– Det har blitt vanskeligere å være fisker

BRØNNØYSUND (Dagsavisen): Nattmørket har så vidt gitt seg i Brønnøysund på Helgelandskysten, i det klokka slår 10.00 og Ken-Richard Hansen skal levere dagens fangst på fiskemottaket.

Med seg har han 50,5 kilo kveite, som han laster av bilens henger – og videre inn på mottaket.

Fisker-kollega Julian Andreassen har enda ikke kommet seg på sjøen for dagen, og stikker bortom for å se på fangsten Hansen har med.

Til Dagsavisen forteller de om kravstore tider for sjarkfiskerne i Norge. Nå håper de at kvotemeldingen vil gjøre det lettere å være fisker på små fartøy.

Det har tross alt fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) sagt.

– Jeg håper ikke personen som er fiskeriminister nå slår bolt for oss. Når hun sier det skal bli gjevt, så håper jeg det hun skal legge fram 12. januar gjør at vi kan sprette korken, sier Hansen.

– Og hvert fall lukte på den, følger Andreassen opp.

Ny kvotemelding

For Myrseth har varslet at 12. januar datoen den mye omtalte kvotemeldingen skal kunngjøres.

Helt enkelt forklart bestemmer kvoteordningen hvor mye fisk man har lov til å ta opp av havet, og fiskere må forholde seg til egne kvoter som sier hvor mye de kan fiske på sitt fartøy. Disse kvotene må man kjøpe, og årlig får hvert fartøy en tildeling fra norske myndigheter ut fra en totalandel fisk som kan fiskes opp - av ulike sorter.

Før kvotemeldingen, som sier hvordan kvotene skal fordeles på de ulike fartøyene, er klar, er det vanskelig for næringen å planlegge hvordan de skal innordne seg etter 2027, når nye kvoter skal fordeles.

[ Ny fiskeriminister får vanskelig sak i fanget - her kan du lese om kvotemeldingen ]

For fiskeriet i dag er ikke gamle menn i gul sydvest i gamle treskøyter langs kysten i nord.

Det er alt fra enmannssjarker som fisker med garn eller line, til høyteknologiske skip som tråler havbunnen etter fisk.

I 2020 kom Riksrevisjonen fram til at endringer som myndighetene har innført de siste 20 årene, har hatt negative konsekvenser for mange kystsamfunn når det gjelder nærings- og arbeidsplassutvikling.

En av tingene som er kritisert, er den såkalte strukturkvote-ordningen. Den har gjort det mulig å samle flere ulike kvoter på ett og samme fartøy. I praksis har man dermed kjøpt kvoter fra mindre fartøyer i kystflåten, som sjarker og enmanns-fiskebåter, og over på større fartøy som kan gå lengre til havs enn det de mindre båtene kan (havflåten). Dette har også gjort det dyrere å kjøpe kvoter for de som vil inn i næringen.

---

Ordliste

• Kystflåten - båter som bedriver fiske langs kysten og i fjorder, og på fiskebanker nært land. Dette er båter som er små og mellomstore, alt fra under 10 meter til 28 meter. Flåten består av ulike type båter, der den mest kjente er den tradisjonelle sjarken.
• Havflåten - båter som driver kommersielt fiske på åpent hav og på fiskebanker lengre ut i havet. Disse båtene er dermed større en båtene i kystflåten, og har kapasitet til å seile lengre og være på havet over lengre tid. Dette kan være trålere og ringnot-båter.
• Fiskemottak - et anlegg for å ta i mot fangst fra fiskere, og selge den videre. Mottaket sorterer og veier fisken, og eventuelt foredler den, før den sendes videre til markeder rundt om i verden.

---

I tillegg har det ført til færre fiskemottak langs kysten. Flere mottak har blitt lagt ned siden de større båtene har større mulighet enn kystflåten til å seile dit de kan få best pris for fangsten de har fått, og ikke forholde seg til sitt lokale mottak.

Dermed har den nye kvotemeldingen fått mye oppmerksomhet – og den har også dratt ut i tid.

Men tidligere i desember kunne Myrseth si til NRK at meldingen kommer 12. januar, og den har fokus på den kystnære flåten - altså de fiskerne som har små båter som holder seg i fjorder og kystnære strøk.

Vanskelig å være fisker

Og samtalen man får med de som er på kaia i Brønnøysund bekrefter mye av det Riksrevisjonen påpeker.

Fiskerne peker på at det er vanskeligere å være fisker i kystflåten nå enn det var før.

En ting er prisen man må betale for en kvote som gir deg rett til å fiske. En annen ting er at det er færre fiskemottak - en bedrift som tar i mot fangsten fra fiskerne, og selger den videre.

Og i tillegg kommer alt næringen har blitt pålagt de siste årene de siste årene av myndighetene.

Hansen trekker fram eksempelet med sporing og fangstrapportering, som fiskerne det siste året er pålagt å installere. Det er et tiltak som skal være med å forhindre ulovlig fiske.

– Det er 20.000-25.000 i året man må ut med bare for abonnement. Pluss at vi er pålagt å installere det selv, av storting og regjering. Så har du kontrollavgift på 6.000-7.000 kroner, i tilfelle du skal kontrolleres. Så har du merkeavgift på 1.200 kroner. Det er masse som har kommet de siste årene, sier Hansen, og påstår det er rundt 40.000 kroner i året de må ut med i abonnement, avgifter og andre utgifter for å oppfylle regelverket.

Hansen sier det nok er fiskere som er kriminelle, ettersom det har forekommet tilfeller at folk har blitt tatt på fersken med større fangst enn det det som var tillatt. Men han mener systemet har blitt så innfløkt, at det er vanskelig å overholde alle regler 100 prosent.

