Kvinne-leder om abort-rapport: – Fremdeles konservativt

Torsdag kom abortutvalget med sin rapport, der de legger fram sitt forslag til regelverk rundt abort for fremtiden.

Leder i Kvinnefronten, Cathrine Linn Kristiansen, sier forslaget ikke er radikalt nok.

– Mine umiddelbare tanker er at det var slik vi har forventet. Ut fra utvalgets sammensetning og mandat, som vi var kritisk til, er det begrenset hva de kan gjøre, sier hun, og at forslaget om å sette grensen for selvbestemt abort flyttes til utgangen av 18. svangerskapsuke, i stedet for 12. uke, er som forventet.

– Det er positivt med all liberalisering, og at det kan tas ut av sykehus og gjøres i primærhelsetjenesten, siden de fleste tas med piller hjemme uansett. Men det er ikke spesielt radikalt. Vi i Kvinnefronten ønsker jo selvfølgelig at alle nemnder skal fjernes, også etter uke 18. Det er som WHO har anbefalt siden 2022, at alle politiske barrierer for abort skal fjernes. Abortnemnd er blant de.

Et flertall av medlemmene i abortutvalget, 10 av 13 medlemmer, går inn for å utvide grensen for selvbestemt abort fra uke 12 til utgangen av uke 18.

Samtidig er utvalget nesten delt på midten i spørsmålet om fosterantallsreduksjon, tidligere kalt tvillingabort. Men et flertall på sju medlemmer ønsker at alle søknader om fosterantallsreduksjon behandles i abortnemnd, skriver NTB.

Abortutvalget ble oppnevnt av regjeringen 17. juni 2022. Mandatet var å se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort og vurdere alternativer til dagens abortnemnder.

– Full selvbestemmelse

Cathrine Linn Kristiansen sier Kvinnefronten ønsker at det skal være full selvbestemmelse, og at det bare er den gravide som skal få ta avgjørelser omhandlende sin egen graviditet.

– Ingen andre skal ha siste ord om fosterantall-reduksjon. Det forslaget sier, i hvert fall flertallet, er at alle kvinner som ønsker fosterreduksjon må til abortnemnd, og obligatorisk rådgivning. Alt annet i helsevesenet er frivillig, som vaksine og svangerskapskontroll, men her er det obligatorisk. Det er et brudd på kvinners selvbestemmelse, og er et veldig konservativt syn på kvinner, sier hun, og begrunner uttalelsen om at det er konservativt med at utvalget mener en tredjepart må komme inn og bestemme for en kvinne som er gravid, og gi obligatorisk rådgivning.

– Du som kvinne skal bestemme selv hvor mange barn du vil ha.

Kjepphest

Kristiansen legger til at samfunnet må ta inn over seg at abort er en vanlig ting i kvinners liv, og ber diskursen rundt temaet ikke bidra til mer skam og stigma enn nødvendig.

– En av tre kvinner tar abort i løpet av sitt liv, og noen tar flere. Det er en helt vanlig erfaring. Et godt samfunn vil være et samfunn der det tas så mange aborter som det er behov for. Vi må ha et mer avslappet forhold til det, sier hun.

– Mange snakker om det som et tungt og vanskelig valg, og at man trenger oppfølgning – men det er ikke realiteten. Hadde alle kvinner trengt oppfølgning, hadde helsevesenet knelte – det er 12.000 kvinner i året, forklarer hun, og sier det er irriterende at det blir snakket om på en slik måte.

– Man sykeliggjør det.

En abortlov for vår tid

Abortutvalget har vært ledet av jurist og tidligere ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet, Kari Sønderland, som innledet pressekonferansen om utvalgets rapport.

– Vi trenger en ny abortlov, en abortlov for vår tid. Samfunnet har endret seg mye siden 1970-tallet. Mange av samfunnsendringene har relevans for abortspørsmålet, sa Sønderland.

– Noen av hensynene som lå til grunn for abortloven, er ikke lenger legitime, sa hun.

Dagens abortlov ble vedtatt i 1975, og selvbestemt abort fram til 12. svangerskapsuke ble innført i 1978.

99 prosent godkjent

I dag kan kvinner selv bestemme om de vil ta abort fram til uke 12 i svangerskapet. Etter dette må de søke en nemnd for å få det godkjent. Over 99 prosent av søknadene blir godkjent. To av tre aborter er begrunnet i medisinske forhold og 95 prosent er selvbestemte.

Årlig gjennomføres rundt 12.000 svangerskapsavbrudd i Norge. 84 prosent blir gjennomført før niende svangerskapsuke (84,1 prosent).

Utvalgets arbeid danner grunnlaget for den videre behandlingen av abortloven i Stortinget. Her er det store sprik mellom partiene.

Fem av stortingspartiene – Ap, SV, Rødt, Venstre og MDG – vil utvide grensen for selvbestemt abort. Rødt og SV vil sette grensen på 22 uker, mens de andre partiene vil gå til uke 18.

Høyre, Frp, Senterpartiet og KrF vil beholde dagens grense på 12 uker.

Utredningen skal nå ut på høring med frist 22. mars 2024.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen