Debatt

Viktigst for oss alle

De to siste ukene har jeg mottatt svært mange brev fra dere lesere. Tusen takk!

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

#viktigstformeg-kampanjen har igjen vist meg at Dagsavisen, våre utgaver i Buskerud og Østfold og Rogalands Avis må ha lesere med et samfunnsengasjement over gjennomsnittet. Hver dag ligger det nye brev og venter på pulten min, og epostkassen fylles raskt. Hittil har over 100 fått svar fra meg, og i løpet av neste uke håper jeg å ha skrevet til dere alle sammen.

Det er både rørende og tankevekkende å åpne post og epost merket #viktigstformeg. Noen ganger er det provoserende også. Et par har nok vært over streken, men de aller fleste er ikke verre enn det vi må tåle – og faktisk også ønske – i et velfungerende demokrati. «Det er viktig både med motstemmer og sunn skepsis i et demokrati, selv om vi ikke alltid vil være enige i alt. Gjennom debatt og utveksling av meninger, vil nye spørsmål stilles, og jeg er derfor glad for at du har tatt deg tid til å skrive til meg. Det er åpenbart at Trump-valget har et element av protest, slik du påpeker», skrev jeg til en av dere.

En annen mail burde vært hengt opp på veggen i alle partier som ønsker å representere arbeiderklassen eller venstresiden. Den begynte slik: «Skulle ønske dere kunne tatt opp det faktum at vi som er politisk interesserte og med føttene godt plassert på venstresida ofte ikke tilhører den såkalte «eliten». Og faktisk er mange, om enn ikke så synlige (inntil nå..?)».

Andre lesere har fortalt meg om hvordan de sliter med konkrete problemer. Mange har skrevet om eldreomsorg og historier om psykiatri og rus. Dette vil vi se nærmere på. Noen har korte, enkle budskap som: «Viktigst for meg? At alle har fast jobb og at Arbeiderpartiet styrer Norge». Eller: «Mine barn og barnebarn».

Jeg har også fått mange brev fra personer som lister opp målsettinger som hele verden burde strekke seg etter. «Demokratiet er jobb nummer 1. Arbeid er jobb nummer 2. Fattigdom er jobb nummer 3». Og: «Man blir alltid avfeid som naiv og får høre at en våpenløs verden er utopi. Men utopier er viktige. Og er det mindre naivt å tro at våpen og makt løser problemer?».

Det var i alle fall ingen utopi at leserne våre skulle bli med på dugnaden for en enda bedre ytringsfrihet og for at våre aviser skal kunne skildre enda flere vanlige folk og historiene som utgjør det samfunnet vi lever i og de utfordringer som må løses. For min egen del er den første utfordringen at jeg har noen hundre mail å skrive. Og det gleder jeg meg til. God fredag!

Mer fra: Debatt