– Systemet har gjort oss til kjeltringer.

– For du skal rapportere før du går til land, og når du kommet til land. Det er et system som ikke henger på greip, sier han.

– Vi som betaler skatt til moderlandet Norge blir på en måte uglesett, sier han om rapporteringskravene.

Både han og Andreassen påpeker at det er vanskelig å få registrert alt riktig når man er alene ombord, i motsetning til større båter der man har mulighet for å ha egen vekt ombord og fisken går på samlebånd.

For regelverket tilsier at alle fiskere med båter over 10 meter skal rapportere hvilken fangst man har fått – og hvor mange kilo man har fisket, før man kommer til land. Men på små båter er det ikke allemannseie å ha vekt om bord i båten, som gjør det vanskelig å si hvor mye man faktisk har fisket.

– Vi som fisker langs kysten får flyndre, lyr, hyse, sei, torsk, kveite, brosme. Alle sorter, og når du sløyer og er alene ombord, så er det ikke bare-bare å få det rett, sier han.

– Og det er nå det, men så tar du av deg sjøvottene, og skal begynne med iPad eller iPhone for å registrere dette – så fungerer ikke fingertuppene på skjerm, etter de har vært i sjøvotter. Så da må du sitte over varmedysen i sjarken til fingrene er blitt normal og tørket igjen, før du får det inn på systemet. Og her i området er det ferje og hurtigbåt du må ha kontroll på, sier han, og viser til at det er mye trafikk på sjøen i området.

Hansen sier regelverket må være pålagt dem fra en byråkrat som ikke skjønner hvordan det er på havet.

– Det er ikke gjennomtenkt, mener Hansen.

– Ja, det er fryktelige greier, stemmer Andreassen i.

Håper på bedring

Nå som kvotemeldingen kommer, håper de at noen forhold blir bedre.

– Det er en stygghet som har skjedd, at du må ut med enorme summer for å få rettigheter til kvote. Den skulle du få lånt, og når du ikke har bruk for den – skulle den blitt trukket tilbake. Det er slik det skulle vært, mener Hansen.

– Det er jo noen som opparbeider seg enormt store kvoter, legger Andreassen til.

– Og det er døden for sånne steder som dette, sier Hansen, og nikker mot fiskemottaket vi står ved.

– Hvorfor det?

– Den flåten som har masse torsk, leverer ikke på slike plasser som dette. De går dit de får best pris, sier han, og sier mottaket i Brønnøysund gjør det mulig for han å være fisker – og komme hjem hver dag.

– Det er det jeg verdsetter. For det er ikke enkelt, hvis du setter deg i skyld og gjeld som fisker. Da må du fiske, eller ha stor bankkonto. Har du familie, og må opp og ned kysten – så ser du ikke familien. Du må henge i hele tida. Det er det som gjør det verdt å være fisker, at jeg får være heime, sier han.

– Blir det strammet inn, og flere får samlet flere kvoter, så forsvinner disse tingene.

– Da forsvinner du?

– Ja, ikke bare jeg, sier han leende.

For de på mottaket har sette den negative utviklingen i antall fiskere de siste årene.

– Jeg har jobbet her på mottaket i 20 år, og sett flere bortfall enn tilkomster av fiskere, sier Jan-Erik Mortensen som jobber ved mottaket.

Fiskarmanntallet viser at i Nordland har det siden 1983 blitt over 4.600 færre fiskere totalt. I 1983 var det 7.007 fiskere i fylket. Rundt årtusenskiftet var det senket til 4.478.

I 2022 var det 2.317.

Nasjonalt har fiskermanntallet halvert seg siden år 2000, fra 20.075 registrerte fiskere da, til 10.830 i 2022.

Mortensen håper dermed at kvotemeldingen vil gjøre det lettere for nye fiskere å starte opp i enmanns-fiske.

– At det ikke trenger å koste seks millioner å begynne. Da tror jeg flere hadde begynt. Vi så når det var den krisa i olja for noen år siden, da var det mange av de arbeiderne som så på båt med en gang. Men så snudde krisa, så for de ut igjen, sier han.

Vanskelig å lobbyere

Dagens fangst er levert, og Hansen setter stroppene på fraktekassen fast i hengeren. Han skal hjem. Men han skulle også kanskje ønsket at han hadde mulighet til til å dra til Oslo for å fortelle politikerne hva han mener.

For muligheten for kystfiskere til å lobbyere opp mot beslutningstakerne er begrenset.

– Kystfiskerne har ikke råd eller tid til å ta med seg stresskofferten og reise til Oslo for å argumentere for seg og sitt. Større rederi, de som har etablert seg med store verdier kvotemessig, bruker mye tid på sånne ting, sier han.

– Dere kan ikke det?

– Nei, da må vi jo ta fri. Dra opp bruket og være på land. Og da taper man penger. Da har vi Norges Fiskarlag som organisasjon, sier Hansen, som er lokallagsleder i Brønnøy Fiskarlag.

– Og de skal jo være rund og tale alle sin sak, så da får man ikke så veldig mye press, egentlig, ifølge Andreassen.

Verken Hansen og Andreassen jubler på forskudd. De snakker om at meldingen som legges fram i januar kan si noe annet når Stortinget har fått behandlet saken.

Men en ting påpeker de: Det er helt essensielt at kystflåten nå prioriteres, som Myrseth har sagt.

– Det er spennende, sier Hansen.

– Det er veldig positivt hvis hun får det gjennom, stemmer Andreassen i.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen