Det fins ikke BEVIS i form av ID-nummererte flydeler fra Flight 11 og 175 som støtter den offisielle eventyrfortellingen der Tvillingtårnene ble truffet av nettopp disse flyene, hvis parafin fikk altsammen til å styrte sammen på et titalls sekunder.

Så kan man selvsagt spekulere i at USAs myndigheter anså disse flystyrtene som så små og uvesentlige at de ikke fordret noen flyhavarigranskning hos NTSB, men det ville vært et oppsiktsvekkende brudd med rutiner og tidligere praksis. Eller man kan spekulere i at USAs myndigheter anså disse flystyrtene som så enorme og vesentlige at de ikke fordret noen flyhavarigranskning hos NTSB, men dette ville også vært et oppsiktsvekkende brudd med rutiner og tidligere praksis.

Faktum er at ingen flydeler er koblet via ID-serienummer til Flight 11 og 175, angivelig de som fikk Tvillingtårnene til å styrte til grunnen.

Kan det ha vært andre fly? Ja, det kan ha vært andre fly. Men enten det var Flight 11 og 175, eller helt andre fly, er det faktisk de menneskene som legger til grunn at det var fly som styrtet inn i tårnene, som må *BEVISE* hvilke fly det var, hvor de kom fra, hvem som styrte dem etc. At man føler at det må ha vært muslimer på også disse andre mulige flyene, er ikke noe holdbart eller vitenskapelig argument, men ren og skjær rasisme.

Det blir som å si at JØDENE STÅR BAK! før man har sjekket noe som helst. (ALLE er enige i et slikt utsagn *beviser* rasisme, men merkelig nok ikke når man er like skråsikker om MUSLIMENE. Er verden blitt splitter pine gal?)

Kan det ha vært INGEN fly? Alt er mulig. Inntil den ALLER FØRSTE ID-serienummererte flydelen fra Manhattan dukker opp, og sjekkes opp mot NTSB-databasen — sånn at man *VET* at her er en flydel fra Manhattan som har forbindelse med 9/11-angrepet og tilhører DETTE flyselskapet og DENNE flighten — kan det i alle fall ikke blankt avvises at 9/11 på Manhattan var en flyfri affære.

Vi vet allerede utmerket godt at det ikke var flyene som fikk Tvillingtårnene til å styrte sammen i løpet av et titalls sekunder. Det var det *BARE* eksplosiver som kunne avstedkomme. Statoil-sivilingeniøren Ove Hundseid fra Stavanger forklarer dette veldig godt og i greit forståelige ordelag i en film selv de mest sløkkede av dere kan finne på YouTube.

Altså var flyene helt unødvendige for å kjøre selve sprengningen, og det kan heller ikke utelukkes at de var bomber som gikk av — uten flykrasj — helt øverst i tårnene — og at alt vi har sett av bilder og video med disse flyene er ting som er utarbeidet av det enorme militære etterretningsapparatet som NATO-alliansen har til rådighet for nettopp slike krevende falskflaggoperasjoner.

OPPSUMMERT: 1) Vi *VET* det ikke var fly som fikk WTC til å rase. 2) Vi vet *IKKE* om det var fly eller hvilke fly det var som krasjet inn i tårnene.

Og igjen: Alle som hevder de *VET* at det var fly bør vise opp *BEVIS* for hvilke fly det var, eller også forholde seg stille og rolig. At de *TROR* eller *FØLER* at det var det ene eller det andre flyet fra selskap X eller Y er nokså uinteressant, medmindre dette altså kan *BEVISES*.

Regnet. Det minner meg om froskene, som ikke fikk lagt froskeegg ved Valborgsmesse fordi det fortsatt lå is under vannet. Nå smelter den isen. Det minner meg om rettsmøtet i Horsham, der han lisensnekteren gikk til krig mot BBC for alle løgnene. Som Don Quixote mot vindmøllene. Det minner meg om verandaen i Tanksgate i skrivedagene i Bergen, der jeg skrev det minte meg om regnet i Matrix og Blade Runner. Det minner meg om årsdagen på Rådhusplassen og selve dødsdagen på Utøya. Om da jeg traff deg første gangen på den pubben ved Monument. Eller var det Bank? Og det minner meg om den første høsten i det nye tusenåret, som regnet vekk, sammen med illusjonene om det vestlige demokratiet.

Saft suse! Politiet i New York har ifølge BBC nå, i april 2013, nærmere 12 år etter sprengningen av skyskraperne der borte, liksom funnet et stykke av landingshjulene fra et av de angivelige flyene som skal ha truffet Tvillingtårnene.

