Annonse
Annonse
Annons
Annonse

Torstein Viddal

Viser innlegg | Se kommentarer (177)

Hvorfor tør ikke Morgenbladet ta opp noen av de vanskelige spørsmålene rundt terroren? Og hvorfor kaller de likevel artikkelen sin rett før 2-årsdagen for «De vanskelige spørsmålene»?

Jeg mener i all beskjedenhet at jeg sjonglerer med de virkelig vanskelige spørsmålene i min debutroman om nettopp 22/7-terroren, «Politisporet».

Likevel ser man når det nå er gått 2 år siden terroren og nesten 6 måneder siden boken kom ut, at disse vanskelige spørsmålene generelt, og romanen min spesielt, overhode ikke får nevnes i den kontrollerte NATO-pressen. Det burde få noen til å tenke seg om.

PS: Les gjerne også disse artiklene om den omfattende sensuren i Norge i 2013.

Forøvrig ønsker jeg alle i Norge og på ferie utenlands en fredelig toårsmarkering imorgen.

Etaten med det ekle navnet Homeland Security — the Stasi — har nylig gjennom sin sjef Janet Napolitano endret fokus fra muslimske terrorister til ‘domestic extremists’. Det dekker alt fra varslere som Snowden til bloggere som Berge og Vikernes.

Blant de mange som er skeptiske til den amerikanske presidentmaktens tyveri av myndighet på bekostning av folket og i åpen strid med Grunnloven, er mange også ytterst skeptiske til om muslimer i det hele tatt angrep USA ved hjelp av kaprede fly høsten 2001.

Men angrep via kaprede fly og kontrollerte rivninger ved hjelp av parafin var åkkesom den offisielle forklaringen på det som skjedde i Statene denne dagen. Og har man først sagt A, så må man stå i det og si B også. I dette tilfelle føre en rabiat bombekrig og et sinnssykt okkupasjonsregime i en rekke av de (liksom) mistenkte og ikke-mistenkte landene, med hundrevis og kanskje tusenvis av «mistenkte terrorister» derfra i konsentrasjonsleire i over et tiår, uten tiltale, lov eller dom.

Så mange som 2—3 millioner muslimer kan være drept i dette folkemordet eller holocaustet — trolig enda flere. Det er det virkelig store holocaust-tabuet idag, det ingen må snakke om og langt mindre skrive om i avisene. Og like fullt kan det tenkes at dette avsindig rasistiske fokuset på muslimer bare var en gigantisk avledningsmanøver — et triks som skulle skjule den egentlige bevegelsen — det store ranet av makt fra folket ved valg.

Når vi nå i Vesten — etter «den innenlandske ekstremisten» og «selvradikaliserte soloterroristen» Anders Behring Breivik og hans angrep 22/7 for to år siden — har fått på plass alle de siste oppdateringene av terrorlover fra Amerika — omtrent som en Android-telefon eller et iPad-brett henter ned oppdateringer fra Google Play eller App Store — er det Homeland Securitys fokusskifte til ‘domestic extremists’ som ser ut til å være konklusjonen på det hele.

Breiviks massaker på Utøya var nødvendig for å få på plass disse siste oppdateringene. Han passer som hånd i hanske til Tanketerrorloven PST ba om i april 2011, og Tanketerrorloven PST ba om i april 2011 passer som hånd i hanske for å håndtere folk som Breivik. Uansett hvor mange artikler Sannhetsministeriet pålegger massemediene å slette om dette.

Den innenlandske ekstremisten er en ideell fiende for staten å sitte igjen med når den omsider legger muslimjakten på hylla. Først og fremst fordi han er overalt og ingensteder. Det eneste vi vet om ham, er at han befinner seg innenlands. Kanskje flikker han akkurat nå på en formulering i bloggen sin? Slår opp i en online-ordbok for å sjekke om man kan si ‘domestisk’ på norsk?

Den domestiske ekstremisten må passes på av staten 24/7. Om han nettopp har giftet seg og fått tre små barn å ta hånd om, som han bygger på huset for, er det ingen hindring i og med at han er en domestisk ekstremist. Han mener andre ting enn Sannhetsministeriet. Og mange av disse meningene ytrer han i bloggen sin.

På det farlige internettet har denne domestiske bloggeren og selvradikaliserte ekstremisten lesere, som utgjør hans nettverk. Dette er livsfarlig. Ulikt de tradisjonelle avisene, som nesten ikke har lesere igjen under 50, er bloggleserne trofaste. De abonnerer gjerne, og kommenterer bloggen til den domestiske ekstremisten.

