Debatt

Zuma summarum

Ti år, én leder, én vei: nedover. Kan det snu for ANC etter Jacob Zuma?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Desember 2007: Fyrverkeriet gikk til himmels på ANCs partikonferanse i Polokwane. Jacob Zumas tilhengere danset og jublet, de sang gamle kampsanger på zulu fra apartheidtiden. De hadde akkurat sikret en spektakulær seier og tidenes comeback for mannen som to år tidligere var blitt sparket som landets visepresident på grunn av korrupsjonsanklager. Jacob Zuma var blitt valgt som partipresident for det mektige ANC etter den til da råeste maktkampen i organisasjonens historie. Han snappet jobben foran landets sittende president Thabo Mbeki, som nettopp var den som hadde sparket Zuma som visepresident. I valget halvannet år senere ble Zuma også Sør-Afrikas president.

Desember 2017: Ti år er gått, og Jacob Zumas tid som partiets leder er over når ANC i disse dager holder partikonferanse. Zuma skal i utgangspunktet sitte som president i landet til valget i 2019, men har begynt å forberede seg på retrett. Han går av som leder av et parti som er mer splittet enn noen gang, og som risikerer å miste flertallet i parlamentet ved neste valg. Partiets største hemsko er for øyeblikket nettopp Zuma selv.

Med korrupsjonsanklager og andre kontroversielle saker i bagasjen var Zuma allerede omstridt da han ble valgt. Men han hadde sterk støtte fra grasrota, og hadde klart å skaffe seg tillit både i ANCs ungdomsbevegelse og kvinnebevegelse, og ikke minst hos ANCs viktige allierte; fagbevegelsen Cosatu og Kommunistpartiet. Han ble ansett som et friskt pust med kontakt med de fattige på grasrota, og var først og fremst en kontrast til den teknokratiske og intellektuelle Thabo Mbeki, som den gang ble oppfattet som ute av takt med «folket».

I dag er det nettopp folket som i stadig større grad har vendt seg bort fra ANC, selv om det fortsatt er det overlegent store partiet i landet. Utviklingen har tent varsellampene hos en del, men ikke hos alle, i ANC. Korrupsjonsanklagene som hang over Zuma for ti år siden skulle vise seg bare å være begynnelsen. Den største saken er bruken av statens penger på oppgraderingen av boligen hans i Nkandla, som høyesterett bestemte at han måtte betale tilbake en del av. Presidenten beskyldes dessuten for å ha latt seg kjøpe og påvirke politisk gjennom et svært tett forhold til den mektige og styrtrike Guptafamilien. Det har ikke vært fritt for kritiske røster rundt ham, men mange av dem er fjernet, blant annet gjennom kontroversielle utskiftninger i regjeringen det siste året.

Så langt har han klart seg, også da det åttende mistillitsvotumet i parlamentet ble holdt i august i år. Men rekken av skandaler og avsløringer har sakte men sikkert åpnet øynene hos stadig flere sørafrikanere. I lokalvalgene i fjor mistet ANC for første gang siden 1994 makten i tre storbyvalgkretser, blant annet Pretoria og Johannesburg. I år er det blitt utgitt flere nye bøker om Zuma, beskrevet som «thrillere fra virkeligheten». På ulike vis tegner de et rystende bilde av hvordan landet og partiet er styrt i et system under Zuma der korrupsjon, kameraderi og selvberikelser er byggesteiner.

En av de viktigste omveltningene kom tidligere i år, da ANCs støttespillere i trepartsalliansen, fagbevegelsen Cosatu og Kommunistpartiet, brøt lojaliteten til Zuma. Før partikonferansen som begynte denne helgen, støttet ingen av dem Zumas foretrukne kandidat som etterfølger, Nkosazana Dlamini-Zuma. Cosatu stilte seg bak Cyril Ramaphosa, som har lovet å ta et oppgjør med korrupsjonskulturen Zuma forbindes med.

Den økende motstanden mot ANC har først og fremst vært tydelig i urbane strøk blant den utdannede svarte middelklassen, som blant annet har vendt seg til det største opposisjonspartiet, Democratic Alliance (DA). Det var tydelig under lokalvalgene i fjor, da de største ANC-tapene kom i storbyer. Om ANC heller ikke har viktige deler av fagbevegelsen bak seg, står partiet enda svakere ved valg. Nettopp fagbevegelsen har vært viktig som en stemmesanker for ANC blant den store massen velgere.

Hva som kommer ut av den pågående partikonferansen i ANC er i skrivende stund uklart. Om kreftene som ønsker et oppgjør med ukulturen er sterke nok til å sikre en ny retning for partiet, er usikkert. Zuma snakket om å samle ANC da han ble feiret som fersk leder for ti år siden. Partiet kunne knapt vært lenger unna det målet nå.

I en ellers deprimerende utvikling i det sørafrikanske demokratiet har både en kritisk presse, domstolene og sterke grupper i sivilsamfunnet stått fram som lyspunkter. Zumas maktmisbruk har ikke fått gå upåaktet hen. Det kritiske søkelyset mot Zuma har bidratt til å starte en bevegelse i velgermassen som kan bli vanskelig å stanse.

Mer fra: Debatt