Dette stykket skal ha vært kilt fast mellom to nærliggende bygninger, og være utstyrt med unikt ID-nummer som linker det til en av flightene.



De som følger nøye med på det jeg skriver, vil merke seg at den såkalte blasfemikronikken min, som ble skrevet før påske, i mars, og som det ikke har vært mulig å få trykket noe sted i de norske mainstreammediene, trekker frem nettopp mangelen på ID-nummererte flydeler som et av to hovedargumenter for kronikkens påstand om at støttespillerne for det offisielle 9/11-narrativet minner mer om en sekt eller om tilhengere av en ny slags religion, en «9/11-tro», med sine egne dogmer og hellige fortellinger, enn om rasjonelle debattanter som støtter seg på den vitenskapelige metode.

Nyheten fra BBC her ikveld innvarsler med andre ord den første offentlige identifiseringen av noen flykomponent fra noen av de fire flyene som angivelig ble brukt under dette massive terrorangrepet.

Det burde gi noen hver noe å tenke på.

For det første: Du visste helt sikkert ikke om at det eksisterte et avvik fra alle andre flyhaverier der slike komponenter alltid i USA blir identifisert utfra ID-nummer og linket til den konkrete flighten. Det er liksom en sånn kunnskap bare 9/11-skeptikere har, og vi er jo maktkritiske, så oss kan du ikke høre på.

For det andre: Dette innebærer at det måtte gå nesten 12 år før noen slik komponent åpent og vitenskapelig ble linket til noen 9/11-flight. Hvorfor det, egentlig?

For det tredje: Tenker man seg at dette er troverdige opplysninger fra NYPD? Kan ikke NYPD og USAs myndigheter mer generelt, som en av de hovedmistenkte terrorgruppene bak angrepet, tenkes å ha plantet disse flykomponentene i løpet av disse 12 årene akkurat der de nå påstås å ha blitt funnet?

Siden jeg sendte en oversettelse av blasfemikronikken min til avisen New York Times, kan jeg ikke helt fri meg fra tanken om en årsakskjede her: De får en kronikk om mangelen på identifiserte flydeler tilsendt den 3. april 2013 — 11 år og nesten 7 måneder etter angrepet — og vips dukker det opp nettopp en slik ID-nummerert flykomponent knappe 21 dager senere.

Tenk litt på det. Først går det altså 4200 dager uten at en eneste av flydelene fra disse flightene finnes og knyttes via ID til flightene. Så havner min blasfemikronikk som påpeker *akkurat* dette i innboksen til New York Times-redaktørene, og deretter går det bare 21 dager til *nettopp* en slik flykomponent med ID oppdages, kilt fast mellom to bygninger på Manhattan. What are the odds?!

I 99,5% av de triste dagene siden myndighetenes, ifølge mange amerikanere, blodige angrep på egen befolkning finnes det ingen slike deler fra disse 4 flyene, men i løpet av den halve prosenten av denne endeløse rekken med traurige dager som følger etter oversendelsen av kronikken min, dukker forsyne meg nettopp en slik flydel opp!

Religiøse mennesker vil jo tro på et slikt mirakel, mens vi ateister og agnostikere vil fortsette å spørre hvorfor det måtte ta nesten 12 år å finne en eneste slik ID-nummerert flykomponent, når det angivelig var hele fire involverte fly i terroren, med hundretusener av ID-nummererte deler.

(PS: Som en sluttnote kan det anføres at mange andre mennesker allerede har etterlyst slike nummererte flydeler før jeg gjorde det i blasfemikronikken min. Ikke minst har pilotforeningen Pilots for 9/11 Truth nedlagt mye arbeid i nettopp dette. Det er derfor temmelig usannsynlig at nettopp min kronikk skulle avstedkomme en slik fornyet granskningsinteresse fra NYPDs side, godt over et tiår etter hendelsen. Likevel skal man aldri si aldri! Kanskje er det nå endelig blitt slik at NYPD tar ordre direkte fra Viddals penn?

Litt mer seriøst, er det eneste jeg kunne tenke meg som skulle kunne forklare at de skulle ta akkurat MIN etterlysning av slike flydeler mer alvorlig enn alle andres etterlysninger, det faktum at jeg på mange måter var ildsjelen bak det første større presseoppslaget noe sted i den vestlige verden — og det oppslaget som nevnes aller først i Wikipedia-artikkelen om dette — som stilte det skeptiske spørsmålet om hvorvidt 9/11 kunne være en såkalt innsidejobb. Dette skjedde den 4. juli 2006 — i underkant av 5 år etter terrorangrepet — på førstesiden til den norske utgaven av månedsavisen Le Monde diplomatique, med Truls Lie som redaktør og aviseier. Truls fikk senere så hatten passet av den franske hovedredaktøren i LMD, men det er en helt annen historie. Den får dere intervjue Truls selv om. Hvis det er interessant for dere, da. Det dreier seg jo bare om en norsk redaktør som er den første i verden til å trykke en førsteside i en anerkjent avis som stiller spørsmål ved det største terrorangrepet i verdenshistorien. Knapt nok mer interessant for leserne enn en utsatt kamp i Adeccoligaen, vil jeg tro...

