ANNONSE

30-06-2016

Vi har gjort leksa vår!

I bystyrebehandlinga av Læringsløp Drammen 21/6 var det noen partier som ikke hadde gjort leksa si. Det var ikke SV, slik leder av komité for oppvekst og utdanning hevdet i møtet. Hvis komitélederen hadde fulgt med i timen, hadde hun kanskje fått med seg at SV hadde lest planen så nøye at vi klarte å forholde oss kritiske til teksten, noe som kjennetegner leseforståelse på høyt nivå. SV ønsket å få en debatt om planen fordi vi mener at den legger opp til å gjøre barnehagen likere skolen.

Vi mener at planen utelukkende ser på barnehagen som et instrument for utviklingen av skoleklare barn. Leken, som er noe av det viktigste i barns liv, er redusert til en metode for å lære det som er av betydning for skolefaglig mestring. I planen er den gode barndommen her og nå underordnet et perspektiv på barn som en investering for framtida. SV mener at lekens verdi skal ivaretas i barnehagen, fordi en snever oppmerksomhet på læring forstyrrer barns naturlige utvikling.

Barnehagen skal være noe annet enn skole. Dette ble også slått fast i Stortinget da de behandlet Meld.St.19: Tid for lek og læring, og forslaget om endringer i barnehageloven (Prop. 33 L).  Resultatet ble at Stortinget gikk imot mer omfattende dokumentasjon av barnehagebarn og etablering av en språknorm for femåringer. Vedtaka som ble gjort gir føringer til det videre arbeidet med en ny rammeplan for barnehagene som er ventet ferdig i 2017.

SV mener derfor at det er uheldig at Drammen har vedtatt en plan som strider mot dette. Vi har også kritisert planen for å stride mot den gjeldende rammeplanen som er en forskrift til barnehageloven og det viktigste styringsverktøyet for barnehagene.

Det er fire ting vi reagerer spesielt på:

1) I planen står det at resultat fra språkkartlegging skal være en prestasjonsindikator. Vi mener dette ikke kan tolkes på annen måte enn språkkartlegging av alle barn. Dette strider både mot gjeldende rammeplan og Stortingsflertallets vedtak som påpeker at mer dokumentasjon, kartlegging og måling av enkeltbarn ikke hører hjemme i barnehagen. Obligatorisk språkkartlegging kommer også på kant med vedtaket om å gå imot en språknorm.

2) Et resultat av vår tolkning i punkt en får også som konsekvens at TRAS gjøres obligatorisk. Å pålegge barnehagene å bruke ett bestemt kartleggingsverktøy i arbeidet med språk, er i strid med den metodefriheten som ligger nedfelt i den gjeldende rammeplanen. Dette blir videreført etter Stortingets vedtak i behandlinga av endringer i barnehageloven.

3) I læringsløpet står det at «Et lokalt arbeid med ramme- og læreplan skal sikre gode overganger i hele læringsløpet og at det planlegges for læring, ikke aktivitet», og i mål- og tiltaksskjemaene kan vi lese om kompetansebeskrivelser for barnehagene. Dette kan ikke forstås som noe annet enn at kommunen vil innføre individuelle ferdighetsmål i barnehagen, noe som er i strid med rammeplanens intensjoner. Etter alt å dømme videreføres dette i den nye rammeplanen når vi i referatet fra Stortingsdebatten om endringer i barnehageloven kan lese at «Ein samla komité ønskjer ikkje at det i arbeidet med ny rammeplan skal utviklast definerte normer for barns utvikling knytt til alder eller utviklingsstadium».

4) Kartlegging skal alltid begrunnes med at det er nødvendig for det enkelte barns beste, ikke fordi administrasjonen trenger informasjon om barnehagene. Enkeltbarns ferdigheter skal ikke brukes til å måle kvaliteten på barnehagene. Derfor er vi sterkt imot at TRAS-resultater skal brukes som prestasjonsindikator i kommunens målstyringssystem. Vi får støtte fra utviklerne av verktøyet i et svar på en mailhenvendelse: «Det er svært uheldig dersom TRAS brukes som en prestasjonsindikator og sidestilles med resultatene fra nasjonale prøver. Dette er ikke intensjonen med TRAS».

Vi mener at vi har gjort en rimelig tolkning av planen og at dette strider mot stortingsflertallets vedtak for barnehage og gjeldende rammeplan. Flere partier sa det motsatte i bystyresalen, men vi venter fortsatt på en begrunnelse for denne påstanden.

Hvordan ville SVs kvalitetsplan for barnehage sett ut? En barnehage som skal oppfylle barnehagens samfunnsmandat må ha nok voksne med god kompetanse. Derfor kan vi ikke snakke om kvalitet i barnehagen uten å diskutere bemanning og økt pedagogtetthet. Vi vil ha en barnehage med mange nok voksne og flere barnehagelærere som gis tillit til å gjøre det de er best til, nemlig fremragende pedagogisk arbeid med barn. Vi får ikke godt språkarbeid i barnehagene ved å innføre standarder og rapporteringsrutiner.  Godt språkarbeid finner vi i leken, i lesestunden og ikke minst i den gode samtalen der ulike kunnskaper, erfaringer, meninger og følelser gjør det mulig å komme fram til en felles forståelse.

Innlegget er skrevet sammen med bystyrerepresentantene til SV i Drammen, Lene Aure Hansen og Sadi Emeci og sto på trykk i Dagsavisen Fremtiden 28. juni 2016.


Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!