om et felles mål, sier Mlambo-Ngcuka, som mener de nye målene må være en «gamechanger».

- Det er med de neste målene vi har muligheten, sier hun.

Økonomiske tapere

Kvinner er fortsatt økonomiske tapere, fastslår FNs utviklingsprogram UNDP. De siste par tiårene har sørget for atskillig framgang for jenter og kvinner når det gjelder utdanning. Det har vært en av suksesshistoriene i arbeidet med tusenårsmålene. Men likevel: Kvinner er langt mer økonomisk sårbare enn menn verden over. De tjener mindre enn menn, og har mindre sikre arbeidsplasser.

- Ulikhet mellom kjønnene er ikke bare uakseptabelt fra et menneskerettighetsperspektiv, det er også et alvorlig hinder for økonomisk framgang, sier Helen Clark. Hun er leder for FNs utviklingsprogram UNDP, og tidligere statsminister i New Zealand.

Hun mener det viktigste med de nye målene må være å inkludere grupper som ikke har merket den økonomiske framgangen andre har hatt. Kvinneperspektivet er noe av det som må klarere fram.

- Man må både ha et eget mål som handler om kvinners rettigheter og likhet mellom kjønnene, og samtidig sørge for at kvinneperspektivet kommer inn under de andre målene, sier Clark.

Økonomisk tilbakegang i flere land de siste årene har i flere tilfeller gjort situasjonen verre, særlig for kvinnene.

- Ifølge den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO har betingelsene for kvinner i arbeidslivet forverret seg under den økonomiske krisen, sier Helen Clark.

Men hun påpeker at bildet ikke er entydig: Mens færre kvinner enn menn har mistet jobbene i de rike OECD-landene, har den økonomiske krisen rammet kvinner i utviklingsland kraftigere enn menn.

- Noe av den viktigste lærdommen etter den globale økonomikrisen har vært betydningen av systemer med velferdstjenester som fungerer som sikkerhetsnett. De landene som hadde slike sikkerhetsnett på plass, både blant rike land og utviklingsland, har klart seg bedre enn land som ikke har slike systemer for sosial sikkerhet, påpeker Helen Clark.