Det KAN altså tenkes at jeg med min masing i innkurven til the New York Times kan ha poket NYPD til å «oppdage» en flykomponent fra landingshjulene til et av flyene som traff Twin Towers, nesten 12 år etter denne hendelsen, fordi man der i gården VET at jeg også maste i en årrekke på min sjef og redaktør Truls Lie om at han måtte gjøre noe på denne skeptiske granskningen av terrorangrepet. Med stort hell, får man vel nesten si, slik at det faktisk ble et banebrytende presseoppslag der, som på få timer etter at avisen var havnet i kioskhyllene ble oversatt til både fransk, tysk og engelsk av aktivister og idealister.

Jeg er fullt klar over at det kan virke selvopptatt å forestille seg at én enkelt skeptisk dude kan sette så store krefter i sving. Og sannsynligvis er det heller ikke sånn, egentlig. Men, som i eventyret, skulle det bare én liten ufordragelig drittunge til for å påpeke det åpenbare, slik at alle andre plutselig kunne se det: At keiseren spaserte rundt i gatene splitter naken.)

En dialog med et nysgjerrig menneske fikk meg igår til å formulere denne kortfattede fremstillingen av hva striden handler om, og hvorfor vi kjemper:

1. Vi har allerede straffet muslimene for 9/11 i 12 år nå, flere millioner muslimer er drept. Det var feil å drepe disse menneskene.
   
   
2. Jeg tror SS kan ha sprengt WTC7 for å legge skylden på muslimene. (SS = Secret Service.)
   
   
3. Folk som har et kjent navn som gjør at de jevnlig slipper til i massemediene, har i likhet med alle oss andre et ansvar for å snakke sant når vi opptrer i mediene, og ikke spre og forsterke ting som vi VET er løgn (og som fører til flere mord på muslimene). Selv når vi ikke får lov til å si sannheten, har vi et moralsk ansvar for ikke å styrke løgnene.
   
   
4. Det er flere grunner til at jeg ikke blir trodd enn at jeg av og til mangler kilder, linker og god nok sannsynliggjøring. Blant annet har en samlet NATO-presse (media i 28 NATO-land) i 12 år spredd én løgnaktig versjon om det jeg skriver om, og i tillegg har den samme NATO-pressen spredd hån og latterliggjørende historier om meg og alle andre som er skeptiske til 9/11-fortellingen fra de amerikanske myndighetene. Dette svekker nødvendigvis tilliten til det jeg sier allerede før folk har begynt å lese det.
   
   
5. For å oppnå en stans i det moderne holocaust (mot muslimene) må tilstrekkelig mange vanlige mennesker (sammen med eksperter og forskere) KREVE eller foreta en juridisk granskning som de mistenkte selv (politi og sikkerhetsstaten) av naturlige grunner ikke har LYST til å foreta.

Som viktige kommunikasjonsmidler forplikter både NSB og Sporveiene seg til å informere brukerne om togstans, forsinkelser og annet som oppstår. Men «Norges viktigste forum for samfunnsdebatt» gir null informasjon når et halvt års artikler forsvinner.

Når 3-4 måneder med artikler bare forsvinner fra «Norges viktigste forum for samfunnsdebatt» – som Dagsavisens Nye Meninger blomstrende kaller seg selv – gir de ikke fra seg noen informasjon til sine brukere, selv om de selvsagt har hver eneste brukers mailadresse, og bruker disse adressene daglig til å varsle oss om nye innlegg og kommentarer.

Nye Meninger opptrer slik sett som et svart hull, som heller ikke slipper ut noen informasjon. Og det er ikke bare ved angivelige tekniske feil Dagsavisen unnlater å informere brukerne sine, det samme er tilfelle ved sensur – eller moderering, som det heter på fint – av hele artikler eller av enkeltkommentarer. Da må man alltid selv ta initiativet til å få en forklaring. Og forklaringen man muligens får, hvis man er heldig, er bare ytterst sjelden av forklarende art. Det er med andre ord for de aller fleste fremdeles gåtefullt hvorfor noe de skrev ble slettet, selv etter den lange og tungvinte veien med å ta kontakt med redaksjonen og avvente svar, stille spørsmål ved dette svaret, lese reglementet som det alltid vagt henvises til, etc.