Men det er ikke bare den domestiske ekstremisten som må passes på av staten 24/7. Alle som bor i dette landet — i alle land i det frie Vesten — må overvåkes på mail, telefon, SMS, skype og web, og helst også med lyd- og bildeovervåkning i hjemmet, i tilfelle han slår av alle dingsene sine — eller slipper opp for kontantkort.

Det er det som er det fine for staten. Alle kan nå regnes som mulige domestiske ekstremister! Er de ikke blitt det enda, er det sikkert ikke lenge igjen. Staten må derfor være i forkant, og følge med på når han står i fare for å begynne å tenke domestisk ekstreme tanker. Og tenker han fx tanker om å brenne kirker, domestisk, kan staten arrestere ham for fengsling i flere tiår neste gang han kjøper en lighter eller en fyrstikkeske.

Du trenger ikke lenger gjøre noe i dette nye, brave terrorregimet. Det holder lenge at du tenker litt på det.

Først kom de for å ta kommunistene,

men jeg protesterte ikke

for jeg var ikke kommunist.

Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene,

men jeg protesterte ikke

for jeg var ikke fagforeningsmedlem.

Så kom de for å ta jødene og sigøynerne,

men jeg protesterte ikke

for jeg var ikke jøde eller sigøyner.

Så kom de for å ta de homofile,

men jeg protesterte ikke

for jeg var ikke homofil.

Da de kom for å ta meg,

var det ingen igjen som kunne protestere.

(Pastor Martin Niemöller, tysk prest og fredsforkjemper under og etter Hitlers nazi-regime)

Vestens grønne padde på loftet

Publisert 7 juli 2013

«De Grønne anerkjenner NATOs rolle i å opprettholde fred og stabilitet i etterkrigstidens Europa», altså støtter partiet venteromsbombingen i Bologna og supermarkedmassakrene i Belgia på 80-tallet.

For bare å nevne noen av de NATO-initierte terroraksjonene i Vest-Europa i den tidsperioden arbeidsprogrammet snakker om.

Nå er det selvsagt ikke sånn at Terrorpartiet De Grunne (TDG) eller alle i partiledelsen *støtter* disse grufulle terrorangrepene i Vest-Europa på fx 1980-tallet. Mange, eller de fleste av dem, er sikkert flinke og fine personer. Men partiledelsen har likevel endt opp med en formulering i det arbeidsprogrammet partiet går til valg på i 2013, når de nå ser ut til å kunne få stortingsmakt, som «anerkjenner NATOs rolle i å opprettholde fred og stabilitet i etterkrigstidens Europa». Med visse forbehold, men bombingen og maskingeværskytingen av egne borgere i Vest-Europa er *IKKE* et av disse forbeholdene.

Terrorpartiet De Grunne — eller Miljøpartiet De Grønne, som de liker å kalle seg — støtter helt sikkert NATO fordi det er så akseptert og etablert, og ikke minst fordi TDG ønsker makt. De ønsker å bli relevante, og da føler de at de må ha litt blod på hendene, de også.

Sist, men ikke minst, tror mange i TDG-partiledelsen på CIA-kampanjen om at statens kritikere er «konspirasjonsteoretikere» som det på en eller annen måte er farlig å høre på. Det betyr ikke at TDG arbeider for CIA, det betyr bare at TDG gjør jobben for CIA helt gratis.

Intervjuet med historieprofessor Daniele Ganser — youtu.be/8SeM7lDCFCc — er faktisk veldig godt og meget disiplinert og interessant hele veien gjennom. Det er på engelsk — selv om den spanske anarkisten Tania Gálvez San José drar en kort intro på spansk til universitets-TV-kanalen i Madrid i Spania.

Både Tania og Daniele er svært saklige, ordentlige og disiplinerte gjennom hele dette TV-intervjuet: Det handler om den skjulte delen av forsvarssamarbeidet i NATO — de hemmelige tjenestene — som selvfølgelig eksisterer og har formidable budsjetter, selv om de er hemmelige.

Daniele Ganser — den sveitsiske historieprofessoren — er på sett og vis virkelighetens svar på Jens Bjørneboes protokollfører i «Bestialitetens historie». Ganser protokollfører den ondskapen NATOs hemmelige tjenester har begått når den demokratiske kontrollen med disse tjenestene har vært mangelfull. Det Ganser sier er i bunn og grunn at det er *uakseptabelt* at disse tjenestene sprenger bomber som dreper landets egen befolkning.

