Går mot folkeavstemning: Kan Alta bytte fylke?

Etter mange protester, folkeavstemning, og høylytte debatter ble Troms og Finnmark tvangssammenslått 1. januar 2020. Oppdeling av det sammenslåtte storfylket i nord var en av Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedums hovedsaker gjennom valgkampen tidligere i år.

Den nye regjeringen står fast på at fylkene skal splittes, slik fylket selv søkte om i fjor sommer. Men i Finnmarks største by, har Alta kommunestyre gått inn for å holde en folkeavstemning om hvorvidt byen vil bli værende i Finnmark, eller melde overgang til Troms. Det kan stikke kjepper i hjulene for planene om å oppløse det nye storfylket i nord.

Folkeavstemningen i Alta skal høyst sannsynlig holdes i løpet av våren neste år, men spørsmålene er mange – blant annet er det usikkert om lille Finnmark kan gjenoppstå som fylke om den største byen faktisk får lov til å flytte fylkesgrensa og bli en del av Troms. I tillegg er det umulig for Alta å bytte fylke nå siden verken Finnmark eller Troms fylke for øyeblikket eksisterer, understreker statsviter Nils Aarsæther ved Universitetet i Tromsø.

– For det første kan ikke saken behandles dersom det skulle bli flertall for å bytte fylkestilhørighet for Alta i folkeavstemningen, for man kan jo ikke forlate noe som ikke eksisterer. Det er først fra 2024 at det vil eksistere et Troms fylke å søke overgang til, skulle det bli flertall for å bytte fylkestilhørighet i Alta. Inntil da vil «Troms og Finnmark» være det eksisterende fylket. Så uansett utfall av folkeavstemningen kan Alta i prinsippet ikke søke om endret fylkestilknytning før da, sier Aarsæther.

Han mener initiativet til folkeavstemning om å flytte Alta først og fremst kan virke som et forsøk på å blokkere oppdelingen av Troms og Finnmark.

– Hvis man kan true med at Alta vil forlate et framtidig Finnmark, så kan man bruke dette som et argument for å ikke splitte opp Troms og Finnmark. Men saken om oppdeling av storfylket har nok kommet for langt til at den kan la seg stoppe på denne måten, sier Aarsæther.

Hvorfor vil noen i Alta ut av Finnmark?

Trine Noodt, førstekandidat for Venstre i Finnmark, er en av politikerne som ikke ønsker en splittelse av fylket.

– Jeg mener det beste for Troms og Finnmark sine innbyggere, og for framtida, er å holde sammen og fortsatt være ett samlet fylke, og ikke to små fylker med mindre muligheter for vekst og utvikling, sier hun.

Noodt mener det ikke er noen fordeler ved å gå hver til sitt, kun ulemper. Hun trekker fram at regjeringen tidligere i høst stemte ned en ny operasjonstue ved det mindre nærsykehuset klinikk Alta.

– Dette ville betydd en forbedring av operasjonsmulighetene ved klinikk Alta. Dette viser at vi ikke har Arbeiderpartiet og Senterpartiet med på Altas kamp for et likeverdig og trygt sykehustilbud, annet enn lokalt. Dette forteller meg igjen at situasjonen for Altas innbyggere, og utviklingen av fylket vil bli svært krevende, og nærmest demotiverende, om vi nå skal reversere og gå tilbake til start som det minste fylket i Norge, sier Noodt.

– Derfor vil jeg anbefale Altas innbyggere å bli en del av Troms. Om en utredning skulle vise at jeg tar helt feil i mine antakelser, så skal jeg kanskje revurdere min anbefaling. Men hittil er det ingenting som tilsier at verken Troms eller Finnmark vil komme bedre ut av en oppdeling – snarere tvert imot, sier hun.

I forkant av sammenslåingen av Troms og Finnmark ble det i 2018 holdt en folkeavstemning i de to fylkene. Da stemte 87 prosent av finnmarkingene nei til en sammenslåing.

[ Regjeringen gir grønt lys for oppløsning av Troms og Finnmark ]

Kan Finnmark fungere uten Alta?

I Alta er det stadig flere politikere som er enige med Noodt i at Alta bør bli en del av Troms. Skulle det bli flertall for dette i en eventuell folkeavstemning og flertallet også faktisk blir lyttet til, vil Finnmark miste den største byen og 20.000 innbyggere. Resten av Finnmark vil da stå igjen med bare 55.000 innbyggere. Det er færre enn i bydel Gamle Oslo i Oslo.

Kan det da fungere som et selvstendig fylke? Det er førsteamanuensis Sigrid Stokstad ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo ganske usikker på.

– Jeg vil tro at du da nærmer deg en kritisk grense. Hvis det er et veldig lite befolkningsgrunnlag og lite ressurser i fylkeskommunen så vil det for eksempel være vanskelig å gjennomføre de lovpålagte oppgavene. Det tror jeg Stortinget og departementet vil ha i tankene hvis de behandler et slikt initiativ fra Alta kommune, sier Stokstad.