Jeg mener – og jeg tror jeg skulle ha en god del brukere av Nye Meninger med meg på dette – at en slik behandling av brukerne og bidragsyterne til «Norges viktigste forum for samfunnsdebatt» bærer bud om en grunnleggende mangel på respekt for disse skribentene.

Sagt på en annen måte, kan det virke som om Nye Meninger eksisterer for å være en vellønnet og mektig arbeidsplass for debattredaktør Stian Bromark, snarere enn et viktig forum i Norge for samfunnsdebatt. Nevnte Bromark er ofte vag, nedlatende og – nettopp – respektløs overfor oss som skriver på Nye Meninger.

Konstruktivt forslag: Jeg skriver ikke denne artikkelen i «Diskutér Nye meninger»-seksjonen bare for å kjefte og smelle og kritisere. Konstruktivt sett foreslår jeg at det utformes en «passasjergaranti» for Nye Meningers brukere, etter mønster av Sporveien og NSBs tilsvarende garantier for at den reisende skal få god og forståelig informasjon underveis eller på perrongen. Konkret at man får en mail/SMS med info hvis hele eller deler av systemet er nede, at man får vite de konkrete årsakene til at man er sensurert eller – enda mer ekstremt – utestengt fra dette viktige forumet for samfunnsdebatt.

Tar du utfordringen, Stian?

William Bennette, som i 2004 ble anklagd for å ha stjålet fem terrorskadde biler ved World Trade Center, arbeidet den 11. september 2001 for Secret Service, som leide lokaler i WTC7 til sitt største «field office» / feltkontor utenfor Det hvite hus.

I denne videoen fra innsiden av WTC7 før skyskraperen ble sprengt, kan man se Bennette iført Secret Service-vest og beskyttelsesmaske mot stråling og farlige substanser fra sprengningen av de to første WTC-skyskraperne.

William Bennette fra SS sier han har evakuert alle fra bygningen:

SS leide 9. og 10. etasje i WTC7-skyskraperen, og disse etasjene er innenfor den sonen fra 5. til 13. etasje som Handelsdepartementets kollapsutredere («NIST») i november 2008 hevder hadde den svikten som førte til skyskrapertoppens frie fall i 2,5 sekunder.

En naturfaglærer fra highschool – David Chandler – har i dialog med utrederne av WTC7-kollapsen korrigert feilen deres fra august 2008 – nesten 7 år etter kollapsen – der utrederne hevdet at skyskrapertoppen falt med konstant fart – altså at farten var den samme – i 2,5 sekunder, til det korrekte, som NIST i november 2008 innrømte var konstant akselerasjon i 2,5 sekunder. Hvilket betyr at farten er jevnt økende, fordi den fallende toppen faller fritt.

Under fremleggelsen av den preliminære rapporten om WTC7 fra august 2008 på hovedkvarteret til NIST – the National Institute of Standards and Technology – i Gaithersburg i Maryland, presiserte NIST at det ikke kunne være snakk om noe fritt fall, da dette (ganske riktig) ville bety at det ikke var noen struktur under fallet som øvet motstand og bremset toppen av bygningen, i og med at et bremset fall ikke er noe fritt fall.

I november 2008 er naturfaglæreren Chandlers påpekninger altså tatt inn i NIST-rapporten, slik at det nå endelig heter seg at skyskraperen falt fritt i deler av kollapsen, i sammenhengende 2,25 eller 2,5 sekunder, avhengig av hvor nøyaktig man ønsker å oppgi dette tidsrommet.

Konsekvensen av dette er dramatisk: Hvis WTC7 falt i fritt fall i 2,5 sekunder den 11. september, over lengden av 8 etasjer, må rundt 8 etasjer nærmere bakken nødvendigvis være sprengt vekk. Bare slik kan de yte null motstand for den fallende skyskrapertoppen på over 30 etasjer.

Videre ligger SS' egne kontorer akkurat midt i denne av NIST angitte sviktende sonen fra 5. til 13. etasje, hvilket gjør Secret Service til en brennhet kandidat for plassering av bombene, med 3 av de sprengte etasjene over seg og 4 nedenfor.

Biltyven William Bennette, som utformet forfalskede papirer for Secret Service-bilene han ga til moren og søsteren, klargjorde altså som sistemann i bygget WTC7 ved å evakuere alle. Var dette en del av forberedelsene for sprengning av skyskraperen?

