Maner muslimske ledere til handling

– Å snakke om at muslimer må ta avstand fra terror, er å bringe debatten ti år tilbake. Den overveldende majoriteten av norske muslimer tar selvfølgelig avstand. I stedet bør vi spørre: Hva mer kan muslimer gjøre? sier Usman Rana, skribent og forfatter av boken «Norsk islam».

Temaet brakte han først på bane i en kronikk i Aftenposten to dager etter at den franske presten Jacques Hamel ble drept i et IS-angrep i en kirke i Normandie. At muslimer går offentlig ut og tar avstand fra ekstremisme, er vel og bra og fortsatt nødvendig, men nå må de ta steget videre, mener Rana.

Rettferdiggjør med teologi

– Lenge har muslimer sagt: «Ekstremisme har ikke noe med islam å gjøre.» Men det holder ikke i møte med mennesker som blant annet henter inspirasjon fra religiøse tekster. Man må argumentere på et dypere plan og erkjenne at terrorister rettferdiggjør noe av det de gjør med teologi, sier han.

– Har norske, muslimske ledere tilstrekkelig kompetanse for å bekjempe ekstremisme?

– Det vil være varierende. Utfordringen er at det er få norsktalende teologer i Norge, og kanskje få teologer som er skolert i Vesten og kjenner vestlig kultur innenfra. Radikaliseringen skjer ikke i moskeer, men teologer og imamer må bli mer relevante for ungdommen. De må skape en teologisk møteplass for dem, ellers risikerer vi at unge løper ut i sosiale medier og blir fanget av salafi-jihadistisk tankegods, sier han.

Må bli relevante

I kronikken lister Rana opp en rekke punkter for hvordan muslimer kan vise handlekraft:

Muslimske ledere må intensivere den teologiske og ideologiske kampen mot bokstavtro salafisme og anti-vestlig retorikk.

Norske moskeer må bli mer relevante for norske, muslimske ungdommer.

Muslimske foreldre på passe på hvor barna henter kunnskap om islam og lære dem grunnleggende kildekritikk.

Muslimer må ha tillit til norske sikkerhetsmyndigheter og rapportere trosfeller som truer rikets sikkerhet.

– I tillegg burde vi hatt en norskmuslimsk tankesmie for unge. Her kunne man ha forsøkt å formidle tanker og ideer som setter islam inn i en norsk sammenheng. Det er viktig at dette kommer innenfra, sier Rana.

Imam er enig

Slike råd tar blant andre Senaid Kobilica imot med takk. Han er sjefsimam for Det Islamske Fellesskap i Bosnia og Hercegovina og tidligere styreleder og styremedlem i Islamsk Råd Norge. Han erkjenner at kampen mot ekstremisme er vanskelig å håndtere.

– Vi kan ikke si oss fornøyde med kun å fordømme terrorangrep. Samtidig trenger vi hjelp og innspill utenfra. Ekstremistene endrer stadig teknikker og mål, sier Kobilica.

Både i sin nåværende stilling og som leder i Islamsk Råd har han forsøkt å ta opp kampen mot radikalisering. Innspill har han fått blant annet i dialogarbeid med en rekke representanter fra ulike trossamfunn.

– Dette arbeidet må intensiveres. Vi trenger flere workshops hvor alle må kunne føle seg frie til å si hva de tror muslimer kan gjøre mer av og bedre, og hvor vi eventuelt svikter. I tillegg trenger vi tettere kontakt med politiet, sier han.

(Vårt Land)