Annonse

BLACK FRIDAY! Dagsavisen ut året for kun kr. 1,-

The Cyber Twins Danielle Korneliussen og Tina Haagensen slår et slag for advanced style - moden mote - som går som en farsott blant moteinteresserte i sosiale medier. Design og styling: Tina Haagensen Makeup: Tina Bach

Stakk i strid

Advanced style - voksen stil - er populært i sosiale medier. Tina Haagensen (49) og Danielle Korneliussen (63) gjør opprør mot alle som syns de burde kle seg etter alderen.

Annonse
Nye Trender

 

Danielle Korneliussen (63) og Tina Haagensen (49) ser ingen grunn til å legge bort sin egen, personlige stil bare fordi de er kommet i en viss alder. Og nettet er fullt av kvinner og menn lik dem selv, som har funnet sin plass på Instagram og i bloggsfæren der de poster bilder av seg selv og skriver om sin personlige stil.  Danielle Korneliussen, som er amerikansk bildekunstner og gift med en bodøværing har bodd i Norge i 20 år. Hun har også vært fan av designer Tina Haagensen helt siden hun så henne i realityprogrammet «Designerspirene» for 10 år siden. En dag søkte hun designeren opp på Facebook,for å se hva hun jobbet med i dag. Og resten er historie, eller rettere sagt - stilhistorie. For de to fant fort tonen og oppdaget at de har ganske lik smak og stil, og at de til og med likner litt på hverandre fysisk.

Jeg husker at jeg heiet på henne i det programmet og ønsket at hun skulle vinne. Så jeg tok mot til meg, sendte en melding der jeg ga henne komplimenter for stilen hennes, sier Danielle Korneliussen.
Haagensen ble overrasket, men svarte høflig på meldingen. Snart kommuniserte de hyppig på Facebook. Til tross for at det er 13 år mellom dem synes Haagensen at den amerikanske kunstneren var som en tvillingsøster hun aldri hadde møtt.
–  Vi fant fort ut av vi hadde sammenfallende smak, ikke bare i klær, kunst, stil og inspirasjon, men også når det gjelder tanker og meninger, sier Haagensen. Og legger til:

–  Jeg ble også mektig imponert av de flotte tegningene til Danielle, og fikk lyst til å bli nærmere kjent med henne. Og selvfølgelig møte henne, dersom anledningen bød seg.

Les også: Eldreopprøret
 

–  Første gang jeg så bilde av Danielle tenkte jeg at hun ligner jo til og med på meg fysisk! Så nå kaller vi oss the cyber-twins – to modne kvinner med mye livserfaring og kunstnere på hvert vårt felt, sier Haagensen.

Så for ikke lenge siden tok Danielle Korneliussen turen fra Bodø for å besøke sin cybertwin på ordentlig. Hun innrømmer at hun var litt nervøs da Tina Haagensen kom tor å møte henne på hotellet.

–  Jeg hadde lagt alle klærne mine på hotellsengen og vurdert nøye hva jeg skulle ha på meg. Litt som å kle seg opp til en første date. Så fikk jeg vite at hun stod i resepsjonen, jeg gikk ned og der var hun: høy, vakker og selvsagt utrolig flott kledd, smiler Danielle Korneliussen.

 Og når vi omsider satt der ved kafébordet var det som om vi var gamle kjente, overhodet ikke nervøst eller pinlig.


Like men forskjellige

Tina Haagensen og Danielle Konrneliussen liker samme bohemske stil – å blande second hand og gamle ting de har arvet med moderne design, men er likevel forskjellige: Danielle er glad i svart/hvitt også mens Tina elsker farger og prints. På bildene over poserer de i Haagensens egen design, en blanding av nye og eldre plagg fra hennes designerkarriere - kombinert med eget favorittilbehør.
–  Jeg elsker store briller, gullsko og masse glitrende smykker, gjerne sixties-inspirerte silhuetter og designen til Gucci, Alexander McQueen og Tina Haagensen, sier Danielle Konreliussen.
–  Om jeg kan kombinere mine fineste sko og innholdet i smykkeskrinet med streng denim, eller en av min manns gamle kjeledresser som han har brukt i hagen er jeg lykkelig. Og så samler jeg på gamle brosjer, vakre pyntenåler, både dyre og billige. Etter hvert er jeg blitt hun «gale brosjedama» som alltid tråler markeder etter nåler når jeg er på reise, og gjennom årene har jeg skaffet meg en god kontakt i USA som legger slike ting til side for meg til å kikke på når jeg er hjemme på besøk, sier hun.

Japan

Tina Haagensens lidenskap er luksuriøse stoffer med vakre prints og brodert detaljrikdom. Hun kjøper gjerne bruktklær som hun syr om til nye kreasjoner, og spretter av gamle blonder og bånd som hun syr på nye plagg hun selv designer. Og da hun besøkte Japan nylig kom hun hjem med flere kimonoer i kofferten.
Kimonoer er blitt en mani, jeg har blant annet designet en selskaps-smoking med kimonojakke som kan brukes av både kvinner og menn. Luksuriøs dandystil har alltid appellert til meg, sier Tina.
Stilmessig er de både like og ulike. Danielle liker litt dypere fargetoner og svart-hvitt-antrekk, mens Tina elsker farger, prints og materialmiks.
–  Men vi har til felles at vi liker å pynte oss, ta på den fineste stasen på en helt vanlig hverdag, sier Haagensen og venninnen - eller cybertvillingen nokker samtykkende:
–  Vi tar gjerne på oss gullskoene til hverdags.


Foran sitt første møte skrev de 6 spørsmål til hverandre:

Danielles spørsmål til Tina:

 

Hva slags forhold har du til garderoben din?
–  Jeg har gitt bort, lånt bort, og solgt enorme mengder klær. Det som henger igjen er plagg jeg har brukt mye tid, arbeid og penger på. Jeg bruker silkeplagg med broderier til daglig og har sluttet å spare finklærne til fest. Å se klær ligge slengt på gulvet gjør meg opprørt, det sier noe om manglende respekt for andres levebrød, inkludert mitt eget.
   

Hvor tok du utdannelsen din og hvordan har det påvirket deg som designer?
–  Som ung søkte jeg på Statens håndverks- og kunstindustriskole, jeg kom til opptaksprøven men aldri helt i mål. Derimot ble jeg oppfordret av Maby Hellveg til å søke på Esmod fordi hun mente stilen min var kommersiell og at jeg passet der. Det rådet fulgte jeg, og har aldri angret. Fantastiske lærere ga meg utfordringer og de verktøyene jeg trengte for å sortere og formidle det kreative kaoset inni meg. Jeg vokste enormt og etablerte mitt eget brand mens jeg gikk på Esmod. Jeg vil gjerne sende en stor takk til SKHS for at de sendte meg videre!

Er det en kolleksjon eller designer som tar pusten fra deg og som du regner som det ypperste når det gjelder mote?

Mange! De jeg liker har til felles at de bruker vakre tekstiler, farge- og mønstermiks, broderier og overraskende elementer. Jeg liker det litt «styggpene», en subtil balanse som blir perfeksjonert av folk som Dries van Noten, Marni, Miu Miu og Delpozo.

Hvor viktig er bruken av sosiale medier i jobben din?
–  Ettersom jeg ikke er avhengig av salg men designer i mindre omfang, fungerer sosiale medier som mer som en vernissasje enn ett kommersielt utstillingsvindu.

Du har figurert i en rekke magasiner – er det ett bestemt magasin du føler representerer din estetikk innen mote og design som du gjerne skulle fått vist deg fram i?
–  Jeg har fått et bilde og en notis i italienske Vogue en gang. Vil gjerne komme tilbake dit med en 10-siders moteserie fotografert av Tim Walker.