Dersom Bennette og Secret Service var delaktig i sprengningen, forklarer det kanskje at både CNN og BBC ble varslet om den høyst ekstraordinære kollapsen – og faktisk rapporterte at skyskraperen hadde falt henholdsvis en time (CNN) og 23 minutter (BBC) før den faktisk kollapset. Og at Secret Service visste at president George W. Bush ikke var i fare for å bli angrepet av terroristene under det på forhånd annonserte skolebesøket hans i Florida.

Hvis Secret Service var delaktig, forklarer det kanskje også at ingen i regjeringen egentlig ønsket noen uavhengig granskning av terrorangrepet, og at det 3 år senere ble nedsatt en undersøkelseskommisjon med Henry Kissinger som kommisjonsleder.

Åkkesom vil nok biltyven og Secret Service-mannen William Bennette være en bra mann å starte med for en eventuell politietterforskning av denne grenen av det amerikanske politiet i forbindelse med terrorangrepene mot World Trade Center og Pentagon den 11. september 2001.

Da har jeg for første gang i min levetid – og vel etter over et år med angivelig e-bok-utlån fra Deichman – fått lov å laste ned etpar bøker fra biblioteket til lesing i ro og mak. Men kun på iPad, og ikke på smarttelefon, siden denne kjører Android.

Det første som er å si om Deichmans iPad-app er at det ikke står et pip om den på Deichman-forsiden. Der er det med andre ord business as usual og bare Gutenbergs papirbøker som gjelder. Tipset om at appen i det hele tatt eksisterer, kom fra en forfatterkollega på Google+. Det er for dårlig.

Det andre som er å si, er at jeg ikke får lov å se førstesiden, eller omslagsillustrasjonen, eller coveret eller hva du velger å kalle det, annet enn i disse ørsmå thumbnail-versjonene. Jeg øynet et lite håp da jeg fikk opp «Forbereder lesing for første gang»-meldingen, da var det rent faktisk en lavoppløselig dempet versjon i bakgrunnen der (se bildene nedenfor). Men nei. Da boken var ferdig lastet, var førstesiden helt vekke.

At denne forberedelsen «gjøres bare én gang» var heller ikke helt riktig, da det måtte gjøres to ganger, fordi appen av én eller annen grunn avsluttet og sendte meg tilbake til app-oversikten i iPad.

Vel inne i boken – som jeg betalte godt over 400 kr for i mai ifjor, også da uten å få noen førsteside for e-boken for alle disse pengene – var boksiden mer eller mindre den samme både i landskaps- og portrettvisning. Den lot meg altså ikke lese to sider samtidig i landskapsvisningen, som er det jeg har lært meg å foretrekke både i iBooks og i Kindle-appen for iPad.

Men Deichern er i alle fall igang! Og det er bra, for nå har vi ventet lenge. Svært lenge. På at dere skal få ut fingern.

Det er å håpe at Android-appen kommer ut snart (iPad-appen kom første gang i App Store 5. mars 2013), slik at man kan lese videre også de dagene man kun har med telefonen.

Utvalget var åkkesom latterlig lite, etter hva jeg kunne se. Bare én av de Fire Store forfatterne (Jensen, Lund, Nygårdshaug og Sæterbakken), og kun én bok av denne ene: Taushetens tårn.

Mange takk til +Stig Ove Voll for tipset på Google+!

Som å gå hjem landeveien i pissregn – om 9/11-«debatten»

Inntil videre består 9/11-dogmatikernes «argumenter» overveiende av hat og skjellsord mot 9/11-skeptikerne. Det er ytterst sjelden man ser noe som kan ligne på reelle argumenter, og enda sjeldnere at man får øye på noe som helst som kan trekke et skeptisk perspektiv i tvil.

Det er med andre ord som at diskusjonen er vunnet for 5-6 år siden, men at nasjonalsikkerhetsstaten har satt en propp i alle media outlets i hele NATO-omådet slik at dette ikke formidles til offentligheten.

Det er en nokså kjip måte å vinne en diskusjon på.

Som å gå hjem landeveien i pissregn fra Vikersund etter å ha vunnet VM i skiflyvning.

*

– La meg se, du begynte å interessere deg for disse spørsmålene nå i ettermiddag, sier du? Det tilsvarer at jeg snart er ferdig med 3. gym, mens du skal over fra barnehagen til småskolen. Og likevel er du faenmeg frekk nok til å snakke ned til meg og late som du har skjønt alt!

Vel, det første du trenger å få høre er at vi overhode ikke trenger deg. Vi trenger hverken navnet ditt, pengene dine, stemmen din eller noe som helst annet fra deg. Tvert imot er du en jævla byrde, med alt maset ditt og alle dine mangelfullt formulerte nybegynnerspørsmål. Du opptar tid og ressurser, og det vil kunne ta tiår å få deg til å forstå det samme som vi allerede forstår nå, så du er rent faktisk ikke noen høy prioritet for tiden. Det vi muligens kunne trengt, var tankene dine, men ikke hvilke som helst tanker, ikke barnehagetanker om at vi er dumme og at du har skjønt alt, men tanker som bringer våre resonnement videre, og som nok krever et modenhetsnivå som du har årevis med hardt arbeid igjen for å oppnå.

Du er med andre ord bare en liten snørrunge av en dritt, som selvsagt selvrettferdig lirer av deg at vi ikke er interessert i dine tanker, når dine tanker er snørrfølelser og bæsjebleier med 12 års utvikling igjen før de muligens begynner å bli litt interessante.

Det vi ser veldig klart i det ene landet etter det andre, er at enhver redaksjon som uavhengig og fritt fra ytre press setter seg ned og tar for seg saken, nærmest uten unntak ender opp med en støtte til de skeptiske synspunktene. Sannsynligvis fordi de er de eneste som har støtte i bevismaterialet og i allment erkjente vitenskapelige lover og prinsipper. Tilsvarende skjer det absolutt ingen fremskritt i de redaksjonene som er avhengige og utsatt for press ovenfra. Det slår aldri feil, og selv om vi nesten bare kan observere det utenfra, er det ikke så fryktelig vanskelig å tenke seg mekanismene bak.

La meg spørre deg, hvorfor tror du resultatene fra mosjonsløp, sjakkturneringer og fotballkamper havner på trykk i avisen? Hvorfor kaste bort tiden og spalteplassen på sånt småplukk? Selvsagt fordi det både er motiverende og interessant. Du får tiden din i avisen! Selvsagt pusher du deg litt ekstra da. På samme vis er det med den skeptiske bevegelsens fremskritt, bare med den selvsagte forskjell at disse tingene aldri havner i avisen, fordi man hverken ønsker å motivere eller tilfredsstille lesernes interesse for slike ting.

Slik var det i det minste i den analoge verden, den gamle verden der dinosaurmediene trampet rundt. Nå er det nye tider, og de unge bruker nesten utelukkende digitale medier, så håpet ligger selvfølgelig her, med de unge og alt dette nye. Dog er de sosiale mekanismene og maktlogikken overraskende identiske med den gamle tidens.

La meg ta et eksempel. Det var fx ikke mangelen på digitale medier som gjorde at rapporten om den tredje skyskraperen som falt fikk lov å komme ut med sin avsløring av bygningens kollaps i fritt fall i 2,5 sekunder uten at dette umiddelbart førte til politietterforskning av sprengningen av WTC7 som del av terrorangrepene den 11. september. Det var massivt med sosiale medier som fokuserte på dette, altså må forklaringen på den manglende politietterforskningen da rapporten kom i november 2008 søkes på annet hold.

Da rapporten fra Handelsdepartementet kom like før jul i 2008, og parallelt med presidentvalget i USA, var det med en fysisk sett umulig forklaring på årsaken til det frie fallet. Det var svekket stål etter brannene i etasjene og bøyde stålbjelker, altsammen ting som umulig kan gi et fritt fall i 2,5 sekunder. Et fritt fall i 2,5 sekunder betyr at toppen av tårnet faller med en fart som øker like raskt som om det var lufttomt rom den falt gjennom. Det er selve definisjonen av fritt fall. Fritt fall tillater ikke vaklende stålbjelker eller noe som helst annet enn luft, og knapt nok det.

Her har vi altså åpenbart med en løgn å gjøre fra Handelsdepartementets side. Denne løgnen kan tenkes å utgjøre forklaringen på at NYPD ikke etterforsket sprengningen umiddelbart, det er ikke utenkelig, sammen med treneringen i godt over 7 år fra Handelsdepartementets side: I november 2008 sto det allerede en ny WTC7-skyskraper – den hadde vært ferdig i 2,5 år – på tomten der den gamle ble sprengt 11. september. Slik sett var det jo ikke akkurat noen crime scene å etterforske.

Likevel vet vi at sikkerhetsstaten i USA består av mer en smultringgumlende NYPD- og FBI-konstabler, og at det fins organer med analytikere som ikke er fullstendig mentalblokkert, og som nettopp derfor besitter disse posisjonene. De trenger ikke vente på noen politianmeldelse av noen sprengning, eller knapt nok engang på noen åpenbart forfalsket og vitenskapelig sett uverdig kollapsrapport fra Handelsdepartementet. Vi snakker om nasjonalsikkerhetsstaten – helt sikkert et vanskelig ord for deg – som er den delen av den amerikanske staten som driver med nasjonalsikkerhet. Derav navnet.