Hun forteller at det norske kommunesystemet er basert på det såkalte generalistkommuneprinsippet, som innebærer at alle kommuner har de samme oppgavene uavhengig av størrelsen på og antall innbyggere i kommunen.

– Finnmark er jo i utgangspunktet lite, også med Alta. Dette var vel litt av grunnen til ønsket om å slå sammen Troms og Finnmark. Finnmark var lite til å håndtere alle de lovpålagte oppgavene og fungere godt som et regionalt folkevalgt nivå. Og det er klart at om Finnmark også mister Alta, så blir det jo vesentlig mindre, sier Stokstad.

Også Nils Aarsæther ved Universitetet i Tromsø mener det vil bli vanskelig for resten av Finnmark om Alta skulle blitt en del av Troms.

– Et Finnmark uten Alta er vanskelig å tenke seg, i den forstand at Alta er den klart største kommunen med en viktig rolle både økonomisk og kompetansemessig for alle de mindre finnmarkskommunene. Alle veier fører til Alta, som man sier i Finnmark.

– Hvis du ser for deg en situasjon der det naturlige senteret i en region ikke lenger tilhører den aktuelle regionen, så vil det være en problematisk situasjon. Spørsmålet er jo om sentrale myndigheter i det hele tatt vil akseptere det, sier Aarsæther.

Heller ikke Trine Noodt (V) tror et Finnmark uten Alta vil kunne ta på seg økte oppgaver og ansvar fra staten.

Hva skjer nå?

Oppdelingen av Troms og Finnmark behandles nå i Kommunaldepartementet. Samtidig planlegger Alta kommune for en folkeavstemning om hvor byen vil høre til. I Alta kommunestyre stemte 29 for, mens seks stemte mot å holde folkeavstemning, skriver NRK.

– Dette er en sak som engasjerer veldig mange altaværinger. Det er det vi nå tar på alvor, sier ordfører Monica Nielsen (Ap) til NRK.

Før folkeavstemningen skal kommunen utrede om Alta er best tjent med å bli i Finnmark eller gå til Troms. Dette ønsker de å presentere til innbyggerne før de skal stemme over saken.

– Det som er viktig nå, er at vi får et godt, faktabasert grunnlag i forkant av folkeavstemningen, sier Nielsen.

Hvor stort handlingsrom har en kommune?

Førsteamanuensis Sigrid Stokstad i offentlig rett forteller at en kommune har mulighet til å gjennomføre en folkeavstemning eller på annen måte bør innhente innbyggernes synspunkter, i tillegg til at kommunestyret kan melde inn sitt syn. Men det betyr ikke at det nødvendigvis vil ha noe å si.

– Det er departementet som avgjør om det skal settes i gang en utredning, altså det er de som bestemmer det, sier hun.

– Kan Stortinget nekte Alta å flytte til Troms, selv ved flertall i en folkeavstemning?

– Ja, det kan de. Folkeavstemninger i kommunene er bare rådgivende. Kommunestyret vil ofte rette seg etter en folkeavstemning, men statlige myndigheter følger ikke nødvendigvis en slik avstemning. Tvangssammenslåing av fylker bygger jo på at det har vært tvang. Å overstyre resultatet i en folkeavstemning er ikke uvanlig, sier Stokstad.

– Hva er da vitsen med en folkeavstemning?

– Hvis det er et klart resultat så er jo det et tydelig signal som det skal mer til å fravike, enn om det ikke er klart hvilket resultat det blir. Det kan få mer politisk tyngde, sier Stokstad.

[ Debatt: Viken oppløses! ]

Hvem bestemmer til slutt?

Per Martin Sandtrøen, som er stortingsrepresentant for Senterpartiet i kommunal- og forvaltningskomiteen, understreker at alle kommuner selvsagt er i sin fulle rett om å søke flytting til et annet fylke, men at et eventuelt ønske om å flytte Alta må vurderes som en del av en større helhet.

– Troms og Finnmark har søkt om å gjenoppstå som selvstendige fylker. Dette er allerede regjeringen i gang med å følge opp, og den har varslet at Stortinget vil bli tilsendt en sak om nettopp oppdeling av fylker til våren, sier han.

– Alta er største by i Finnmark, og det må tas hensyn til virkningen for resten av fylket. Finnmark har fem stortingsrepresentanter. En endring av fylkesgrensa vil påvirke mandatfordelingen i Stortinget ved at Finnmark og Nord-Norge kan komme til å miste et mandat, legger han til.

Også kommunal- og distriktsminister, Bjørn Arild Gram, sier det er en rekke forhold som først må vurderes.

– Jeg er kjent med at det pågår en diskusjon om Altas fylkestilhørighet. Det er viktig at innbyggerne og kommunestyret i Alta kan diskutere dette fritt, uten at kommunal- og distriktsministeren nå gir sin vurdering.

– Alta representerer mange innbyggere i Troms og Finnmark fylkeskommune, og det vil være en rekke forhold som må vurderes i spørsmålet om kommunens fremtidige fylkestilhørighet, skriver Gram i en e-post.

Det er Stortinget som til syvende og sist har vedtaksmyndighet og kan bestemme om fylker skal splittes, eller hvor byer kan få høre til.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen