De siste dagers raseri fra Skeid-supporterne viser en flik av den spenningen som ligger rundt Vålerenga som Oslos fotball-lokomotiv. Det vil neppe skje at en klubb i denne byen klarer å erobre alle i det mangfoldet Oslo representerer.
Lyn skulle også bli Oslos stolthet for noen år siden. Nå kaver de i 3. divisjon. Skeid vil gjerne bli det, men har ikke økonomiske muskler til å klare det i overskuelig framtid. KFUM? De har sin svært definerte tilhørerskare.
Det var VIF-preget på sist helgs Skeid-mønstring på Nordre Åsen som gjorde at styrelederen i Skeid måtte ut og forklare sammenhengen. I Vålerenga oppfatter man Skeid som en samarbeidsklubb. Det bildet deles ikke av Skeids supportere.
Fra andre deler av byen har det vært årelang irritasjon over det man oppfatter som særbehandling av VIF. Nå er inntrykket skapt av at de får både ny fotballstadion og ny hockeyarena i gave fra Oslo kommune. Ja, tomtesalget for en krone tilbake i 2008 kan sees på som en gave, men det har skjedd mye etterpå. Om en drøy måned åpner Valle Hovin videregående skole i den nye arenaen. Det har vært store økonomiske utfordringer rundt utbyggingen og arenaen er nedskalert i forhold til hva den kunne blitt. Og all infrastruktur rundt Valle-området, der det er mange byggeprosjekter på gang, kan ikke belastes et idrettslag der frivilligheten tross alt fortsatt er drivkraften.
Jordal amfi? Bygges og eies av Oslo kommune. Og kommer det opp andre gode hockeylag i Oslo, kan også de få spille der. Som eksempelvis Skeid gjorde den gang de også var på øverste nivå med kølle og puck.
Sport, og særlig lagidrett, er følelser. Og Oslo er ikke som Bergen (Brann) og Trondheim (Rosenborg). Oslos drøm må være å bli som Stockholm og ha minst tre lag som kjemper om hegemoniet. Det er den rivaliseringen som kler en storby. Men enn så lenge er VIF alene på haugen.