Her var det fest – Rei Rei

Med utstillingen «Rei Kawakubo. The Art of the In-Between» hyllet The Metropolitan Museum of Art og superstjernene natt til mandag den japanske designeren Rei Kawakubo og hennes merke Comme des Garçons, en av motebransjens merkeligste og samtidig mest populære designere.

Stjernespekket

Selve gallafesten blir kalt østkystens Oscars. Den arrangeres årlig av The Metropolitan Museum of Art’s Costume Institute i New York, som et veldedighetsball til inntekt for kostymeinstituttet. Den røde løperen før festen har utviklet seg til å bli en av draktjournalistikkens aller viktigste begivenheter, med superstjerner som står i kø for å kaste glans i fantastiske kreasjoner inspirert av årets tema for utstillingen. Antrekkene til de celebre gjestene er villere enn på Oscars og Golden Globe, det virker som om kjendisene tør å slå seg mer mye løs på The Met Gala.

Vågalt

Mange flotte antrekk til tross - denne gang var det hovedpersonens design som var mest interessant. Valget av Rei Kawakubo (74) som tema er spennende og vågalt - alt annet enn mainstream. Kawakubo, som er fra Tokyo og startet motehuset Comme des Garçons i 1973 er en ekte pioner, en kompromissløs avant gardist som gjennom en lang karriere har latt seg inspirere av helt andre ting enn mote og jetset. Hun henter ideer og motivasjon fra gatemote, kunst, uniformer og klesdrakter til folk du aldri ser på noen rød løper - som ortodokse jøder og amishfolk. Med djerv hånd dekonstruerer hun plaggene og med dem, alle etablerte tanker og ideer om kropp og anatomi og skaper nye former. Resultatet er utfordrende - både for betrakter og den som bærer klærne.

Samarbeidet med H&M

I 2008 designet hun en kolleksjon i samarbeid med Hennes og Mauritz, for en kommersiell kleskjede er det kanskje det mest vågale designersamarbeidet noensinne. For Kawakubos del var en kommersiell kleskjede bare en ny og spennende kommunikasjonsarena, noe som gjennom årene er blitt nærmest et varemerke for henne. Hun har blant annet midlertidige butikker i de minst hippe strøkene i flere storbyer i Europa, som Helsinki og Berlin. I tillegg til sitt eget motehus driver hun også butikkene Dover Street Market i London, Ginza, New York og Beijing, sammen med ektemannen Adrian Joffe.

Å prøve ut nye arenaer for visuelle uttrykk er en del av hennes evige utforsking av klær – ikke bare som identitetsmarkører men som egenverdige kunstobjekter som utfordrer både de som bærer dem og de som ser på. Til Met-galaen i natt hyllet H&M Kawakubo tilbake gjennom å kle opp Nicki Minaj i en rå kjole med langt slep påsydd latexblomster inspirert av den japanske designeren – en hommage langt mer avkledd en Kawakubos kokongliknende klesplagg.

Comme des Garçons

I likhet med Coco Chanel, har hun vært en av de viktigste pådriverne for endringer av kvinnemoten i det 20. århundre. Men hun har også vært langt mer revolusjonær enn sin franske kollega. For selv om bukser, strikkegensere og fravær av korsett var oppsiktsvekkende nok, beveget Chanel seg likevel innenfor kjente rammer for konstruksjon, skjønnhet og silhuett da hun designet klær som tillot større fysisk utfoldelse i 1920- og 30-årene. Kawakubos filosofi har også vært å gjøre plaggene så komfortable å bære at de frigjør kroppen, men de har ofte vært tilsvarende ubehagelige å se på fordi de ikke følger tillærte anatomiske og moteriktige «regler» for eleganse og stil. Isteden skaper hun sine egne, nye former og erter alle med konservative tanker om kvinnelighet og skjønnhetsidealer.

Utfordrende

Helt siden hun vandret inn i den kollektive vestlige motebevisstheten i Paris i 1981 med Comme des Garçons-kolleksjonen «Destroy» har hun utfordret etablerte ideer om tradisjoner, klasse, feminine/maskuline idealer, modernitet og såkalt god smak. Vi skal huske at datidens ideal var den superglamourøse über-kvinnen som marsjerte til styrerommene i skyhøye hæler, bredskuldrede maktdraker og glitzy korsetter, signert Gianni Versace, Azzedine Alaïa og Thierry Mugler. I dette landskapet lyste den japanske designeren som en sår tommel. I dag er åttitallets maktdrakter latterlig daterte, mens Kawakubos design anno 2017 fortsatt yter motstand og vekker nysgjerrighet, forargelse og glede. Det må være selve oppskriften på spennende klesdesign.