Kultur

Voksnes leseferdigheter må styrkes

LESING OG SKRIVING: 400.000 voksne i Norge leser så dårlig at de sliter med å delta i arbeids- og samfunnslivet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I forrige uke ble den internasjonale dagen for lese- og skriveferdigheter markert verden over. Mange tenker kanskje at vi i Norge ikke trenger en slik markering, men da glemmer vi de voksne. Det er faktisk slik at 400.000 voksne i Norge leser så dårlig at de sliter med å delta i arbeids- og samfunnslivet. 65 prosent av dem er født og oppvokst i Norge. Mange av dem skårer også lavt i regning og digitale ferdigheter. Det viser tall fra PIAAC, en internasjonal undersøkelse som måler voksnes grunnleggende ferdigheter. I Europa er tallet 75 millioner. På verdensbasis 781 millioner.

På et voksenopplæringssenter møter vi Jan. Han er 42 år, har lese- og skrivevansker og er uten jobb. Nå har han meldt seg på et lese- og skrivekurs for voksne. Her får han blant annet spørsmål om hvor mye han leser, og svarer at det gjør han aldri. Læreren hjelper ham med å finne lettlestbøker som han bruker for å øve på ofte brukte ord og uttrykk. Med individuell oppfølging får han hjelp til å finne sin måte å lære på. Sakte, men sikkert blir han tryggere på seg selv og får tro på at han kan lære seg å lese og skrive godt nok til å være i arbeid. Ett år etter forteller Jan at han har fått en 80 prosent stilling som assistent i en bolig for funksjonshemmede. Nå øver han på å bli enda bedre til å skrive dagsrapporter på jobben.

Dessverre er det mange voksne med svak kompetanse i lesing og skriving som ikke får den hjelpen Jan har fått. Ifølge opplæringsloven har alle voksne rett på gratis og individuelt tilpasset opplæring i grunnleggende ferdigheter, hvis de har behov for det. Kun 42 prosent av landets kommuner tilbyr slik opplæring, viser en undersøkelse Vox har gjennomført.

Det norske arbeidslivet er inne i store omstillinger. Det stilles stadig større krav til dokumentasjon, rapportering og bruk av digitale verktøy. Det fører igjen til krav om at ansatte har gode nok grunnleggende ferdigheter. Hvordan skal vi sørge for at voksne som Jan får den kompetansen de trenger, slik at de ikke faller varig ut av arbeidslivet?

Vi må for det første sikre at alle som står utenfor arbeidsmarkedet, og som får hjelp av offentlige etater, automatisk får tilbud om kartlegging av sine grunnleggende ferdigheter. En slik kartlegging vil sørge for at voksne får opplæring på akkurat det nivået de trenger, og veien mot jobb eller videre utdanning blir enklere. Regjeringen har i Sundvolden-erlæringen sagt at et slikt tilbud skal etableres. Vox er enig i at et slikt tilbud om kartlegging må på plass. Ikke for kartleggingen i seg selv, men fordi den kan gi grunnlag for individuelt tilpasset opplæring.

Opplæringstilbudet for voksne må også være fleksibelt og legges opp etter hvilken realkompetanse og livssituasjon den enkelte har. Det må kunne kombineres med jobb, omsorgsoppgaver eller annen opplæring. Vi skal ikke sende alle voksne som trenger opplæring tilbake i klasserommene, men legge til rette for læring på de arenaene som passer den enkelte best. For mange vil det bety læring på arbeidsplassen. Vox har gjennomført et utviklingsprosjekt i ti kommuner som ønsket å lage slike fleksible opplæringstilbud for voksne. Kommunene viser stor kreativitet i å legge best mulig til rette for de voksne som trenger opplæring, og flere av deltakerne har gått videre med utdanning eller jobb etter endt opplæring. Vox oppfordrer derfor flere kommuner til å utvikle slike opplæringstilbud.

Opplæringen må være lett tilgjengelig. Det finnes i dag ikke et helhetlig opplæringstilbud på nett i grunnleggende ferdigheter for voksne. Derfor bør vi se på mulighetene for å utvikle en nettbasert læringsplattform i Norge, slik de allerede har i en rekke land. I Tyskland og Irland får brukerne et systematisk læringsløp i grunnleggende ferdigheter – på nett. Plattformen er støttet med lærere og veiledere som betjener et gratisnummer, en chat-funksjon, oppfølging og dokumentasjon. Fordi læringen skjer på nettet er det mulig å lære og øve seg når og hvor det passer. Plattformen kan brukes av en enkelt voksen som vil lære hjemmefra, og som supplement til voksenopplæring i offentlig og privat regi. For å sikre lettere tilgang til opplæring i den voksnes nærmiljø, lanserte Vox også nylig en ny tilskuddsordning for frivillige organisasjoner. Basiskompetanse i frivilligheten (BKF) gir støtte til organisasjoner som ønsker å tilby kurs for voksne i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter.

Et bredere opplæringstilbud til voksne som har svake grunnleggende ferdigheter gir muligheter til å ta fagutdanning, få jobb og unngå å falle ut av arbeidsmarkedet. Mange flere enn Jan bør få den muligheten.

Mer fra: Kultur