Dette er motivasjonen for Daniele Gansers forskning: Å få disse Rambo-tjenestene under sivilisert, demokratisk kontroll.

En liten godbit mot slutten av intervjuet: Tania spør hvorfor den som søker på nettet etter info om Gladio ofte finner denne informasjonen blandet opp med desinformasjon om UFOer og aliens. Daniele svarer elegant at man ikke kan vite, men hvis han hadde jobbet for etterretningen, ville han satt opp nettopp slike nettsteder som blandet seriøs freds- og konfliktforskning med bullshit om flyvende tallerkner etc.

Jeg kjenner flere slike som gjør nettopp dette. Gjør du? Desinformasjonskampanjen deres fungerer, i alle fall. Dels fordi folk ikke har *lyst* til å innse disse mørkeste sidene ved det vestlige etablissementet. Da griper man lett etter den nærmeste redningsplanken for å avfeie det hele.

Gladio er Vestens grønne padde på loftet. Den lever der, hopper rundt av og til og får en til å undre seg over disse lydene, men veldig få har sett denne grønne padden. Det betyr ikke at de få som har vært der oppe og sett den fantaserer om den grønne paddens eksistens. Det er bare å gå opp og se!

**

PS: Daniele Ganser har helt nylig fått sin leksikonartikkel i den egelske Wikipedia igjen, etter at artikkelen ble slettet (sensurert av politiske årsaker) i 2006 og i 7 år bare fantes på tysk, spansk, fransk og finsk. Den tyske artikkelen regnes av naturlige grunner som den beste, da tysk også er historikeren Daniele Gansers morsmål.

Referanser:

Wikipedia om Daniele Ganser: http://de.wikipedia.org/wiki/Daniele_Ganser

Kim Bredesens LMD-intervju på norsk med Ganser i anledning 5-årsdagen for 9/11: http://www.danieleganser.ch/assets/files/Inhalte/Interviews/Zeitungsinterviews/pdf_06/LeMondeDiplomatiqueSeptember2006911Interview.pdf

Gansers bok «Nato's Secret Armies: Operation Gladio and Terrorism in Western Europe» i Glohugs Sorte Bibliotek: http://glohug.no/bibliotek/

ZDF-programmet «Ground Zero Deutschland» fra april 2013: http://danieleganser.ch/assets/files/Inhalte/Interviews/Kinointerviews/ZDF_-_Ground_Zero_Deutschland.mp4

Gansers eget nettsted: http://danieleganser.ch/

Gladio in Spain (video): youtu.be/8SeM7lDCFCc

Veldig enkelt sagt har Norge 5 valgregler som hindrer nye tanker fra universitetsbyene:

A) Deletallstøyset: Her stikker megapartiene av med det aller meste av mandater.
B) Mandattallssvindelen: Her teller fjell og skoger og ferskvann mer enn mennesker (men ikke fjorder).
C) Utjevningsmandatbedraget: Her kaller man det utjevning når det gjør det stikk motsatte.
D) Sperregrenserælet: Sørger for at C) ikke virker utjevnende ved å ta fra de minste.
E) Sistemandatstrikset: Istedet for å ta fra dem som får mest i A), altså førstemandatet, stjeles sistemandatet i fx Oslo til bruk for såkalt «utjevning» i C). Sistemandatet i storbyene er ofte den eneste måten små partier med nye tanker kan sikre seg plass i parlamentet.

Oppsummert kan vi si at man allerede i A) skaper en gigantisk urett, ved å gi de store enda mer enn de fortjener. B) er bare med på å forsterke denne effekten, fordi folk i grisgrendte strøk ser mer på TV og stemmer mer på partier alle har hørt om.

C) er ment å rette opp igjen litt av feilen som begås i A), men gjennomføringen i D) og E) gjør at det begås enda en urett mot de små, og mot de nye tankene.

Teknisk analyse: Man velger en helt arbitrær måte å fordele mandatene på, med begrunnelse i at man vil legge tilrette for såkalte «styringsdyktige flertall». Metoden gir overhode ikke mindre utregning totalt sett, men muligens mer lokalt basert utregning, altså slik at de aller fleste mandatene kan fordeles lokalt før landsprognosen kobles inn.

Det åpne og ærlige ville vært å si at man ønsker å hindre nye partier med nye tanker, og styrke gamle, store, etablerte partier som er lettere å kontrollere utenfra. Det er idag veldig lett med et forholdsvis enkelt regneark å fordele alle de 169 mandatene på 1) parti og 2) fylke. Når man likevel ikke gjør dette, skyldes det nettopp ønsket om at Norge skal være styringsdyktig. Utenfra.

