Innenriks

Slutt på barn i fengslene

RETTSVESENET: Kriminelle barn skal ikke lenger i fengsel, men få ungdomsstraff.

I statsbudsjettet blir det bevilget 18 etterlengtede millioner kroner til innføring av en egen straffereaksjon for ungdom. FNs torturkomité og barnekomité har i en årrekke rettet krass kritikk mot Norge for bruk av fengsel overfor mindreårige. Før jul 2011 vedtok Stortinget et system som skal få den unge forbryteren vekk fra en kriminell løpebane, uten bruk av fengsel. Dette skulle sikre dømte barn under 18 år en særskilt ungdomsstraff, og ansvaret for de domfelte barnas oppfølging overføres fra Kriminalomsorgen til landets 22 konfliktråd.

Les også: Nå skal hun male budsjettet blått

Ikke fulgt opp

Men loven ble ikke fulgt opp med penger. Kun to av landets 22 konfliktråd opprettet ungdomskoordinatorer, som er nøkkelen til gjennomføring av ungdomsstraff. Dermed fortsatte praksisen med å fengsle ungdom. I fjor ble 70 barn i alderen 15 til 17 år fengslet i Norge, ifølge Kriminalomsorgens årsstatistikk. Av disse ble 64 varetektsfengslet og seks idømt fengselsstraff. Nå kommer endringen.

- Det er svært gledelig at bevilgningen som skal til for å hindre at barn blir dømt til fengselsstraff, nå er på plass. Bedre sent enn aldri, sier Liv Synnøve Taraldsrud, sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal tingrett.

Hun er rådsmedlem i Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) og leder av utvalget som i 2008 la fram utredningen «Barn og straff - utviklingsstøtte og kontroll».

Barn soner med voksne

I statsbudsjettet foreslås 18 millioner kroner til å forebygge ungdomskriminalitet. Bevilgningen er i tråd med KRÅDs anbefaling.

- I dag settes barn i fengsel sammen med voksne, hardbarkede kriminelle. All dokumentasjon viser at dette er direkte skadelig. Tilbakefallsprosenten er alarmerende høy. I tillegg strider fengsel som straffereaksjon overfor barn mot menneskerettighetene, sier Taraldsrud.

Ungdomsstraff innebærer at ungdom under 18 år som har begått alvorlig og gjentatt kriminalitet, skal gjennom en «gjenopprettende rettsprosess». Gjerningsperson, nettverk, ofre og hjelpeapparat blir involvert og straffen individuelt tilpasset.

- Denne typen straffereaksjon er ment for de alvorligste forholdene, der ungdom mellom 15 og 17 år nå dømmes til ubetinget fengsel. Ideen er at gjerningspersonen og offeret skal komme fram til en avtale som innebærer at gjerningspersonen skal gjøre noe eller avstå fra å gjøre noe i framtida. En slik gjenopprettende rettsprosess vil i større grad bevisstgjøre ungdom om konsekvensene av deres handlinger og føre til holdningsendring, som igjen vil føre til endret atferd, sier Taraldsrud.

tore.letvik@dagsavisen.no

Mer om stasbudsjettet:

Tror det vil skje lite i kulturpolitikken

Mer fra Dagsavisen