Du klarte mesterstykket å gå ett helt år uten å kjøpe noe nytt, under slagordet «shop i ditt eget garderobeskap». Hvordan var det?
–  Gjenbruk ligger mitt hjerte nært. I løpet av det året innså jeg at jeg hadde altfor mye klær. Så jeg shoppet i eget garderobeskap, postet bilder for å inspirere, ble invitert av Fretex for å blogge for dem om det samme. Da året var omme hadde jeg mistet interessen for å gå i butikker. Jeg bruker ikke tid på det lenger.


Tinas spørsmål til Danielle:

 

Du kommer fra Michigan, har bodd lenge I New York, og de siste ca. 20 årene I en liten by som Bodø. HAR det påvirket din stil, f eks ved at du har lagt bånd på deg eller det motsatte?

–  Da jeg først kom hit tok det litt tid før jeg skjønte kodene, hvordan nordmenn trives med likhet. På min første utstilling kom alle i samme kjole fra H & M og kjøpe det samme bildet. Først ble jeg forvirret, fra USA var jeg vant til at folk jobbet hardt for å være forskjellige, men etter hvert har jeg skjønt at mange nordmenn trives med å være like, og å ha de samme greiene. Det er noe fint ved det også. Til å begynne med syns de kanskje jeg var litt rar, men nå er de blitt vant til den gærne amerikanske dama som danser i gullsko på en mandag.

Har du et stilikon, eller en person du kan identifisere deg med stilmessig?

–  For mange år siden kom jeg over et bilde av en platinablond kvinne i en grønn kjole og med fantastiske kattekvinne-briller som gjorde sterkt inntrykk på meg. Det var Maureen, Marchioness of Dufferin and Ava, og jeg aner ikke noe om henne annet enn at hun så helt fantastisk ut. Andre som inspirerer meg er stylisten Linda Rodin, hun har gjort mye for modne kvinners selvbilde når det gjelder stil og mote, og vist at du ikke behøver å være super-eksentrisk à la Iris Apfel for å være en del av den nye «advanced style»-bølgen.

Har du en favoritt stil-epoke?

–  Sekstitallet, med sin tydelige link mellom stil og politikk. Jeg var veldig ung, men husker fortsatt studentopptøyene, hippiebevegelsen, Black Panthes med Angela Davis i spissen – radikale strømninger og et opprør som gjorde inntrykk. Og opprøret bar miniskjørt. Klærne var et statement, ikke status og ett syn er etset inn i bevisstheten min for alltid: en jente som kom gående over universitets-plassen med langt flagrende hår og trangt miniskjørt som satt lavt på hoftene, såkalt «hiphugger». Hun hadde tomlene stukket inn i beltestroppene og jeg husker ennå hvordan det brede beltet beveget seg når hun gikk. Den dagen startet mitt ungdomsopprør, jeg løp jeg hjem til mamma og sa: «I want hiphuggers!»


Hvordan ser du for deg verden dersom alle var kledd helt likt, uten noen form for identitet?

–  Det er et skremmebilde. Se hva som skjer med folk når de får på seg uniform.  

Hva synes du gjør en person visuelt interessant?

–  Det er ikke nødvendigvis klærne, men hvordan en person ter seg i klærne de bærer som gjør dem interessante. En håndbevegelse, måten man går på – alt er med å pirre blikket og sansene.

Hysteri rundt kropp og utseende gjør både unge og eldre mennesker kritiske til eget selvbilde. Hva tenker du om det?

–  Jeg forstår at det blir sånn, men har aldri tenkt på den måten selv. Takk være min far vokste jeg opp med et annet syn på skjønnhet. Far var fotograf og jeg husker ennå han sa til meg om musikeren Andres Segovia: «Se de vakre hendene hans.» Segovia hadde butte, tykke fingre og slett ikke de puselankene reklamen vil ha oss til å elske.

sissel.hoffengh@dagsavisen.no

 

Annonse