Viktig miljøsak for hele Oslo

Det er en viktig miljøsak for hele Oslo, med mange kritiske høringsmerknader og stor folkelig motstand. Engasjementet er forståelig; gamle trær med rikt fugleliv, vakker bunn­­vegetasjon, god forekomst av ekorn og andre dyr, sjeldne arter med potensial for flere. Det er eksepsjonelt at Oslo har skog med så høy kvalitet i byen.

Årsaken er politikere på 1880-tallet som kjøpte den med begrunnelsen «at byens befolkning kan nyde frisk luft og adspredelse i smuk natur og for å hindre at skoven bliver ganske udhugget og bedækket med uskjønn bebyggelse». Tavla i skogen, som del av naturvennlig tilrettelegging, forteller dette. Slik tilrettelegging er fortsatt et mulig alternativ. Til 80 skulpturer, nye hus, nye veier, utstrakt veibelysning, effektlys, kunstig dam, plattinger, gondolstasjon, kafé og suvenirer både i villaene i Kongsveien og i skogen.

Hovedspørsmålet er: Bør skogen bli en parkifisert turistattraksjon med mange besøkende i den for naturen mest sårbare tida av året eller fortsatt et område for naturopplevelse og bredt friluftsliv for Oslos økende befolkning, uten skade på det biologiske mangfoldet? Oslo har mye kultur og mange kafeer. Skogen er et sjeldent tilbud nært bomiljøer med lite grønt og nye som kommer, en siste rest av skog øst i byggesonen. Erkjennelsen av at friluftsliv og naturopplevelse har enorm betydning er økende og en slik bruk er i tråd med tradisjonene i området.

Det er også i overensstemmelse med Naturmangfoldsloven (NML). Oslo har et ansvar for artsmangfold og naturbevaring og hele planområdet er regionalt viktig, med B-verdi. Det er randsone til fredet natur med A-verdi. Forslaget er i strid med NML. Undersøkelsen av fuglelivet har alvorlige faktafeil og tilfredsstiller ikke paragraf 8s krav til kunnskap. Utredning av områdets regionale betydning mangler. Skogen er viktig som overskuddsområde for andre grønne lunger i Oslo. Paragraf 10 krever vurdering av samlet belastning, men vurderingen blir for lokal og den er hovedsakelig av kvantitativ karakter. Paragraf 12 krever valg av alternativer som gir minst skade. Dette betyr eksempelvis at dagens veier benyttes. At nye grusveier kalles oppgradering av sti er grønnvasking av realitetene.

Feilene i fuglerapporten fører blant annet til at man tror skogdue ikke hekker i området mens den faktisk er til stede i samme trær som de siste 10 år, like ved «skulpturstien». Å lytte til lokalkunnskap er et krav i NML. Skulpturtilbud på Ekeberg har neppe stor samfunnsmessig verdi. Velger man det, må det være et svært beskjedent antall, i hovedsak plassert ved villaene i Kongsveien og uten hogst for nye hus og veier. NOA er ekstra urolig for privat skjøtsel i 50 år, etter en skjøtselsplan med standard for park. Middels negativ verdi for naturverdiene, ifølge konsekvensanalysen, er ikke akseptabelt. Føre var-prinsippet i paragraf 9 er høyst aktuelt.