169 mandater gir rundt 0,59% per mandat. Et miniparti som får 1,2% i valg har altså logisk sett et krav på 2 mandater. Er det tvil om hvor i landet disse mandatene skal hentes fra, fx Oslo, Bergen eller Stavanger, ser man enkelt og greit på hvor partiet har størst oppslutning. Enklere kan det ikke bli!

Midt i opplagskrisen og overgangen fra de gamle kontrollerte mediene til de friere digitale, leker man «fri og uavhengig presse»-leken i et desperat forsøk på å gjenvinne lesernes tillit.

5  kriterier ifølge Webster Tarpley for å avsløre kontrollerte falske profeter:

1. The limited hangout leaker is an immediate media celebrity. Immediate darling of the controlled corporate media.

2. The «Great Secrets» that are dumped are nothing new. We know it all already.

3. We don’t learn anything — zero, nada — about the main covert operations of the age. JFK, 9/11, Arab Spring etc.

4. The Damascus Road conversion. From warmonger to peace angel. From totalitarian to civil libertarian.

5. Prepares future covert operations.

There’s a difference between those who pose a threat to the system, and those who pose *AS* a threat to the system.

Tarpley nevner Ellsberg, Assange og Snowden som eksempler på slike falske profeter, som lekker kontrollerte lekkasjer.

Snowdens dump er en kontrollert limited hangout: Ingenting av det som kommer ut er egentlig ukjent, og ingenting er skadelig for the usual suspects; USA, UK, Israel. Ingen presidenter må gå av, men Guardian etc får vasket sitt blodige image i noen uker der de leker helter.

Det er et komplisert sjakkspill og en kompleks arena. Man kan også se det som amerikanernes kalibrering av de sosiale mediene som militære våpen. Ved å høste erfaring med slike medier i Midtøsten, kan de forberede sine mottrekk ved det kommende opprøret i Amerika selv.

Hvis du tar påstanden om kontrollerte lekkasjer innover deg, og reflekterer over hva dette innebærer, så er det nærmest en selvfølge at den skuespillende staten vil søke å stanse denne falske varsleren, og at ytterliggående politikere vil kreve hans eksekusjon, etc. Og ser du på tilfellet Assange, er det allerede blitt tydelig at de har lagt opp til en langtrukken såpeopera, med vakre «Bond-piker» som ikke egentlig ville anklage ham for voldtekt, men veldig gjerne ville ha oppmerksomhet i avisene om at de hadde ligget med denne helten deres, etc etc.

Assange bodde lenge på et gods i utkanten av London. Prøver du å fortelle meg at det er umulig for MI5/MI6/CIA å hente Assange ut fra dette godset, og at Pentagon må vente på rettssaken i Sverige før de kan få kloa i denne falske folkefienden? Det blir jo temmelig absurd, det hele.

Det er fullt på det rene at overvåkernes penetrering er langt mer omfattende og totalitær idag, enn i «1984» der du måtte sitte foran fjernsynsskjermen for å bli overvåket. Nå har vi mobile dingser med oss overalt, som vet hvor vi er og hvem vi prater med.

PRISM-skandalen omfatter så vidt jeg vet massiv overvåkning siden 2006. At det minst har forekommet siden 2001 er helt på det rene (USA PATRIOT act). Echelon går i tillegg helt tilbake til tidlig 1960-tall, ifølge Europaparlamentet og Wikipedia.

En fabelaktig bok om CIA heter «Killing Hope», og det er det dette handler om. Ingen skal få lov til å håpe på noe ekte, bare til å sette sin lit til falske profeter som Assange og Snowden.

Alle som lekker noe til WikiLeaks, lekker det rett inn i løvens hule (Pentagon). De har ingen garanti for publisering (av ekte sensasjonell info), men full garanti for pågripelse. Dette er ganske alvorlig, og burde ettergås mye mer av statsskeptiske miljøer, for å hindre at bra folk blir arrestert.

Assange, Snowden etc blir enslags kristusfigurer som vi alle skal knytte vårt håp til. Et håp som er fåfengt om det er fake. De blir en sovepute, og folk som kanskje ellers ville gjort (mye mer) motstand, blir sittende og vente på de store avsløringene av dette og hint. Som selvsagt ikke kommer gjennom disse kontrollerte kanalene.

Eller «The One», for å bruke en Matrix-analogi. Er Snowden The One? Neppe. Er jeg blasfemisk når jeg sier dette? Probably.

Vi skal liksom narres til å tenke at aviser over hele verden vil løfte frem oss og våre avsløringer dersom vi våger oss frempå med slike, og til å tenke at aviser i Vesten er frie og jevnt over godartede greier, som aaaaldri ville finne på å tåkelegge eller blokkere viktig info. Vel, vi som har vært i krigen vet med 100% sikkerhet at dette er rent sludder. Ingen av oss blir noensinne løftet frem på lignende vis. Vi kjører aldri limousine og det venter aldri noen privatjet på oss når vi er i knipe!

Dypstaten og Tanketerrorloven

Publisert 29 juni 2013

Vi som følger litt med på det som skjer i det store utland — les: USA — noterer oss at de har akkurat de samme sleipe myndighetene som gir seg selv rett til å overvåke oss — med akkurat de samme sleipe metodene og triksene.

Før trengte de en kjennelse fra en domstol for å iverksette overvåkning av en dissident, nå kan de bare mumle litt i skjegget om at de «mistenker Viddal for terrorplanlegging» og så kan de overvåke i årevis uten å sende så mye som en ping til domenet domstol.no.

For en vanlig mann virker det merkelig at de kan vedta en dramatisk og demokrati-ødeleggende lov som Tanketerrorloven med et enstemmig Storting — der samtlige representanter fra samtlige politiske partier stemmer for denne grufulle politistatloven.

Det som i virkeligheten skjer, gjør det noe mindre merkelig.

Du har ifølge professor Tunander en dobbelstat, og den dystre anti-demokratiske delen av denne dobbelstaten heter Dypstaten.

Dypstaten skalter og valter med samfunnet og dets midler — dine og mine penger — omtrent som den vil. Og når den vil overvåke samtlige medlemmer av samfunnet akkurat når den selv ønsker det, begynner den bare å gjøre dette uten å spørre noen.

Når spørsmålet kommer til Stortinget — fra PST som Dypstatens synlige og legitime arm — om ikke det kan lempe litt på lovene slik at Dypstatens paranoide og kriminelle masseovervåkning av alt og alle kan legaliseres litt etter litt, er det en foregone conclusion.

Det er nærmest en selvfølge at samtlige stortingsrepresentanter stemmer for dette hårreisende lovforslaget fra PST, fordi de vet hvem det kommer fra, og de vet vel også hva PST sitter på av kompromitterende opplysninger om hver og en av dem som sitter på Stortinget.

Da USA skulle vedta sin Tanketerrorlov — USA PATRIOT act — i 2001, mottok den eneste senatoren som var skeptisk til politistatlovene en konvolutt med dødelig anthraxpulver fra et amerikansk biovåpenlaboratorium.

De som sendte den, utstyrte konvolutten og brevet med uttrykk som «09.11.01 — this is next» — som skulle antyde at dette kom fra de samme som sto for 9/11-angrepet — og «Death to Israel! Death to USA!» — som skulle gi skinn av muslimske avsendere.

Idag vet vi at avsenderen var amerikansk og ansatt av den amerikanske stat for å dyrke frem effektive masseødeleggelsesvåpen.

Vi vet også at Det hvite hus begynte å ta Cipro — anthraxmotmiddel — uken før angrepet startet.

Dypstaten er med andre ord ikke noe esoterisk Loch Ness-monster, men en høyst reell størrelse som dreper folk med ujevne mellomrom.

JSF-kjøp som terrorforberedelse

Publisert 15 juni 2013

Stortinget vedtar torsdag 20. juni en lov som forbyr forberedelse til terrorangrep, blant annet innkjøp av våpen og utstyr til slike angrep. Loven kan bli et viktig våpen i kampen mot de svindyre og omstridte jagerflykjøpene.

Innst. 442 L
(2012–2013)
Innstilling til Stortinget
fra justiskomiteen
Prop. 131 L (2012–2013)

«Komiteen viser videre til at regjeringen i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap lanserte en rekke tiltak for å avverge og avdekke terror, heriblant å kriminalisere enkelte forberedelseshandlinger for effektivt å forhindre enkeltindivider og grupper fra å gjennomføre terrorhandlinger. I den forbindelse ble det også varslet at departementet ville fremme en lovproposisjon for å styrke adgangen for PST til å straffeforfølge terrorforberedelser. Komiteen er positiv til at det gjøres med denne lovproposisjonen.

