ANNONSE

30-11-2012

Vold mot kvinner øker risiko for HIV-smitte

Risikoen for at HIV-positive kvinner utsettes for vold fra sin partner er tre ganger høyere enn for kvinner som ikke er HIV-positive.

Spørsmålet er – er disse kvinnene HIV-positive på grunn av den volden de utsettes for, eller utsettes de for vold på grunn av sin HIV-status? Svaret vil variere fra kvinne til kvinne, men vold mot kvinner og HIV/AIDS er gjensidig forsterkende risikofaktorer i livene til millioner av kvinner.

Allikevel er dette et felt forskere hittil har vist liten interesse for. Men de studiene som er gjort presenterer en heller dyster virkelighet, både for kvinner i høyrisikogruppene for smitte og for kvinner som allerede er smittet av HIV/AIDS. Flertallet av disse kvinnene utsettes for fysisk eller psykisk vold, både partnervold og kulturelt betinget vold.

Både forekomsten av vold og trusselen om vold øker kvinners risiko for å bli smittet. For de fleste vil det være innlysende at dersom en kvinne voldtas av en HIV-positiv mann er sjansen for at hun selv blir smittet ganske stor. Det er også lett å forstå at en kvinne som utsettes for en truende eller voldelig partner vil ha problemer med å kreve at han bruker kondom. Men hva med den volden som forekommer fordi kvinnen er HIV-positiv og derfor skal straffes?

Hva med truslene om å fortelle lokalsamfunnet om smitten og på den måten stigmatisere kvinnen om hun forlater det voldelige forholdet?

Vold mot kvinner med HIV åpner en hel del andre former for vold enn det vi vanligvis ser i forhold som er preget av vold. HIV-diagnosen brukes i mange samfunn til å dytte kvinner enda lenger nedover i det sosiale hierarkiet, de stigmatiseres, isoleres og fratas sine generelle menneskerettigheter og voldsutøver er i mange tilfeller andre enn samlivspartneren.

Vold mot HIV-Positive kvinner skjer over alt

I India er det for eksempel vanlig at HIV-positive kvinner blir holdt ansvarlige for sin manns dødsfall, om han dør før henne. Når mannen dør fratas hun barn og hjem, og kastes ut av familien. I henhold til en indisk studie skjer dette i hele 91 % av tilfellene.

En Sørafrikansk studie viser at en av fem HIV-positive mister jobb eller bolig på grunn av sin diagnose. Mange steder i verden blir HIV-positive kvinner tvangssterilisert, eller det kreves at de skal sterilisere seg før de får tilgang til livsviktige medisiner. Mange steder tør ikke HIV-positive kvinner fortelle legen sin om diagnosen av angst for å bli sosialt stigmatisert. Historiene om utstøtelse fra samfunnet, fratakelse av menneskerettigheter og sosiale goder er mange, og det skjer ikke bare i sør. Det er ikke uvanlig at HIV-positive asylsøkere blir tvangsdeportert uten at søknadene deres over hodet behandles. Mange steder nektes de også medisinsk oppfølging mens de venter på deportasjon.

I Canada anmeldte en HIV-positiv kvinne mannen sin for vold. Han svarte med å anmelde henne for å ha utsatt ham for smittefare, dette til tross for at hun flere år tidligere hadde informert ham om sin smitte. Voldsanklagene mot mannen ble frafalt, hun ble dømt til ett år i fengsel for å ha eksponert ham for smittefare.

Kjente sammenhenger - få tiltak.

Selv om sammenhengen mellom HIV og vold mot kvinner har vært kjent lenge, har det vært få utviklingsprogrammer som spesifikt har jobbet mot disse to problemene samtidig. Mens mange prosjekter som jobber mot vold mot kvinner har hatt en liten komponent om HIV i seg, og mange prosjekter som har arbeidet mot spredningen av HIV har hatt små komponenter av arbeid mot vold mot kvinner i seg, er det få prosjekter som jobbet holistisk opp mot begge temaene samtidig.

Derfor opprettet FNs fond for bekjempelse av vold mot kvinner i 2005 en egen støtteordning for programmer som tok opp sammenhengene mellom HIV/AIDS og vold mot kvinner.

Det er noen få og svært vellykkede programmene som har tatt for seg sammenhengen mellom HIV/AIDS forebygging og vold mot kvinner. De har synliggjort at det man trenger er langsiktige forebyggingsprogrammer for å løse underliggende sosiale problemer og kulturelle stigma. Dette kan være programmer som omfatter både menn og kvinner og som tar for seg endringer i kjønnsrelatert e holdninger og adferd. Ikke bare i forhold til sex, men også i forhold til kjønnsrelatert vold.

Muligheten for en langsiktig endring, i en verden der HIV/AIDS har gått fra å være en sykdom som først og fremst rammet menn, til i enkelte deler av verden til å bli en kvinnepandemi krever nye og andre tiltak. Tiltak som tar for seg kjønnsdiskriminering, kvinneundertrykkelse og mangel på respekt for kvinners menneskerettigheter. Uten en erkjennelse av dette, og en helhetlig tilnærming til kjønnsbasert vold og HIV/AIDS har vi små sjanser til å lykkes med bekjempelse av sykdommen.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!