Innad i nasjonalsikkerhetsstaten vet man allerede før midnatt den 11. september at WTC7 er sprengt, den saken er klar. USAs forsvarsbudsjett i 2001 var på 300 milliarder dollar, mens budsjettet var godt over det dobbelte da rapporten fra Handelsdepartementet ble utgitt i 2008. Organer som CIA, DIA, NSA etc har nok av penger og dyktige medarbeidere som skjønner hva som foregår i landets største by under en gigantisk terroraksjon som 9/11. Det vi også vet, er at den samme nasjonalsikkerhetsstaten siden 2001 ikke har gått ut med noen annen forklaring på WTC7-kollapsen enn sinte arabere og konsekvensene av deres angrep på Tvillingtårnene.

Stilltiende støtter de da altså også Handelsdepartementets forklaring med de bøyde og svekkede stålbjelkene som plutselig ble til lufttomt rom, uten at noen sprengning var involvert. NS-staten støtter her altså en løgnaktig forklaring, og spørsmålet melder seg da automatisk om hvorfor de støtter en slik forklaring. Et hint kan kanskje ligge i de langt mer enn doblede budsjettene både NS-staten og Forsvaret har kranglet seg til i kjølvannet av 9/11? Noen må jo forsvare USA mot de sinte araberne!

Her nærmer vi oss også årsaken til at du labber rundt og tror de greiene du tror på. Over hele NATO-området – de 28 landene som offisielt er medlem av Atlanterhavstraktaten – har vi slike parallelle nasjonalsikkerhetsstater, og den amerikanske NS-staten er selvsagt den dirigerende makt for disse. Om vi nå tenker oss at NS-staten først greide å få TV-bildene av WTC7-kollapsen ut av reprisesendingene allerede fra dag 2, slik at nesten ingen mennesker selv 12 år senere har fått med seg at det raste sammen 3 skyskrapere denne dagen, og ikke bare de to Tvillingtårnene, og dernest fikk til det kunststykket å få utsatt WTC7-kollapsrapporten med over 7 år, er det ikke da tenkelig at den mektigste delen av den amerikanske staten gjennom sitt nettverk av NS-stater i 28 land også greide å holde de viktigste massemediene fra å reise spørsmålet om sprengning på noen seriøs, vitenskapelig måte? Den mest etablerte delen av staten i de mest etablerte landene i verden er meget etablert, for å si det sånn. Etablissementet kan slik sett få til underverker, inkludert det å skru av lyset for en av vårt århundres desidert verste politiske skandaler.

Der ligger trolig også forklaringen på at Klassekampen er en mørkerød sosialistisk avis som er pisseredd for å kritisere USA i denne saken. Går de over streken er det ut av etablissementet, farvel til løssalg i Narvesenkioskene og tilbake til gater og torg med manuelle selgere.

Så sånn er det med de etablerte dinosaurmediene, der er det NATO og NS-staten som råder grunnen. Så må du jo gjerne spørre deg hvorfor NATO og deres nasjonalsikkerhetsstater hegner så flittig om det som skjedde i New York denne dagen, og hvorfor de heller ikke ønsket seg noen undersøkelse av Tvillingtårnenes kollaps, hvorfor det rent faktisk aldri er kommet noen undersøkelsesrapport som tar for seg Tvillingtårnenes kollaps, samt ikke minst hvorfor det enda ikke har vært noen uavhengig granskning av hverken 9/11 i New York, 7/7 i London eller 22/7 i Oslo og på Utøya.

Det spørsmålet blåser vel i vinden, som dikteren sa.

Mitt hittil ubesvarte kongebrev av 20.02.08.

Hans majestet Norges konge
Slottet
Oslo
Kopi: HKH Kronprins Håkon

Anmodning om benådning

11. september 2001 endret USAs utenriks- og innenrikspolitikk, men også den norske utenrikspolitikken og innenrikspolitikken ble endret som følge av angrepene på amerikansk jord. Med så store konsekvenser for verden – vet vi hvem som sto bak og hvorfor angrepene ble gjennomført?

Som nordmann er jeg født og oppvokst i Norge, med norsk skolegang og kulturbakgrunn. Noe har jeg fått i gave ved fødselen – som mine observasjonsevner og mine analytiske ferdigheter. Men det aller meste er vanlig norsk pro-demokratisk og fredselskende ballast, som mer eller mindre alle nordmenn deler.

Min bakgrunn og mine ferdigheter gjorde meg skeptisk til den offisielle forklaringen av angrepene allerede mot slutten av september 2001. Jeg var da også nyutdannet hovedfagskandidat i bibliotek- og informasjonsvitenskap, så mine evner til orientering i informasjonsjungelen bidro i ikke rent liten grad til min skepsis til fortellingen.

Som allmennkringkaster og lisenskanal er NRK forpliktet til å formidle et mangfold av uttrykk, ytringer og synsvinkler, ikke minst på samfunnet og de store verdensbegivenhetene. Allerede høsten 2001 ble det klart at kanalen på ingen måte var villig til å ivareta disse demokratiske forpliktelsene. Og nå, 7 ½ år senere, er det like klart at kanalen overhode ikke har tenkt å slippe til alternative ytringer og synsvinkler knyttet til angrepet den 11. september 2001 – i demokratiets navn.

Med min nevnte bakgrunn fra den norske kulturkretsen, mener jeg demokratiet fordrer en åpen og fri debatt gjennom mediene, for uten den vil demokratiet sykne til og visne hen. Med langt over hundre millioner 11. september-skeptikere i USA selv, er det en selvfølge at en allmennkringkaster som NRK må slippe til professorer, ingeniører, arkitekter, forfattere og andre, som mener en så skjellsettende begivenhet må etterforskes. Det er ikke tilstrekkelig at presidenten holder taler om hvem som sto bak – med 3000 drepte amerikanere skulle dette massemordet selvsagt for lenge siden vært etterforsket av uavhengige og ikke-politiske instanser.

Selv er jeg strengt tatt en sterk tilhenger av allmennkringkastning og lisensfinansiert fjernsyn. Men med en så konkret og åpenbart anti-demokratisk linje – og med et så sterkt anti-arabisk pro-krig-driv – som NRK har slått inn på siden 11. september, fant jeg det etisk og moralsk forkastelig å skulle bidra økonomisk til denne kanalens utsendelser. Slik sluttet jeg å betale lisens vinteren 2001–2002. Kanalen er flere ganger orientert om dette, samt om at det skjer av overbevisningsgrunner.

Hver gang har kanalen svart knapt: Alle med mottager må betale. Jeg har idag ikke TV-mottager, og apparatet jeg kjøpte for konfirmasjonspengene som dataskjerm, er også det første, eneste og siste TV-apparatet mitt.

Jeg mener det er grusomt og forferdelig at NRK lyver om massedrapene i USA for 7 år siden (og om drapene på T-banen i London i 2005). Det volder meg stor sorg at det er kommet til dette i det fantastiske, demokratiske norske samfunnet jeg vokste opp i.

Jeg gremmer meg hver gang våre medier og politikere bruker hendelsene i USA som påskudd for å krenke norske og utenlandske borgeres menneske- og borgerrettigheter, og jeg blir nedstemt hver gang de samme uoppklarte terrorhandlingene brukes for å skjære dype kutt i rettssikkerheten til borgere hertillands.

Kanalen som stilltiende støtter alt dette – og/eller er med og bidrar til det – til selve parteringen og demonteringen av demokratiet og rettsprinsippene i Kongeriket Norge – krever nå inn lisens fra meg for hele denne perioden, og de har ovenikjøpet langt mer enn doblet beløpet de hevder jeg «skylder» dem, ved grådige renter og gebyrer.

Etter lengre tids nedstemthet og vemmelse over den retning mediene og samfunnet har tatt, er jeg endelig kommet tilbake i full jobb. Det føles ekstra urettferdig at jeg skal måtte gi NRK tyve tusen kroner av de første pengene jeg tjener i full jobb siden 2001 – da NRK ikke har gjort jobben sin for demokratiet og samfunnet, og jeg bare har fulgt min etiske og moralske overbevisning når det gjelder å finansiere et så bredt og storstilt angrep på demokratiet vårt.

Jeg ber derfor Kongen om benådning i forhold til etterbetaling av NRK-avgiften.

Selve fjernsynsapparatet – Commodore 64-skjermen fra midten av 1980-tallet – er som sagt levert til gjenvinning, og faren for gjentagelse er absolutt minimal, etter at jeg med egne øyne har sett hvordan fjernsynsmediet kan misbrukes i samfunnets og demokratiets disfavør.

NB! Jeg ber vel å merke ikke Kongen om å ta stilling til de nevnte hendelsene på Manhattan og på undergrunnsbanen i London – vårt nabolands vakre hovedstad. Min anmodning om benådning motiveres av at jeg har fulgt mitt demokratiske sinnelag og min etiske og moralske overbevisning i spørsmålet om å finansiere NRKs ensidige desinformasjon knyttet til terrorangrep i Vesten.

Kongen har etter det jeg kan se lovhjemmel for å la slike særlige grunner i helt spesielle situasjoner frita enkeltindivider fra kravet om betaling av NRK-lisens.

Med kjærlig hilsen

Torstein Viddal

Oslo