Komiteen er positiv til at regjeringen foreslår å kriminalisere planlegging og forberedelse av en terrorhandling som vises ved ytre tegn som peker mot gjennomføringen. Komiteen vil påpeke at bestemmelsen inneholder to vilkår som begge må være oppfylt, i følgende rekkefølge: Først må den handlende ha bestemt seg for å fullbyrde en terrorhandling. Dernest må forsettet komme til uttrykk gjennom ytre handlinger som viser hvilke planer gjerningspersonen har. Straffansvaret forutsetter at det er utført forberedelser som etter en samlet vurdering av handlemåten viser at den handlende forbereder å gjennomføre en terrorhandling.

Komiteen er videre positiv til at regjeringen foreslår å kriminalisere mottakelse av terrortrening. Forslaget vil ramme den som med forsett om å begå en terrorhandling oppsøker den nødvendige opplæring. Forslaget vil også ramme den som på tidspunktet for terrortreningen ikke har bestemt seg for å begå en terrorhandling eller som av andre grunner deltar i terrortreningen, men som like fullt forstår at opplæringen gis med det formål å trene opp terrorister.

Komiteen slutter seg til at regjeringen foreslår å kriminalisere kvalifisert deltakelse i en terrororganisasjon ved ulike former for aktiv støtte. Komiteen vil påpeke at rekruttering av medlemmer rammes, mens medlemskap faller utenfor. Medvirkning til overtredelse, for eksempel medvirkning til rekruttering, faller også utenfor. Den som deltar, må være kjent med sin deltakelse i organisasjonen, at organisasjonen er en terrororganisasjon, og at den har «tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler».

Komiteen er videre positiv til at regjeringen foreslår å utvide straffansvaret for befatning med våpen og sprengstoff i den hensikt å begå en forbrytelse.

Komiteen mener det er viktig at det legges opp til at ikrafttredelsen av enkelte endringer i straffeloven 2005, blant annet innføringen av 30 års strafferamme for grove terrorhandlinger, skal fremskyndes. Komiteen er enig med regjeringen i at adgangen til å reise straffesak for overtredelse av denne bestemmelsen ikke skal foreldes, samt at idømt fengselsstraff for overtredelse heller ikke skal falle bort ved foreldelse.

Komiteen viser til at straffeloven 1902 § 60 a fastsetter en generell sidestrafferamme som innebærer at dersom den straffbare handlingen er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, kan vedkommende idømmes strengere straff enn det som er angitt i det enkelte straffebudet. I Justisdepartementets stortingsmelding Meld. St. 7 (2010–2011) om kampen mot organisert kriminalitet, ble det uttalt at manglende bruk av denne bestemmelsen kunne tyde på at den hadde et for snevert anvendelsesområde og at det således var behov for justeringer, noe Stortinget var enig i.

Komiteen slutter seg i tråd med dette til forslaget om at organisert kriminell gruppe skal betegnes som et «samarbeid» i stedet for «virksomhet». Dette beskriver på en mer dekkende måte hvordan organisert kriminalitet arter seg i dag. Samarbeid er ment å dekke både små og store grupperinger og nettverk, og ulike organisasjonsformer, fra det strengt hierarkiske med en klar leder til de løse strukturene uten en klar, fast ledelse. Samarbeidet skal heller ikke lenger bestå utelukkende eller i det vesentligste av å begå alvorlig kriminalitet. At samarbeidets profesjonalitet er knyttet til lovlig virksomhet, skal ikke være til hinder for at bestemmelsen kan komme til anvendelse. I motsatt fall vil regelen i kriminelle kretser innby til en slik sammenblanding nettopp for å unngå at straffskjerpelsesregelen kommer til anvendelse. Samtidig må kriminaliteten ikke bare være sporadisk forekommende. Det må kunne påvises et kriminelt mønster, men ikke at dette nødvendigvis er den dominerende aktiviteten. Komiteen viser til at den enkelte må ha kjennskap til at den kriminelle aktiviteten er utøvet som en del av aktivitetene til en organisert kriminell gruppe. Vedkommende må dermed være klar over hovedtrekkene i samarbeidet, at det totalt består av minst tre personer og samarbeidets kriminelle profil. For øvrig vil det ved utmålingen av straffen være rom for å ta høyde for den enkeltes delaktighet i samarbeidet.

Komiteen slutter seg til forslaget om at straffansvaret for organisert kriminalitet skal utvides ved at den foreslåtte definisjonen av organisert kriminell gruppe også skal favne grupper med en flatere og løsere struktur.»

