Byrådets forslag til ny kommuneplan har tatt inn mye politikk fra Rødt Oslos høringsuttalelse. Der kommuneplanen fra 2015 la opp til at det meste av fortettinga skulle tas i øst, er den jevnere fordelt. Høyresidas forsøk på å uthule markagrensa med aktivitetssoner er avblåst. Spesielt viktig er det at byrådet nå vil jobbe for inkluderende boligbygging, boliger for vanlige folk, i hele byen. Denne planen kan bli et godt verktøy for en mer rettferdig by.
Gode bomiljøer for alle
Høyresida bruker mye energi på å hegne om enkelte småhusområder vest i Oslo, ofte områder med ganske store eneboliger og villaer. Prioriteringen er ikke tilfeldig. Høyre har mange kjernevelgere som bor i villa i vest.
Rødt vil sikre gode bomiljøer for alle. Fortetting kan ikke skje på bekostning av bokvalitet. Om vestkanten skjermes, blir det trangere i øst. Da bygges det så tett og trangt at vi får boliger hvor sola aldri skinner og små uteområder med mye skygge og vind.
Skal vi bygge flere boliger i Oslo må det bygges lavt og tett med gode utearealer. Rødt vil ta utgangspunkt i en kvartalsstruktur, slik folk bor på Frogner, Torshov og Grünerløkka. Det gir plass til mange gode boliger og trygge boområder. Rom for uteplass på bakkeplan hvor man kan treffe naboene, hvor barn får rørt på seg og hvor ungdom kan henge og møte venner. Normalen bør være maksimalt fem etasjer, det viser seg at barn som bor høyere enn fjerde etasje leker mindre ute. Den tette byen må bygges med idrettsanlegg, kulturtilbud, kollektivtilbud og butikker i nærheten av der du bor. En slik utvikling kan skape gode bomiljøer.
Sosial og inkluderende politikk
Skal Oslo være en by for alle, må vi sikre at både byutviklinga og boligpolitikken er sosial og inkluderende. Her er vi litt skuffet over byrådets somling. Det er nesten tre år siden Rødt fikk gjennom at byrådet skulle legge fram en sak om sosial boligpolitikk, men vi venter fremdeles.
Forslaget til ny kommuneplan legger opp til at Oslo skal få en tredje boligsektor, altså en boligsektor mellom de kommunale boligene for vanskeligstilte og det vanlige markedet. Det er bra. Det er særlig viktig i områdene hvor boligprisene er høyest. Vi forventer et taktskifte med den nye kommuneplanen. En god og trygg bolig i et lokalmiljø hvor man føler tilhørighet, bør være oppnåelig for alle. Det er en forutsetning for å løse mange av de sosiale problemene vi har i Oslo i dag.
Demokratisk byutvikling
Etter to tiår med høyresidestyre har Oslo blitt en utbyggerstyrt kommune. Kommunens rolle har vært å si ja eller nei (oftest ja) til private utbyggere, heller enn å styre utviklinga av byen i en mer rettferdig retning. Dette er i ferd med å snu. Blant annet har Rødt fått gjennom at kommunen skal lage områdereguleringer, det vil si helhetlig plan for et område. Det er en viktig forutsetning for at innbyggerne kan høres før utbyggerne legger premissene for utviklinga.
Men medvirkningsprosessene kan og bør bli bedre. Vi arbeider for bydelsplanleggere som kan øke muligheten til medvirkning i bydelene. Innbyggere må involveres fra start, det kan ikke vente til et forslag sendes på høring. Ikke minst må man jobbe aktivt for at grupper som vanligvis ikke hever stemmen også høres når byen endres.
Grønn nærings- og transportpolitikk
For byen endres. I den nye kommuneplanen legger byrådet opp til at mange næringsområder, særlig områder med industri, lager og håndverksbedrifter, skal endres til å bli boligområder, såkalte utviklingsområder. Noen steder er dette fint, men hele Oslo passer ikke til boliger og kontorer. Rødt mener at Oslo må ha plass til lager- og industriarbeidere og håndverkere også i 2040. Da må vi beholde noen av dagens næringsområder.
Flere av utviklingsområdene finner vi i områder med mye støy og luftforurensing i Groruddalen. Disse områdene er ikke egnet til boliger, verken nå eller om 20 år. Rødt foreslår egne utviklingsområder for næring for å bidra til langsiktige investeringer i drifts- og produksjonsutstyr og sikre at arbeidsplasser og produksjon forblir i Oslo. At bedrifter flytter ut av Oslo til områder med dårlig kollektivtilgang, eller at de flytter ut av landet, er verken god næringspolitikk eller god miljøpolitikk.
Planen har ellers flere gode miljøtiltak, men ett stort og viktig tiltak mangler. Hver eneste dag dundrer tonnevis av godstrafikk gjennom Oslo. Gods som verken kommer fra eller skal til Oslo, men like fullt kjører gjennom tett befolkede områder. Får vi mer av godstrafikken over på sjø og bane, vil Oslo få både kraftig reduserte klimagassutslipp og mindre problemer med dårlig luftkvalitet.
Det må satses på godstrafikk i havna og det må tilrettelegges bedre for gods på bane fra Alnabruterminalen. Det bør være et absolutt krav at gods fra havna som skal videre via Alnabruterminalen transporteres dit via toglinja som allerede går der.
Dessverre ser det ut som om byrådets mål om endring og boligbygging i nærheten av Alnabruterminalen har gått på bekostning av arbeidet for å redusere utslipp. Oslo må jobbe for å redusere forurensende godstrafikk i byen heller enn å bygge boliger i områder som ikke egner seg til det.
Fellesskap fungerer
Kommuneplanen peker ut en retning for hvordan byen skal se ut om 10, 20 og 30 år. I Finansdepartementets perspektivmelding legges det opp til en enorm vekst i den private kjøpekrafta i årene som kommer. Enorm vekst for noen, mens stadig flere faller utenfor. Oslo bør være en motvekt, en by som heller velger fellesskap og miljø.
Fellesskapet kan sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår for de som jobber for kommunen. I fellesskap kan vi føre en fordelingspolitikk der økt skatt for de som har mest, bidrar til gratis AKS, barnehage og andre velferdstilbud for alle, også de som har minst. Vi kan gå i front for 6-timersdagen, der økt produktivitet tas ut i mer fritid heller enn i penger. Det vil være bra for miljøet og gi oss mer tid til fellesskap.
Rødt jobber for en by hvor det er plass både til å leve og jobbe, en by for alle.
Innlegget er skrevet sammen med Siavash Mobasheri, leder av Rødt Oslo