Det er denne skribents oppfatning at disse betimelige lovendringene vil gjør det lettere å overvåke og arrestere både garvede og potensielle terrorister på et tidligere tidspunkt enn før, fx når de går til innkjøp av jagerfly fra andre deler av terrornettverket. Lovforslagene vil også gjøre det lettere å nøste opp og sprenge mer løselige Gladio- eller Stay Behind-grupper som opererer under terrororganisasjonens kommando, men der båndene med vilje holdes skjult for å muliggjøre såkalt «plausible deniability».

I det store og det hele er dette et lovverk som utgjør et kraftfullt svar på NATOs «Out of Area»-strategi fra 1999, der alliansen gikk over til å mer åpent opptre som en internasjonal terrororganisasjon.

Løgnen om løgnen

Publisert 8 juni 2013

«... tiden dessverre løpt fra oss. Det som er sikkert er i alle fall at denne debatten fortsetter...»

De fleste har vel fått med seg at det er masse løgnaktige påstander og usanne beskyldninger innenfor politikken, at valgløfter brytes over en lav sko, og at Stortinget i 2008 enstemmig gjorde det lovlig å lyve for velgerne uten å risikere straff.

Mange har trolig også fått med seg at det bare sjelden klares opp i de ting våre folkevalgte er uenige om. For eksempel i TV-sendte debatter i statskanalen. Og at disse debattene ofte ender med en erklæring om at tiden er løpt fra oss, at den er ute, men at debatten vil rase videre. Men der slutter også statskanalens bekymring for debatten.

Hvis du heier på det blå laget, syns du de blå løgnene er greie, og hvis du heier på det røde laget, syns du de røde løgnene er greie. For å si det litt enkelt. Det får — som det ofte også sies — bli opp til velgerne å avgjøre hvem som har rett.

Men velgerne avgjør jo nettopp ikke hvem som har rett når de går til urnene, de dytter en lapp gjennom en sprekk. De stemmer på det partiet hvis løgner får dem til å føle seg mest bekvem. Ikke på noe tidspunkt setter et voksent, ansvarlig organ seg ned for å ta rede på hva som er rett og galt.

Aller mest ekstremt blir dette — selvfølgelig — når det kommer til statskanalens behandling av spørsmålet om hva som skjedde den 11. september og hvem som sto bak sprengningen av de tre skyskraperne. Eller hvem som drepte 52 mennesker på bussen og banen i London. «Noen mener dette, andre mener det, men her i statskanalen regner vi det ikke som viktig hva som er skjedd, hvem som gjorde det eller hvorfor de gjorde det.»

Det blir selvsagt ikke sagt så rett frem, men man er såre fornøyd med at anklagen ligger på muslimene. De må gjerne slaktes i hopetall som nærmer seg holocaustet på jødene mens NRK ikke har tid til å finne ut hva som skjedde, selv om det har vært 12 år med tid, over 4000 dager og kanskje 1000 drepte muslimer for hver dag i vårt formidable samtidsholocaust.

Men det er likevel ikke tema her i denne kronikken. At det lyves i fjernsynet og i politikken er nærmere tema, men mer av en intro enn tema i seg selv.

Det virkelige tema er løgnen om løgnen. Nærmere bestemt at vi nesten uten å tenke over det innbiller oss at en løgn nærmest er helt umulig å avsløre. At det ikke går an å finne ut av det og sette to streker under svaret. At en fotballkamp aldri kan oppsummeres med resultatet 2—0, men for all ettertid vil være 5000 tilskueres 90 minutter lange kommentarrekker, host, hark og nys, for å ta en helt ekstrem metafor, slik at man aldri kan si at «det ble 2—0», men må spille av en 450.000 minutters lydfil hver gang det vises til denne kampen. Det er nesten et helt år med kommentarer, bare om én eneste fotballkamp.

De fleste lesere vil sikkert forstå at «2—0» er en fabelaktig og ekstremt tidsbesparende oppsummering av en dans om det sfæriske læret. Men hvor opptatt er vi egentlig av å spare tid i politikken? Er det greit for oss at vi tror sigøynerne har rike bakmenn som tar alle pengene de tigger? Er det greit for oss at vi tror oljeboringen ikke vil ødelegge de rike fiskeriene? Og er det greit for oss at vi i mange tiår tror en død dansk lastebilsjåfør tente på en passasjerferge som ble antent seks ganger av amerikanerne?

Dette er like fullt en skitten løgn. Det er fullt mulig å finne ut av ting. Problemet er at mektige interesser ikke ønsker at vi skal finne ut av ting. De er såre fornøyd med at det er som det er. At vi kan tro det de vil vi skal tro. At døde dansker får skylden for drapet på 159 fergepassasjerer og at ingen vet hvem som drepte den svenske statsministeren. 27 år etter.

Det fins ikke BEVIS i form av ID-nummererte flydeler fra Flight 11 og 175 som støtter den offisielle eventyrfortellingen der Tvillingtårnene ble truffet av nettopp disse flyene, hvis parafin fikk altsammen til å styrte sammen på et titalls sekunder.

Så kan man selvsagt spekulere i at USAs myndigheter anså disse flystyrtene som så små og uvesentlige at de ikke fordret noen flyhavarigranskning hos NTSB, men det ville vært et oppsiktsvekkende brudd med rutiner og tidligere praksis. Eller man kan spekulere i at USAs myndigheter anså disse flystyrtene som så enorme og vesentlige at de ikke fordret noen flyhavarigranskning hos NTSB, men dette ville også vært et oppsiktsvekkende brudd med rutiner og tidligere praksis.

Faktum er at ingen flydeler er koblet via ID-serienummer til Flight 11 og 175, angivelig de som fikk Tvillingtårnene til å styrte til grunnen.

Kan det ha vært andre fly? Ja, det kan ha vært andre fly. Men enten det var Flight 11 og 175, eller helt andre fly, er det faktisk de menneskene som legger til grunn at det var fly som styrtet inn i tårnene, som må *BEVISE* hvilke fly det var, hvor de kom fra, hvem som styrte dem etc. At man føler at det må ha vært muslimer på også disse andre mulige flyene, er ikke noe holdbart eller vitenskapelig argument, men ren og skjær rasisme.

Det blir som å si at JØDENE STÅR BAK! før man har sjekket noe som helst. (ALLE er enige i et slikt utsagn *beviser* rasisme, men merkelig nok ikke når man er like skråsikker om MUSLIMENE. Er verden blitt splitter pine gal?)

Kan det ha vært INGEN fly? Alt er mulig. Inntil den ALLER FØRSTE ID-serienummererte flydelen fra Manhattan dukker opp, og sjekkes opp mot NTSB-databasen — sånn at man *VET* at her er en flydel fra Manhattan som har forbindelse med 9/11-angrepet og tilhører DETTE flyselskapet og DENNE flighten — kan det i alle fall ikke blankt avvises at 9/11 på Manhattan var en flyfri affære.

Vi vet allerede utmerket godt at det ikke var flyene som fikk Tvillingtårnene til å styrte sammen i løpet av et titalls sekunder. Det var det *BARE* eksplosiver som kunne avstedkomme. Statoil-sivilingeniøren Ove Hundseid fra Stavanger forklarer dette veldig godt og i greit forståelige ordelag i en film selv de mest sløkkede av dere kan finne på YouTube.

Altså var flyene helt unødvendige for å kjøre selve sprengningen, og det kan heller ikke utelukkes at de var bomber som gikk av — uten flykrasj — helt øverst i tårnene — og at alt vi har sett av bilder og video med disse flyene er ting som er utarbeidet av det enorme militære etterretningsapparatet som NATO-alliansen har til rådighet for nettopp slike krevende falskflaggoperasjoner.

OPPSUMMERT: 1) Vi *VET* det ikke var fly som fikk WTC til å rase. 2) Vi vet *IKKE* om det var fly eller hvilke fly det var som krasjet inn i tårnene.

Og igjen: Alle som hevder de *VET* at det var fly bør vise opp *BEVIS* for hvilke fly det var, eller også forholde seg stille og rolig. At de *TROR* eller *FØLER* at det var det ene eller det andre flyet fra selskap X eller Y er nokså uinteressant, medmindre dette altså kan *BEVISES*.

Regnet

Publisert 4 mai 2013

Regnet. Det minner meg om froskene, som ikke fikk lagt froskeegg ved Valborgsmesse fordi det fortsatt lå is under vannet. Nå smelter den isen. Det minner meg om rettsmøtet i Horsham, der han lisensnekteren gikk til krig mot BBC for alle løgnene. Som Don Quixote mot vindmøllene. Det minner meg om verandaen i Tanksgate i skrivedagene i Bergen, der jeg skrev det minte meg om regnet i Matrix og Blade Runner. Det minner meg om årsdagen på Rådhusplassen og selve dødsdagen på Utøya. Om da jeg traff deg første gangen på den pubben ved Monument. Eller var det Bank? Og det minner meg om den første høsten i det nye tusenåret, som regnet vekk, sammen med illusjonene om det vestlige demokratiet.